«Det finns så mange kvinner, og så alt for liten tid», synger Jan Eggum i en ironisk sang.
Av en eller annen grunn tenkte jeg på den sangen i går. Igjen var jeg på et arrangement i moskeen jeg henger i. Og som vanlig: En klar majoritet av de som kom dit var kvinner. Med hijab, uten hijab, eldre, yngre. Noen menn også. Men ikke mange. Og en av de yngre jentene sa det til meg, ironisk:
– Så islam undertrykker kvinner, liksom? Bare se her! Vi er jo nesten bare kvinner som henger her! Skulle vi liksom støtte så mye opp en religion som undertrykker oss?
Dette fenomenet – at de religiøse aktivitetene tiltrekker kvinner mer enn menn – er noe jeg kjenner igjen fra min egen kristne oppvekst. Kirker, bedehus, menigheter – de fylles opp av kvinnene. (slik sett er det et lite mirakel at jeg klarte å komme meg gjennom stort sett hele tenåringstiden i de kristne miljøene uten å få kjæreste . men det var en degresjon 😉
Og denne jenta fortsatte.
– Problemet er ikke islam i seg selv, men kulturen i en del muslimske miljøer. Det er ikke tvil om at den kan være kvinneundertrykkende.
Om jeg skal gjøre en personlig tolkning blir det slik: Mange muslimske jenter i Norge lever i miljøer som i større eller mindre grad hindrer dem i å utfolde seg i like stor grad som menn. Dette er en generalisering, selvfølgelig, og slikt sett noe man skal passe seg for. Men det er nok noe i det. Og faktisk: I denne kulturen blir moskeen et frirom, der jenter får lov til å engasjere seg og være med. Der kan de få innflytelse og makt. Og slik fungerer den kanskje som en arena for kvinnefrigjøring? Kanskje. Hva tror dere?
———————————
Oppdatering: Et spørsmål til dere som kan dette med blogg (og/eller wordpress). Hvordan får man til automatisk «pinging» av bloggene sine? Jeg har prøvd å melde meg inn på blogg-tjenester, og der får jeg bare utdelt en kode jeg skal legge inn i «bloggmalen» så skal det visstnok gå av seg selv. Hva er en bloggmal? Hvor finner jeg den? Hva gjør jeg? Hjelp! 😉
Muslimprosjektet 
desember 13, 2009, kl. 17:58 |
Man kan jo utvilsomt gjenkjenne fenomenet fra ymse kristne kretser, hvor kvinner ofte er i overtall. Om årsaken til kvinnedominansen er den samme i kirken som moskèene stiller jeg meg tvilende til, men kvinners kakling tror jeg er en universell regel 🙂
desember 13, 2009, kl. 21:40 |
Karl-Johan, som erklært feminist protesterer jeg mot kakle-tendensen her! 😉
Forøvrig er det et spennende spørsmål om årsaken til kvinnedominansen er den samme. Du har nok rett i at det er mange forskjeller. Men jeg lurer på om kvinner jevnt over er mer religiøse enn menn?
desember 15, 2009, kl. 10:04 |
Hei muslimprosjekt.
Jeg kunne tenkt meg å intervjue deg om prosjektet ditt for Fritanke.no. Fant ikke kontaktinfo noe annet sted, så jeg prøver meg her.
Hvis du er interessert, ta kontakt med meg på tlf. 48277219 eller gran@human.no.
Vennlig hilsen
Even Gran
desember 15, 2009, kl. 19:21 |
At kvinner er mere religøse enn menn går igjen i alt jeg har sett av statistikk, men hadde kanskje ikke ventet den samme tendensen i moskeen. Nå er det nok uansett forskjell på hvor kommer fra, men i Levekårsundersøkelsen 2005/2006 som kom ut i 2008 http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/rapp_200805.pdf så var fortsatt menn i betydlig flertall. Jeg har inntrykket av at der menn har vært mest aktive har dette kanskje mest med den sosiale betydningen av moskeen. Der kjønnsgapet er lite eller omvendt (som Iran) er også moské-besøkene sjeldne hos begge kjønn. Se aktuell graf her: http://farm3.static.flickr.com/2244/2250413083_855f962fd0_o.png
Når de sier at dette beviser at de ikke undertrykkes av religionen, så mener jeg at dette er en vanskelig påstand. Det man gjerne ser i maskuline samfunn, både i Norge og enda mer sikkert i Midtøsten er at det er én standard for kvinner og én for menn. Det vi alle kjenner igjen er at norske kvinner forventes å ha mindre aktiv seksuell omgang enn menn, for ikke å bli stemplet som «horer». Dvs. at selv om menn kan gjøre hva vi vil, så gjelder ikke det samme for kvinner. Det er i alle fall en mental sperre der. Det samme gjelder nokså sikkert også muslimer, der menn godt kan leve livet (når de er unge i alle fall) mens kvinner forventes å være dydige. Dette innebærer nok sikkert også besøk i moskeen.
Så når kvinnene sier at de ikke blir undertrykte av Islam, så mener jeg at det ikke er noe vi kan lese ut av besøksstatistikken. Det er korrespondansen mellom religion og undertrykkelse som gir oss svarene her, og hvis man ser at undertrykkende religiøse regler historisk kommer før undertrykkende kulturelle normer, så kan man ikke med ett frikjenne religionen basert på at kvinner er mest aktive. Jeg tror f.eks. ikke Ottar blir imponerte over at de fleste pornomodeller er kvinner.
At man forsøker å gjøre et skille mellom kultur og religion blir også feil. Religion er per definisjon en form for kultur og har også vært med på å forme annen kultur generelt siden den ble til. Hvis det ikke var tilfellet ville det ikke vært en religion, men en liten sekt.
Det som jeg derimot synes er viktig med all slik kjønnsstatistikk er at det viser veldig klart at nøkkelen til forandring ligger hos kvinner selv.
desember 15, 2009, kl. 22:21 |
Hei Strappado, takk for interessant kommentar!
Veldig kort: Jeg er enig med deg i at man ikke kan gjøre et absolutt skille mellom religion og kultur. Men religioner er alltid i forandring. Det er ikke sånn at «one size fits all» – at all religion alltid og til alle tider er undertrykkende (frigjørende). Religion kan ta tusen former. Og for mange muslimer er det viktig å gjøre et skille mellom «religion» og «kultur», nettopp for å kunne få til forandringer i kulturen sin.
Dernest må jeg være partykiller og komme med noen vitenskapsteoretiske betraktninger: For det første kan du ikke slutte fra størrelser på makronivå – eventuelle korrelasjoner mellom religion og undertrykkende normer – og fenomener på mikronivået, som erfaringene til muslimske kvinner i Norge i dag. For det andre så er det grunnleggende at «correlation doesn’t imply causation». Det vil si: Selv om religion og undertrykkende normer opptrer sammen eller etter hverandre, trenger det ikke bety at det ene skyldes det andre. Det er mer sannsynlig at både sterk religiøsitet og undertrykkende normer begge forekommer i stor grad i tradisjonelle samfunn, men i mindre grad i moderne samfunn.
Ok, nok nerding for i kveld 😉
februar 1, 2010, kl. 18:28 |
Hva man oppfatter som kvinneundertrykkende, kommer i mange tilfeller an på hva man er vant til og hvilket miljø man er oppvokst i.
Personlig så mener jeg at islam er kvinneundertrykkende, og det er flere grunner til det. Kvinner styres av menn hele livet, enten det er fedre, ektemann eller brødre. De som mener at islam ikke er kvinneundertrykkende, bruker ofte argumentet med at kvinner har et krav på å bli forsørget, av de overnevnte gruppene. Den som råder over pengesekken har også bestemmelsesrett, derfor ser jeg ser jeg ikke det som et gode at kvinnene blir forsørget, heller et midlet til makt. Jeg er oppdratt til å klare meg selv, og i troen på at jeg er like mye verdt som en mann, hvorfor skal jeg finne meg i å bli styrt av en mann kun i kraft av at han er mann?
Jeg vil anta at de fleste av oss har hatt en og annen diskusjon med foreldrene våre, som har medført at deres ord er lov. Foreldre styrer pengesekken, og har derfor det siste ordet, uansett hvor urettferdig det kan føles til tider. Det samme skjer i et ekteskap når mannen er den som bestemmer over familien og pengene. Hvorfor skulle jeg finne meg i å bli behandlet som et barn når jeg trossalt er voksen? Jeg er klar over at mange muslimske menn behandler konene sine som «likemenn», og i mange tilfeller gir dem bestemmelsesretten over familien og pengene, men etter min oppfatningen er dette på tross av islam, og ikke pga islam.
Kvinner har heller ikke like rettigheter når det kommer til skilsmisse, så vidt jeg vet har hun ingen rettigheter i det hele tatt,utenom å få skilsmisse i retten, om dette ikke er spesifisert i ekteskapskontrakten. Mens en mann kan si «jeg skilles» 3 ganger. Hvor skal kvinner måtte kontraktfeste rettigheter enhver mann har som en selvfølgelig rett?
En manns vitnemål er verdt det samme som 2 kvinner. Etter det jeg har forstått gjelder det spesifikke saker, som f.eks økonomiske avtaler. «tilkall to mannlige vitner, eller en mann og to kvinner, av slike som dere kan godta som vitner, slik at hvis en av kvinnene skulle huske feil, så kan den andre påminne henne»(sura 2.282). Å mene at det må være to kvinner, i tilfelle den ene ikke husker, oppfatter jeg som ganske nedlatende. Har kvinner dårligere hukommenlse enn menn? Neppe.
Kvinner rett til arv er halvparten av mannen. Jeg kjenner argumentene for hvorfor, men jeg finner det ikke mer rettferdig av den grunn. Igjen, hvorfor skal ikke en kvinne få like mye, og få styre sine egne penger, istedenfor å bli forsørget av en mann. En kvinne er da i stand til å forvalte sine egne penger, og trenger derfor ikke en mann til å ta var på pengesekken for henne.
«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem, og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyer, – stor.» Koranen 4:38
Nå er det mange som påstår at overstående vers ikke er en tillatelse til å slå sin kone. Men den gir helt klart en mann rettigheter til å irettesette sin kone, igjen, å behandle henne som et barn, ikke en likeverdig partner.
Kvinner har også fått ansvaret for å ikke friste menn til å begå synd, når det kommer til det sexuelle. Jeg er klar over at det også finnes kleskoder for menn. Om det er menn som er den svake og er problemet, hvorfor er det kvinnene som har fått ansvaret? Dvs, de muslimske mennene, ikke-muslimske menn ser ikke ut til å ha problemer med å se en hårlokk eller en bar legg..
Hvorfor muslimske kvinner ikke selv oppfatter det som kvinnerundertrykkende? Å finne en muslimsk kvinne, eller mann for den saks skyld, som kritiserer innholdet i koranene, kommer du ikke til å finne, uansett hvor godt du leter. Det å kritiserer guds ord, er å sette seg selv ved siden av, eller over gud, Etter det jeg har forstått, så kalles det shirk, og er så vidt jeg vet den eneste synden det ikke finnes tilgivelse for. Da velger de heller å kritisere tolkningene og innblanding av kultur. De som har reell religionsfrihet, og kan velge bort islam, gjør i mange tilfeller det. http://www.humanisten.se/lasartikel.php?id=89
Ingen av muslimene jeg har snakket med har noen gang kritisert guds ord, isteden, om de har valget, velger de bare å «omgå» det på et vis. F.eks er man uenig i at mannen har det siste ordet, så velger man å gifte seg med en muslim som har et mer likestilt syn på ekteskapet.
Hvorfor velger kvinner å konvertere til islam om islam er kvinneundertrykkende? Jeg og en venninne diskutere akkurat dette for en tid tilbake siden. Etter hennes oppfatning er det 3 hovedgrunner til at kvinner konverterer.
Kvinner som har vokst opp med manglende regler, og savnet av en farsfigur. Islam har klare regler for det meste, derfor føles det betryggende for disse å endelig få klare regler å forholde seg til.
Noen kvinner ønsker ikke, og kan ikke ta egne avgjørelser, ved å konvertere til islam slipper man dette. Reglene er klare på forhånd, og man trenger ikke ta mange valg, bare lese koranene, eller spørre noen som kjenner den. Alt fra hva man skal spise til hvordan man rengjør seg selv nedentil etter et dobesøk er regulert.
Den 3dje gruppen er kvinner som mangler tilhørighet, i islam finner man det «gode» søsterskapet og fellesskapet mange mangler. At man får med en del plikter og regler på kjøpet, er en pris mange er villige til å betale for fellesskapet. Det samme gjelder for menn, i følge en artikkel i «Vi menn» for noen år siden(ikke på nett), om ekstreme mannlige konvertiter i Tyskland. Undersøkelser viste at dette var gutter som manglet tilhørighet til fellesskapet. Dette fant de i islam/moskeene. Tidligere ble disse guttene medlem i nynazistmiljøet, nå blir de muslimer.
Uten sammenligning forøvrig, det er en kjent sak at menn som sitter inne for drap, og med livstidsdommer, mottar tonnevis med frierbrev fra damer. Mange kvinner velger altså å skrive brev til slike menn, men det er vel ikke noen du ville anbefalt for dine venninner?