Etter at jeg begynte med dette prosjektet har jeg fått avkreftet mange fordommer om muslimer. Men noen fordommer har jeg også fått bekreftet… Vel, om ikke bekreftet 100%, så har jeg i hvert fall sett at det er et visst grunnlag for dem.
Blant annet har jeg sett at det faktisk gjelder forskjellige regler for gutter og jenter i mange minoritetsmiljøer – og ofte da miljøer som er dominert av muslimer. Gutter får lov til mange ting som jentene ikke får lov til. Mange av jentene jeg har snakket med er ikke så happy for det.
Men jeg har oppdaget en ting som virkelig har overrasket meg: Det er en utbredt oppfatning at de gutta som er aktivt praktiserende muslimer er MER åpne og liberale overfor hva jenter får lov til enn de ikke-praktiserende gutta. Det hørte jeg senest for et par dager siden, da jeg traff en ung pakistansk jente:
– Altså, det er de ikke-religiøse gutta som er verst. De skal gjerne ut for å feste og treffe norske jenter, samtidig som de prøver å kontrollere søstrene sine, sa hun.
Mens de som var aktivt praktiserende muslimer var annerledes.
– De er mest opptatt av sin egen moral, og hvordan de selv kan være gode muslimer. De er strengere overfor seg selv og mindre strenge overfor andre, sa hun.
Og DETTE brøt virkelig med hva jeg trodde før jeg begynte å jobbe med dette: Som en relativt sekulær nordmann som hadde lest mye i media om islam og kvinner, ville jeg nok heller trodd at de mest religiøse var mer kvinneundertrykkende enn de ikke-religiøse. Men i følge mange av de jeg har pratet med er det altså helt omvendt.
Noen av dere lesere som har erfaringer med dette? 🙂
januar 16, 2010, kl. 11:54 |
Oh Yeah! Jeg var gift md en «sånn»…. Jeg tror aldri jeg ville opplevd de tingene jeg opplevde med ham, om han var en praktiserende muslim… seriøst, du aner ikke hvor mange ganger jeg lå våken om natten og ønsket han bare skulle begynne å praktisere islam igjen.
-men, det kan selvsagt være at det er ett personlighetstrekk hos ham…isåfall det samme personlighetstrekket som gjorde at han sluttet å praktisere i utgangspunktet. Hans personlige historie kan selvsagt også ha mye å si, men i teorien burde da også søsteren ha de samme problemene, hvilket hun ikke har.
januar 16, 2010, kl. 12:17 |
Takk for det, spennende å høre Murmeluppa 😀
januar 16, 2010, kl. 16:22 |
JA! dette er faktisk veldig veldig sant!
januar 17, 2010, kl. 09:54 |
Praktiserende muslimer som har kunnskap om sin religion, skiller ut ukultur og dårlige personlige egenskaper som strider imot Islam, og kan argumentere mot dette med Koranen og Sunnah.
Det er mange ekspempler på at feks pakinorske gjenfinner sin barnereligion, og lærer opp sine foreldre masha Allah, som tar kveletak på tradisjon, syn og oppførsel som feilslått er blitt antatt å ha grobunn i religionen. Jeg har flere bekjente i blandingsekteskap som møter problemer i storfamiliene fordi de tror de vet best, som er marokanere/pakistanske/malaysiere: men når de blir konfrontert med Koranen og Sunnah må de bare legge seg flate. Den eneste måten å gjøre Islam ren på, er økt kunnskap. Så er det dette med flere tolkninger; Det blir flere tolkninger når mennesker insisterer på å forme religionen etter egne ønsker og begjær, noe vi advares mot i Koranen.
januar 21, 2010, kl. 15:07 |
«Praktiserende muslimer som har kunnskap om sin religion, skiller ut ukultur og dårlige personlige egenskaper som strider imot Islam,»
Ja, det blir ikke store jobben….
januar 20, 2010, kl. 21:44 |
Et lite eksempel:
En mekaniker sverger til en bok når han skal jobbe.
En annen har et dusin bøker…hvem er det mest sansynelig har størst sjanse for å finne feilen og rette den opp?
Hvem av de to er mest åpen for andre og nye tanker og ideer?
Å høre på religiøse som tror akkurat DE har svaret og at alle andre tar feil er og blir helt meningsløst!
januar 20, 2010, kl. 21:45 |
Jeg er etnisk norsk og har ALDRI hørt om noen i min krets som oppfører seg på denne måten! Men jeg har hørt om religiøse som gjør det…
februar 25, 2010, kl. 19:35 |
Kan du finne prakitserende muslimske jenter i tenårene: JA
men kan man finne praktiserende muslimske gutter: veldig sjeldent.
saken er at de fleste gutter som tilfeldigvis ble født muslimer, bryr seg lite om ISLAM i tenårene og opp mot 20årene, de vil som oftest feste, drikke, ha kjærester osv…
Jeg vet at de ikke representerer ISLAM, men dette er et mønster som går igjen og igjen! hvorfor er disse guttene sånn? Jeg tror at foreldrene ikke lærer dem islam, de fokuser for mye på JENTENE! Så hvorfor tar ingen opp dette problemet?
mitt inntrykk som en muslimsk tenåring er at vekten blir alltid lagt rundt om kvinnene «hva vi gjør feil osv.» jeg mener dette er et større problem.
Som muslim må jeg alltd svare for oppførslene til disse guttene, «hvorfor er de slik», er det «religionen som sier sånn » blabla…
og det verste av alt er at nettop disse unge mennene som er «ville», ønsker en jomfru til ekteskap! hvordan våger de å kreve noe de ikke har rett på?
Jeg blir så furstrert.