– Kan bli smittet av «umoral» og norskhet

Signaturen Tintin skrev denne kommentaren under innlegget «Hva er det man frykter?». Jeg synes det er en interessant tematikk som er verd å løfte fram, så jeg limer det inn her:

———-

«Et vennepar av meg bor, med sine to barn, i en bydel med forholdsvis store overvekt av innvandrerer. Selv om deres eget nabolag stort sett domineres av etniske norske, er situasjonen på skolen de sogner til en helt annet. Skolen har utviklet seg til det mange feilaktig kaller et fargerikt fellesskap. Javisst er det fargerikt, men fellesskap? Det er i tilfelle et “felleskap” ikke alle får delta i. Datteren i familien er en av 3 etniske norske jenter i sin klasse. Felleskap med de andre jentene eksisterer ikke, og å sjansen til å tilbringe tid sammen etter skoletid er ikke-eksisterende, de andre jentene får ikke lov til å være hjemme hos de norske jentene etter skoletid, de kunne jo bli smittet av “umoral” og norskhet. Å invitere alle jentene i bursdagsselskap er utenkelig, de andre får jo ikke lov av foreldrene sine å komme. Veslejenta kan fortelle om en lærer som til tider stiller opp fullt tildekket i timene, og null vennskap med klassens jenter, de som ikke har “rett” religion og bakgrunn holdes utenfor.»

Jeg har jo ikke opplevd dette selv, så jeg kan ikke garantere for sannhetsgehalten – men jeg ser ingen grunn til å tvile på det Tintin forteller. Jeg har lest i avisa om slike opplevelser på skoler som domineres av minoriteter. Samtidig har jeg hørt om mange skoler med blanding av etnisk norske og minoriteter, der barna møtes på tvers av kulturer og leker med hverandre.

———–

Jeg kan tenke meg å invitere til en liten leserdugnad i kommentarfeltet: Hva skyldes dette? Hvorfor får ikke minoritetsjentene lov til å dra i bursdagsselskap til de etnisk norske, for eksempel? Hva tror dere?

Jeg skal bare antyde hva jeg selv mener: Det blir like feil å si at dette «skyldes islam» som at «det ikke skyldes islam». Jeg vet om svært mange konservative religiøse muslimske familier der det er en selvfølge at barna skal få leke og være sammen med ikke-muslimer. Samtidig virker det som om det er en tolkning av islam som er ute og går her – noen av foreldrene her på skolen ønsker å beskytte barna sine mot gale impulser.

Men kanskje dreier det seg like mye om kultur som religion? Eller om sosiale forhold som utdanning, språk og økonomi? Vil gjerne ha innspill!

Reklamer

16 kommentar to “– Kan bli smittet av «umoral» og norskhet”

  1. arnfinnharam Says:

    Fyrst takk for det supre tilaket med denne bloggen og den jobben du gjer med å skape større forståing i samfunnet når det gjeld religion og religigiøs praksis!

    Eg syns ikkje det er så rart at folk med ein religiøs kulturbakgrunn er litt skeptiske til den norske greia. Det er eit overtydeleg faktum at norsk miljø, ikkje minst i dei store byane, er veldig sekularisert, inntil forakt for tru og truspraksis. Ikkje berre sekularisert de facto, men ofet intensivt og polemisk! Det er skapt eit generelt inntrykk av at etniske nordmenn er negative til tradisjonell tru og moral – som på mange område er sams for islam og kristendomen/kyrkja.

    Innflyttarfamiliar vil- og bør etterkvart bli meir opne, men det ville hjelpe viss den «norske» sida jenka sine eigne haldningar og syne forståing for etiske og religiøse verdiar som fleirtalet av nordmenn har framandgjort seg frå.

    • muslimprosjektet Says:

      Kloke ord, bror Arnfinn!
      Og takk for oppmuntring:)

    • RB Says:

      Går det ikke ann å snu den tanken?
      Hvorfor kan ikke religiøse slutte å kritisere og være skeptiske til de som velger å ikke tro på det de tror på?
      Jeg tror ikke noen ikke-religiøse hadde brydd seg så mye om det, om det ikke var for all den negative omtalen «vi» får i deres bøker…? 🙂

  2. Arne Reidar Hæåk Says:

    Eg trur at ein del av årsaka an vera at foreldra er usikre. Det kan dreie seg om mykje, men noko så enkelt som mat speler kanskje inn. I brneselskap er det vanleg med pølser eller pizza. Ikkje alle etnisk norske foreldre har kunnskap om eller bryr seg om dette.

    Eg arbeider i vidaregåande skule der det er nokre få muslimar, ofte ein eller to i kvar klasse. Dei fleste er jenter, og det verkar på meg som så å seie alle er godt integrert i klassane dei går i, og dei deltek på alle slags aktivitetar, også overnattingsturar.

  3. Jamal Says:

    Vel, hvis jentene er i ungdomsskole alder, så er jo foreldrenes bekymring berettiget utifra deres ståsted, da det som oftest er både gutter og jenter som inviteres i bursdagsselskaper hos etnisk norske, mens hos innvandrere med en annen kultur så er selskapene ofte mer kjønnssegregerte.

    Selskap med deltakere fra begge kjønn bringer vel med seg enkelte utfordringer som disse foreldrene helst vil være foruten vi jeg anta, og derfor anmodes vel jentene til og ikke delta, da dette strider med foreldrenes kulturelle normer. Dette gjelder vel så vel konservative hinduer som muslimer, sikher etc. Kjønnene skal helst ikke omgå hverandre i ukontrollerte former. Jeg tror dette kan rett og slett begrunnes i at forledrene er bekymret for deres unge døtre.

    Hva gjelder barneselskap, så er nok Arne Reidar Hæåks teori ganske god.

  4. Muhajabah Says:

    En av årsakene er jo at det er ett faktum at mange muslimer, uansett hva andre muslimer måtte mene om det, mener at man ikke skal feire bursdager 😉

  5. SM Says:

    Jeg er enig med Hæåk. Det virker som om dette ikke er et problem særlig når ungene blir eldre. Jeg går siste året på en mangfoldig videregående skole, hvor elevene er godt integrerte i klassen, så godt som mulimer og etniske nordmenn.

    En grunn til lav deltakelse på bursdagsselskaper av småbarn kan være at foreldre frykter de kan få i seg ikke-tillatt mat, eller være med på eventuelle aktiviteter de ikke støtter. Når ungene blir eldre, vet de og er mer bevisste på dette, og har derfor større rom for å delta på slikt.

    Uansett er dette noe man må fokusere på, og barn har godt av å være sammen med barn, uten at religion, kjønn eller etnisitet skal være et hinder. Like barn leker best, men lærer ingenting!
    Foreldre som eventuelt har andre spiseregler, kan kanskje ta en prat med forelre som f.eks arrangerer selskapet, og avtale på forhånd på en hyggelig måte, og gjerne bidra til mat, eller hjelp. 🙂

  6. نوره اصیله Says:

    Jeg tror mange foreldre er bekymret også fordi barna lett kan få i seg mat som er haram når de er hos ikke-muslimer, for eksempel. Når det gjelder bursdager, så er det en stor del muslimer som ikke feirer bursdag, og med så sterkt kjøpepress som det er i Norge, tror jeg mange foreldre kan være litt usikre på om de bør sende barna sine i barnebursdager, når de ser alle gavene og sånt. I tillegg er det det med maten igjen.

    Personlig synes jeg ikke det hadde vært noe problem om barnet mitt var med ikke-muslimer når det er så liten, selv om jeg hadde synes det var hyggelig om det var venn med muslimer også, slik at de kan føle seg trygge på den de er, og ikke føle at det skiller seg ut hele tiden. Når de blir eldre, tror jeg jeg hadde blitt litt bekymret hvis barnet mitt hadde vært med en som fester veldig mye og sånne ting. Spesielt i tenårene vil man jo gjerne passe inn, og jeg hadde vel blitt litt bekymret for om barnet ville bli påvirket. Det er jo ikke så lenge siden jeg var tenåring, og jeg husker hvordan det var, og hvordan mange oppførte seg. Men hvis de ikke er så veldig festete og er ordentlige, så synes jeg ikke det er noe problem. Men som sagt synes jeg det er hyggelig om de har muslimske venner også.

    Jeg er også enig med SM i at barn har godt av å lære om andre kulturer, og ha venner fra ulike miljøer.

  7. muslimprosjektet Says:

    Takk for mange interessante poenger!

    Jeg tror som flere har vært inne på at en del kunne vært løst med mer informasjon, og kanskje mer kontakt mellom skolen og foreldrene. Jeg kjenner folk som har vært involvert i skolene i Gamle Oslo der det er svært høy andel minoritetselever. Der er det ofte lite kontakt mellom foreldrene og skolene. Dermed blir kanskje foreldrene mer usikre på hva som foregår, og kanskje vet de også lite om hvordan en eventuell bursdagsfest foregår i et etnisk norsk hjem.

    Og i seg selv er det jo ikke noe problem at folk henger mest med folk som er lik en selv, det er helt naturlig. Men akkurat som det er et problem hvis en enslig jente med hijab blir fryst ut på en skole på vestkanten, så synes jeg det er et problem hvis en enslig etnisk norsk jente i Gamle Oslo føler seg utestengt i klassen sin.

  8. Blomstedt Says:

    Det er et aspekt som du hele tiden overser. Du diskuterer aldri i Islam som religion. Har islam ideologiske trekk som skaper denne situasjonen? Altså inndeling av rent og urent, haram og halal?

    Kan dette være aktivt segregerende trekk som utøves aktivt i samfunnet? Som kan være betinget i Islamsk ideologi men ikke nødvendigvis i Islamsk religion?

    Andre religioner utøver sin segregasjon innad i relgiøse seremonier, f.eks den kristne nattverden som en del av gudstjenesten. Læstadianernes skautbruk som en del av samlingen i bedehuset. Det sies jo at Hijab bare er et tøystykke til religiøst bruk og ikke et ideologisk trekk. Men da burde jo læstadiarnes eksempel kunne tjene som forbilde. Altså at Hijab er til religiøst bruk i moskeen?

    Kan det være slik at religiøs ideologi som utøves i samfunnet som ellers utøves i det religiøse rommet i Norge skaper denne situasjonen? Og det kan være grunn til å forske på grensen mellom rent og urent har en negativ innvirkning på samfunnet rundt og skaper stengsler?

    Det fokuseres jo av Media hele tiden på hvilke stengsler kristendommen skaper i samfunnet. Men kanskje kunne muslimene tjene på å inkluderes mer og ikke mindre i kristne tradisjoner som jul og påske og på så måte faktisk komme i dialoig med det norske?

    Kan det rett og slett være at Islam som ideologi kan skape slik segregasjon uten at Islamsk religionsutøvesle har noe med det å gjøre?

    • muslimprosjektet Says:

      Takk for kommentar, Blomstedt!

      Det du etterlyser har faktisk blitt ganske heftig debattert under mange av de tidligere innleggene, så hvis du orker å lese deg gjennom debattene vil du finne mye stoff 🙂 Men det er en interessant tematikk, så jeg kommer nok til å skrive et eget innlegg om det etter hvert.

      Jeg er litt travel i dag så det blir bare et kort svar: Mitt perspektiv er og har vært at islam er det muslimene gjør det til. Det vil si at islam får masse ulike uttrykk i samfunnet, ettersom muslimer er forskjellige seg i mellom og lever i ulike samfunn og ulike kulturer. Det er bare å se på forskjellen på Pakistan (hindu-påvirket kastevesen), Indonesia (liberalt islam påvirket av lokale tradisjoner), Saudi-Arabia (erkerkonservativt teokrati) og muslimer i Vesten (stort sett tilhengere av demokrati mm).

      Jeg ser det ikke som veldig ikke interessant å prate om et abstrakt «islam», rett og slett fordi islam ikke er én ting. Man må være konkret: Hvordan fungerer islam her? Hvordan tror og lever muslimene som er i Norge? Det er det jeg er opptatt av i denne bloggen.

      • Blomstedt Says:

        Hvordan kan Islam ikke være en ting når kristendommen er det? Det finnes ting alle kristne deler, f.eks. trosbekjennelsen.

        Synet på rent og urent er noe alle muslimer deler, derfor er det så viktig at dette belyses. Hva betyr det for hindringer i Norge? Det er høyst relevant siden dette opprettholdes blant muslimer over hele verden. Da spiller ikke kastevesen eller liberalitet noen rolle. Disse forkskjellene i muslimsk kultur globalt virker ikke ha noen innvirkning på kristne minoriteter i Islamske samfunn. Kristnes status synes rimelig konstant i hele den muslimske verden. Spørsmålet er om dette synet på kristne og kristen kultur også opprettholdes i Norge.

        Muslimer har faktisk noe til felles med hverandre i likhet med kristne. Eller har du informasjon som tilsier at skillet mellom rent og urent ikke opprettholdes alle steder?

      • muslimprosjektet Says:

        Du har selvfølgelig rett i at det er noen ting de aller fleste muslimer deler – for eksempel troen på at Koranen er Guds ord og at Muhammed var Guds profet.

        Men såvidt jeg forstod deg så var du ute etter analyser av hvordan «islam» påvirker samfunnet? Og det er en annen ting, nemlig. Å tro at Koranen er Guds ord kan nemlig la seg kombinere med vidt forskjellige syn på samfunnet.

        Det er det jeg er opptatt av, hvertfall. Og for å finne ut det må man være konkret og se på hva faktiske muslimer mener og gjør. Da kommer man ikke langt med å prate om et abstrakt «islam».

  9. Adnan Says:

    Hei!

    når jeg gikk på barneskolen, var det omvendt vi var 3 utlendinger i hele trinnet en vietnamesisk gutt marokansk gutt og en fra jugoslavia. vi ble fryst ut mobbet og slått pga at vi var forskjellige. jeg kan aldri huske å ha hatt en eneste samtale med noen i min klasse bortsett fra med utlendingene. det var jo ikke vår feil at vi ikke ville sosialisere med de norske elevene. i vidregående var det mye bedre der var vi tilnærmet lik i antall og jeg følte meg mye tryggere! husk at forledrene til disse små barna er rundt min alder og kan ha opplevd liknende opplevelser!

  10. Trude Says:

    For det første så er det mange muslimer som ikke feirer bursdager (som andre allerede har sagt over) for det andre kan det hende at foreldrene er skeptiske til å la barna deres være i et hjem der de ikke kjenner til menneskene. Selv ville jeg ikke latt mine barn gå inn i et hus der jeg ikke er sikker på hvem som bor. Mitt råd til foreldrene er å prøve å bli kjent med foreldrene til barna, og bruke tiden til hjelp slik at foreldrene blir trygge på at man er ordentlige folk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: