Tiden går fort i norsk islam

Etter noen innlegg om karikaturstriden denne uka, så nå – over til noe ganske annet, som Monty Python sier det.

——–

Jeg pratet forrige uke med en muslimsk dame som er aktiv i en av moskeene jeg har besøkt. Jeg konfronterte henne med noe som en imam hadde sagt i 2006 – for den gangen var hun nemlig knyttet til et miljø der han var sentral. Men det avblåste hun lett.

– 2006? Det er jo leeenge siden!

Hæ, tenkte jeg. Lenge siden? 2006, bare fire år?

– Hallo. Det har jo skjedd masse siden den gang, sa hun som om det var en selvfølge.

Jeg tenkte litt over det. Og så ga det mening. Det organiserte islam i Norge er nemlig fortsatt en ung bevegelse. Islam kom for alvor til Norge med innvandringen i 70-årene. Utover 80- og 90-tallet ble det grunnlagt flere moskeer. I 1993 ble Islamsk Råd grunnlagt.

Det finnes nesten ikke byråkrati. Det er få vedtekter som legger tunge føringer for hva som skal menes eller hva som skal gjøres. Hun jeg pratet med mente at det ga stort rom for enkeltpersoner.

– Det som virkelig har noe å si i det muslimske miljøene er hvilke personer som engasjerer seg. En sterk og smart person kan lett få stor innflytelse.

———

Jeg tror at dette både er en styrke og en svakhet for de muslimske miljøene. En styrke, fordi man da har evnen til å hive seg rundt og jobbe med problemer som oppstår. En mulig svakhet, fordi det også kan gjøre det lettere å gjøre sin stemme hørt for personer med dårlige agendaer. Til sammenligning tar ting LANG tid i den norske kirke. På godt og vondt.

Så jeg har et spørsmål til dere muslimer. Hvilke endringer er det dere mener å ha sett i miljøene deres de siste årene? Hvilke endringer tror dere kommer i løpet av de neste årene?

———

Forøvrig har jeg vært i alle kanaler (nesten) denne uka, og det er litt morsomt: Blitt intervjuet av Klassekampen, aftenposten.no og Klar Tale. I dag var jeg på Norgesmagasinet, debattprogrammet til Radio Norge (tidligere kanal 24), og sa at Stanghelle i Aftenposten ikke vet helt hva han prater om (ang. demonstrasjonen på fredag). Og i løpet av uka skal jeg gjøre opptak til et program på NRK P1. Moro moro:)

– Vi viste dem

– Av alle som skrev om dette på forhånd var det bare du som trodde at det ville gå bra, Olav.

Sa en av arrangørene til meg etter dagens demonstrasjon.

Og da ble jeg litt stolt, må jeg innrømme.

Jeg gikk blant demonstrantene for å snuse inn stemningen. Jeg opplevde ikke noe truende eller hatefullt. De fleste demonstrantene bar plakater med fredelige slagord, av typen «Islam er mot terrorisme» eller «Stopp muslim-hetsen». Etter at den offisielle demonstrasjonen var slutt beveget en del av demonstrantene seg ned mot Jernbanetorget der det en liten stund var ampert. Men da arrangørene tok ansvar og ba mengden om å fjerne seg, så gjorde folk det.

– Vi viste dem at vi ikke er slik som de tror, sa arrangøren til meg, med tydelig adresse til den negative forhåndsdekningen i media.

***

Kanskje er jeg for optimistisk – men jeg tror at dagens demonstrasjon er med på å styrke demokratiet og samhørigheten i Norge. Unge muslimer som ikke er vant til å bli hørt gjorde seg gjeldende, og de gjorde det uten vold. Det er en øvelse i demokrati: Det viser norske makthavere og norske medier at muslimer er en faktor å regne med. Og det viser muslimer at selv de unge og uerfarne kan gjøre seg gjeldende uten å måtte ty til vold eller pøbelstreker (som under Gaza-demonstrasjonene i fjor).

En god start på helgen, ilhamdulillah 🙂

***

Oppdatering: Det har blitt litt oppmerksomhet rundt en uttalelse en av arrangørene kom med, der han «advarer» mot at det kan komme et nytt 11. september. Jeg tok det først ikke så seriøst først siden jeg kjente til historien bak, nemlig denne:

Han som sa det er den eneste av arrangørene som virkelig har radikale sympatier. De andre i “arrangementskomiteen” hadde sett talen på forhånd, og resolutt strøket ut den delen. Men han ble revet med og sa det likevel. Det er ikke representativt for hva de andre arrangørene og deltagerne står for.

Men, slik fungerer verden: Nå er det selvfølgelig det som får oppmerksomhet. Sukk.

***

Oppdatering2: Islamsk råd tar avstand fra «advarselen» om mulige terrorangrep i Norge: «Under demonstrasjonen mot karikaturene av profeten (fvmh) fredag 12/2 holdt en av arrangørene en appell hvor han antydet at vi kan få terroraksjoner tilsvarende de som fant sted på amerikansk og engelsk jord hhv 11/9/2001 og 7/7/2005. Islamsk Råd Norge tar klart avstand fra slike implisitte trusler. Vi har heller ingen grunn til å tro at dette er representativt for hverken de øvrige arrangørene eller deltagerne på demonstrasjonen.»

Misvisende fra Aftenposten

..jeg lot meg i dag intervjue om morgendagens demonstrasjon av Aftenposten, av en journalist som er både smart og hyggelig. Men når jeg ser hvordan saken har blitt presentert så angrer jeg.

Aftenpostens nettredaksjon presenterer det slik i tittelen: «- Radikale muslimer, gjengmedlemmer og eks-kriminelle mobiliserer». Det antyder at de som kommer i morgen enten er a) radikale muslimer, b) gjengmedlemmer, eller c) eks-kriminelle. Det er selvfølgelig bare tull. Flesteparten som kommer er helt vanlige norske muslimer.

Det jeg sa til Aftenposten – og som står sitert lenger nede i artikkelen – er at NOEN av dem som mobiliserer er tidligere gjengmedlemmer eller tidligere kriminelle, og at NOEN har radikale politiske sympatier. Og det er helt riktig, tror jeg. Men det som blir helt borte i denne sammenhengen er at de aller fleste er helt vanlige ungdommer, og at alle arrangørene har understreket sterkt at det skal gå fredelig for seg.

Alle dere som skal demonstrere i morgen: Jeg er svært lei meg for dette. For at noe jeg har sagt har bidratt til å stemple dere alle. Unnskyld. Ikke bry dere om stemplingen fra media, og gjennomfør en fredelig demonstrasjon som dere kan være stolte av i etterkant – slik vil dere nemlig vise at dere er en fullverdig del av demokratiet Norge.

***

Oppdatering: Jeg ringte desken på Aftenposten akkurat, og de endret tittelen på flekken. Respekt!

Hva er det som provoserer?

Denne uka konser jeg max på å skrive et prøvekapittel av boka til et forlag, så jeg kommer ikke med så mye nytt stoff rett fra gata:)

Men: Jeg har lyst å invitere dere muslimske lesere til å dele deres tanker om Muhammed-karikaturene. Hvordan oppleves det? Hva er det som provoserer? Dreier det seg om profeten, eller at dere føler dere personlig angrepet, eller at dere føler at selve islam blir tråkket på?

Jeg må nemlig innrømme at jeg – som en del andre nordmenn, tror jeg – har vanskelig for å skjønne fullt ut hvorfor det provoserer så veldig. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer deres opplevelser og deres reaksjoner, for det gjør jeg 100%. Selv er jeg jo kristen. Men jeg ler veldig godt når TV-serien South Park driver gjøn med kristendommen eller Jesus. Derfor kan jeg ikke forstå de muslimske reaksjonen gjennom meg selv, fordi jeg rett og slett reagerer annerledes. (men det betyr ikke at jeg mener at jeg reagerer bedre! kanskje har jeg blitt for sløv i forhold til å forsvare det jeg tror på?)

Og kanskje er grunnen til at jeg reagerer så avslappet som jeg gjør at jeg ikke opplever at kristendommen og min kristne tro blir mistenkeliggjort og tråkket på hele tiden? Jeg ville kanskje reagert annerledes hvis masse folk rundt omkring i verden stadig anklaget meg for å spre terror og diktatur? Jeg vet ikke.

Uansett: Vil gjerne høre hvilke tanker folk har!

Sier nei til både karikaturer og flaggbrenning

Karikatur-saken har igjen skapt sterke følelser. Dagbladet hadde på onsdag en karikatur av profeten Muhammed på forsiden, der han ble fremstilt som en gris. Anledningen var at en eller annen fyr hadde lenket til denne tegningen fra facebook-siden til PST.

Det «offisielle islam» i Norge har valgt å forholde seg nøkternt til dette. Ingen moskeer har oppfordret til å demonstrere. Etter hva jeg har hørt skal Islamsk Råd ha anbefalt moskeene å avstå fra slike markeringer, av frykt for at det skal komme ut av kontroll. Men mange muslimske enkeltpersoner har reagert sterkt.

———-

Mitt inntrykk er at det spesielt er de unge som reagerer på dette. Facebook-gruppa «VIS AVSKY MOT KARIKATURENE AV VÅR PROFET MUHAMMAD!» er i skrivende stund oppe i 1571 medlemmer. På fredag planlegger de å arrangere en stor demonstrasjon, som de håper skal bli en av de største demonstrasjonene i Norge noensinne, og som de sterkt ønsker skal foregå uten vold.

———-

Jeg har fulgt aktiviteten i denne gruppa i noen dager nå, og har sett en interessant utvikling. Gruppa ble grunnlagt av en ung muslim som uttrykker seg i sterke ordelag, og som uttrykker sympati for jihaden han mener foregår i Afghanistan, Tsjetsjenia, Somalia og Palestina. Slik ble gruppa presentert:

«Har de glemt al-Mu’tasim? Som sendte en hel hær til angrep på Europeerne, fordi de hadde revet av klærne til EN muslimsk kvinne! Og RASULULLAH HÅNES på de verste måter, mens INGEN HÆR utløses for HAM!»

Det første profilbildet til gruppa var av et brennende norsk flagg. Men det ble ikke værende lenge. Omtrent alle som meldte seg inn i gruppa oppfordret admin til å fjerne bildet. Et av medlemmene skrev dette:

«Jeg er norsk og stolt av landet mitt. Samtidig er jeg muslim og stolt av det. Hvorfor har administrator brukt dette bildet som bare sårer mine og mange andre muslimers følelser? Er du ute etter å skape splittelse blant oss? Jeg ble invitert hit av noen venner og fikk sjokk da jeg så bildet. Jeg ber deg om å fjerne det».

Etter hvert ble presset så stort at bildet ble endret. Retorikken ble tonet ned, og fokuset er nå på at dette skal bli en konstruktiv demonstrasjon som skal foregå helt uten vold, og gruppa blir presentert slik: «Husk at dette skal være en fredelig demonstrasjon. Der vi skal vise at vi er imot karikaturene av vår kjære Profet (SAW) men vi skal vise det på en fredelig og respektfull måte. Ikke glem det, kjære brødre og søstre.»

———-

Jeg tolker dette slik: Mange unge muslimer i Norge tar sterk avstand fra karikaturene av profeten Muhammed, særlig når de får det presset opp i trynet slik de gjorde med Dagbladets forside. Men de tar også sterk avstand fra brenning av norske flagg. Noe som betyr at de forsøker å kombinere lojalitet til islam og profeten Muhammed med lojalitet til Norge.

Det er min tolkning. Hva mener dere lesere?

– Kan bli smittet av «umoral» og norskhet

Signaturen Tintin skrev denne kommentaren under innlegget «Hva er det man frykter?». Jeg synes det er en interessant tematikk som er verd å løfte fram, så jeg limer det inn her:

———-

«Et vennepar av meg bor, med sine to barn, i en bydel med forholdsvis store overvekt av innvandrerer. Selv om deres eget nabolag stort sett domineres av etniske norske, er situasjonen på skolen de sogner til en helt annet. Skolen har utviklet seg til det mange feilaktig kaller et fargerikt fellesskap. Javisst er det fargerikt, men fellesskap? Det er i tilfelle et “felleskap” ikke alle får delta i. Datteren i familien er en av 3 etniske norske jenter i sin klasse. Felleskap med de andre jentene eksisterer ikke, og å sjansen til å tilbringe tid sammen etter skoletid er ikke-eksisterende, de andre jentene får ikke lov til å være hjemme hos de norske jentene etter skoletid, de kunne jo bli smittet av “umoral” og norskhet. Å invitere alle jentene i bursdagsselskap er utenkelig, de andre får jo ikke lov av foreldrene sine å komme. Veslejenta kan fortelle om en lærer som til tider stiller opp fullt tildekket i timene, og null vennskap med klassens jenter, de som ikke har “rett” religion og bakgrunn holdes utenfor.»

Jeg har jo ikke opplevd dette selv, så jeg kan ikke garantere for sannhetsgehalten – men jeg ser ingen grunn til å tvile på det Tintin forteller. Jeg har lest i avisa om slike opplevelser på skoler som domineres av minoriteter. Samtidig har jeg hørt om mange skoler med blanding av etnisk norske og minoriteter, der barna møtes på tvers av kulturer og leker med hverandre.

———–

Jeg kan tenke meg å invitere til en liten leserdugnad i kommentarfeltet: Hva skyldes dette? Hvorfor får ikke minoritetsjentene lov til å dra i bursdagsselskap til de etnisk norske, for eksempel? Hva tror dere?

Jeg skal bare antyde hva jeg selv mener: Det blir like feil å si at dette «skyldes islam» som at «det ikke skyldes islam». Jeg vet om svært mange konservative religiøse muslimske familier der det er en selvfølge at barna skal få leke og være sammen med ikke-muslimer. Samtidig virker det som om det er en tolkning av islam som er ute og går her – noen av foreldrene her på skolen ønsker å beskytte barna sine mot gale impulser.

Men kanskje dreier det seg like mye om kultur som religion? Eller om sosiale forhold som utdanning, språk og økonomi? Vil gjerne ha innspill!

Et kart over norske muslimer (forsøk)

Her om dagen pratet jeg med en ung og reflektert muslim. Han hadde selv gått en vei fra å være relativt tradisjonell, til å bli relativt liberal. Jeg ba ham om å tegne et kart over hvilke typer muslimer som finnes i Norge.

———–

Praktiserende og ikke-praktiserende

– Det første skillet er mellom dem som er aktivt religiøse eller praktiserende og dem som ikke er det. Blant dem som er ikke-praktiserende har du et kjempestort mangfold, fra ekstremt liberale og sekulære, til de veldig kulturkonservative, sa han.

Tradisjonelle og ekstremister

– Det neste skillet er mellom det jeg vil kalle de tradisjonelle og ekstremistene. Alle tradisjonelle muslimer tar avstand fra politisk bruk av vold, enten det dreier seg om terror av Bin Laden-typen, eller det dreier seg om evt å innføre shariah. De som ønsker å innføre shariah vil alltid ønske å gjøre det gjennom demokratiske valg. De tradisjonelle utgjør 99 prosent av muslimene i Norge.

– Men det finnes ekstremister?

– Ja. Men de er marginale, og såvidt jeg vet er det ingen moskeer som kjører den linja. Det dreier seg om enkeltpersoner som eventuelt drar til England for å studere hos radikale muslimer der.

– Hva er det som er viktig for ekstremistene?

– De ønsker å drive jihad for å forsvare muslimske land, enten det dreier seg om Afghanistan eller Palestina.

– Har de en agenda for å forandre Norge?

– Nei, det er ikke viktig for dem. Det dreier seg om å forsvare muslimske land. Selv de har ikke noe ønske om å «ta over» Norge.

Liberale, konservative, erke-konservative

– Hva med de tradisjonelle muslimene? Hvordan skiller de seg fra hverandre?

– Jeg vil skille mellom liberale, konservative og erke-konservative. Felles for alle er at man mener at Norge ikke er eller skal bli et «muslimsk land», så spørsmålene dreier seg i alle tilfellene om privatmoral. Men hvor konservativ skal man være? De liberale men praktiserende vil passe på å be fast og holde seg unna alkohol og sex utenfor ekteskapet og den type ting, men vil ikke ha noe problem med å håndhilse gutter og jenter og sånn. De mer konservative har tradisjonelle holdninger, men prøver å tilpasse det til den norske virkeligheten. De erke-konservative vil kanskje mene at en kvinne helst bør være hjemme mens mannen skal jobbe, for eksempel.

– Hvem er det flest av?

– Min oppfatning er at hovedvekten blant de praktiserende muslimene er på de konservative, med en del liberale innimellom. Det er noen erke-konservative også, men de er i klart mindretall.

————

Muslimske lesere: Synes dere dette er noenlunde presist? Korrigér gjerne!

Hvem bør frykte hvem?

I dette prosjektet har jeg satt meg fore å undersøke om mennesker i Norge har noen grunn til å frykte islam og muslimer. Men i blant lurer jeg på om jeg har valgt feil innfallsvinkel. Kanskje burde jeg heller drevet research blant etniske nordmenn, og undersøkt om muslimer har noen grunn til å frykte dem?

———–

I blant hender det nemlig at jeg debatterer på uttalt islam-kritiske blogger. Da møter jeg holdninger og utsagn som hadde skremt vettet av meg hvis jeg selv hadde vært muslim. Det gjorde jeg blant annet i går, da jeg skrev et innlegg på bloggen til Jan Simonsen. Signaturen «Ugle Sett» skrev dette i dag tidlig kl. 09.17:

«Hver gang pisseredde dhimmietuder innrømmer noe ovenfor islam, jo mer rykker denne naziidelogi inn på våre enemerker.
Vi nordmenn har mest håndvåpen pr. innb. i hele verden, kun slått av USA.
Mye skarpskytterkompetanse i våre skytterlag spredt over det ganske land.
Foreløbig skytes det på blink, elg,rein,tiur osv.
Men i framtiden….hvem vet??
Vi nordmenn må igjen kjempe slik at vi vinner ,,vår rett,, tilbake slik det står i vår fedrelandssang.
Foreløbig med ordet, resten blir opp til utøverne av nazi-idelogien islam.»

————

Jeg har aldri – og jeg gjentar, aldri – hørt en norsk muslim si noe som kan måle seg med dette i ekstremisme og voldsforherligelse. Og at dette ikke nødvendigvis bare er ord, vet vi nå, etter drapsforsøket på Mullah Krekar. Ord blir fattige.

Opptak fra Vårt Land-debatt om islam

Vårt Land har nå lagt ut opptak av debatten de arrangerte om islam, der jeg deltok. Link her. Dersom noen er enige/uenige/sinte/vonbrotne/begeistra over noe jeg eller andre av debattantene sa, så er det bare å si det i kommentarfeltet!