Hva jeg har lært av muslimer

De siste innleggene jeg har skrevet har vært ganske kritiske og problemorienterte. Så kanskje er det på tide å skrive noe positivt? Gjennom mitt møte med ulike muslimer føler jeg nemlig at jeg har blitt utfordret på en positiv måte, og at jeg har lært mye.

———-

– Først: Det som gjelder min kristne tro. Jeg har vokst opp i en kristen familie, og troen min er en viktig del av livet mitt. For dere lesere som ikke er religiøse er nok dette ganske fremmed, men for meg er det noe positivt og verdifullt:) Gjennom møtet med muslimene har den kristne troen min blitt sterkere, faktisk. Jeg har møtt mange muslimer som er svært fromme og som virkelig prøver å leve slik Gud vil. De er opptatt av å be jevnlig, og av å ha kontakt med Gud i hverdagen. Jeg har vært nødt til å tenke etter: Tar jeg egentlig min egen tro på alvor? Hvor stor plass har det i livet mitt? Resultatet har blitt at jeg nå er en mer bevisst kristen enn det jeg var før.

– Familie: Mange av muslimene jeg har møtt har vært opptatt av å ta vare på familien sin. Det har utfordret meg: Hvor ofte ringer jeg foreldrene mine, egentlig? Hvor ofte besøker jeg min gamle bestemor? Her har jeg blitt utfordret på en positiv måte.

– Å ville gjøre det gode: En del av de praktiserende muslimene jeg har møtt har virkelig vært opptatt av å gjøre det gode. De opplever at det Gud vil er at de skal være gode mennesker. At det er en plikt de har: Å vise respekt overfor alle mennesker. Også her har jeg følt meg utfordret: Hva er det som er viktig i livet mitt, egentlig? Er det viktig nok for meg å gjøre det som er riktig og godt?

– Mat: I familien jeg har bodd hos var maten simpelthen fantastisk. Jeg har – etter fattig evne – prøvd å plukke opp noen tips derfra. Så risen jeg lager smaker mye bedre nå;)

————

Dette var bare noen ting. Selvfølgelig har jeg også møtt ting jeg har reagert på, og en del av det har jeg jo skrevet om på denne bloggen. Men i dag er temaet et annet: Gjennom møtet med en del av muslimene i Norge har jeg følt meg positivt utfordret til å bli et bedre menneske.

Spørsmål til leserne: Er det andre som har tilsvarende opplevelser når det gjelder møter med folk fra en annen kultur eller en annen tro? Den ene eller andre veien?

Advertisements

22 kommentar to “Hva jeg har lært av muslimer”

  1. Trond Says:

    Fra USA har jeg lært mye vennlighet og det å sette mer pris på ting:)

    • muslimprosjektet Says:

      Er det Trond fra Gruegata 23A som skriver, kanskje?
      Da kan jeg legge til: Fra Asker-kulturen – personifisert ved Trond – har jeg lært alt jeg kan om styrketrening! 😉

  2. Muhajabah Says:

    Jeg vokste opp i nær tilknytning til ett asylmottak i Nord-Norge på grunn av min fars private engasjement for asylsøkere, og nå som voksen setter jeg ufattelig stor prios på alt det de gjorde. Jeg lærte mye, både av mine egne foreldre, og de mennesker de hjalp.

    Jeg kunne sikkert nesten skrevet bok om alle de opplevelser vi har hatt, kanskje jeg skulle begynne å legge noen inn på bloggen etterhvert hehe…

    Det viktigste jeg lærte av muslimer 😀 var jo islam. Men jeg har lært veldig mye, om andre kulturer, om livet, om reaksjoner, om mennesker og om meg selv ikke minst. Det har vært en fantastisk oppvekst, og jeg er fantastisk stolt av mine foreldre, som har gjort så mye.

  3. Barbro Says:

    Vi har alle noe å lære av hverandre.

  4. Geir Says:

    Muslimer tar vare på familien sin hvis de oppfører seg riktig innenfor deres strenge rammer. Hvor mye blir du tatt vare på hvis du vil leve ditt eget liv og ta dine egne valg utover de rammene som er bestemt av familien?

    • Barbro Says:

      Veldig godt spørsmål,Geir!Tror desverre at om du bryter med familiens rammer,så kutter de kontakten med deg.Vil anbefale deg å gå på denne linken for å lese om hvordan det gikk med Rifqa etter at faren oppdaga at hun ikke lenger trodde på Islam.Her er linken:http://www.rifqabary.org/

    • muslimprosjektet Says:

      Ja, det er et viktig emne du tar opp Geir. Men jeg er nok ikke helt enig med Barbro over her. Det er ikke tvil om at i en del muslimske familier er det restriksjoner på hva som er tillatt å gjøre, og at det kan bli vanskelig hvis man trår over de grensene. Men det er også mange som er liberale og tillater mye. Jeg kjenner flere muslimer som ikke praktiserer islam i det hele tatt, og det er helt greit for foreldrene.

      Dessuten: Akkurat dette er ikke på noen måte unikt for muslimer. Det gjelder egentlig de aller fleste kulturer i hele verden, og det gjelder svært mange i Norge. (prøv å komme ut som homofil på en norsk vestlandsbygd og du ser hvor kult du får det. jfr. Arnfinn Nordbø). Det er egentlig bare i liberal og urban bykultur i Vesten at det liksom skal være sånn at familier tillater alt.

      I de aller fleste miljøer, kulturer og grupper finnes det et visst sosialt press. Det kommer man ikke unna. Det store spørsmålet er hvordan man behandler avvikerne, de som ikke oppfyller forventningene. Som Geir er inne på er det noen muslimske miljøer hvor man med fordel kan bli flinkere til å akseptere avvik. Men det samme gjelder mange ikke-muslimske norske familier også!

      • Barbro Says:

        Ja,jeg virka vel litt for firkanta i min uttalelse,og jeg gjentar,som så mange ganger før,at muslimer er forskjellige de også.Noen synes f.eks. at det er veldig viktig å gå med hijab,mens andre blåser en lang masj i det.Hsr også flere ganger sagt at vi ikke må generalisere for mye.Men det gjelder både kristne og muslimer.Og så må vi respektere hverandre og ikke sitte på hver vår side og «skyte» på hverandre.Vi må komme i dialog!

  5. Sanim Says:

    Mine erfaringer fra arbeidsmiljøet, og min kristne og norske arbeidsgiver og kollegaer:

    – Toleranse og respekt må vel være det første som traff meg da jeg møtte min arbeidsgiver og kollegaer. Han er selv svært troende kristen (Smiths Venn) og i likhet med andre kollegaer som også er Smiths venner har de alle respektert meg og min tro, og aldri latt det være et hinder for det gode forholdet mellom oss.

    – Gjestfrihet er noe som ofte forbindes særlig til innvandrere – og ofte gis det inntrykk av at dette er fraværende hos etniske nordmenn. Det stemmer i hvert fall ikke med min erfaring. Jeg har ikke kun blitt behandlet så fint på arbeidsplassen – men også blitt invitert på grillfester, middager og hos menigheten deres, som for øvrig var veldig lærerikt og spennende.

    – Dugnadsånden står sterkt hos disse kristne. Jeg har aldri i mitt liv opplevd noe slikt må jeg innrømme. På besøk hos menigheten ble jeg kjent med mange unge på min alder som fortalte at det var vanlig at de avsatte spesielt ett år på å jobbe frivillig dugnad i Brunstad hele året. De av dere som har vært i Brunstad eller som kjenner til det er sikkert like overrasket over å se hvor mye de har fått til kun ved hjelp av frivillig innsats og veldedighet. Det var i hvert fall svært tankevekkende for meg… og jeg har lovet meg selv å bidra til så godt jeg kan i min moske og dugnadsarbeid er nok noe jeg vil engasjere meg mest i.

    – Deres engasjement og interesse til å vise meg den riktige veien kan ofte være svært irriterende og bli oppfattet som litt negativt og masete, men slik oppfatter jeg ikke det. Det at de ønsker at jeg skal konvertere viser kun hvor oppriktig de bryr seg om meg – og at de virkelig vil redde meg fra fortapelsen. Det må selvfølgelig være noen klare grenser her – og de respekterer selvfølgelig at jeg er en troende muslim – men hvis jeg må sette fingeren på noe, så er det nettopp det at det kan bli litt for mye av det gode noen ganger.

    – Nestekjærlighet og toleranse forblir ofte tomme ord, men de viste meg hva det innebar i praksis. Jeg kan knapt beskrive det med ord hvor mye de tar vare på sine ansatte og særlig meg som er en praktiserende muslim – uten å diskriminere meg eller forskjellsbehandle meg.

    – Jeg hadde nylig begynt med hijab da jeg fikk tilbud om min første jobb, kun som 16 år gammel. Jeg som fryktet alle mulig utskeielser og mobbing av å bruke hijab, ble møtt av disse menneskene som har gitt meg en så innmari sterk selvtillit og lært meg hvordan man til tross for våre forskjeller kan leve sammen. Guds veier er virkelig uransakelig! 😉
    – Ansvarsfølelsen over meg som er den yngste i hele firmaet er også prisverdig. Til tross for at jeg er mer enn voksen nok til kunne ordne med transporten ved møter, middager og fester, insisterer de stadig vekk på å kjøre meg hjem og gir seg som regel aldri.

    – Gavmildheten er et annet punkt som jeg bare må få med meg. Kort sagt; min arbeidsgiver er så sjenerøs at det er helt utrolig! Økte lønninger, gavebonuser og ekstra betalinger – alt for å sette pris på min innsats. 😀

    Ord kommer til kort når jeg skal beskrive disse menneskene og min første erfaring med arbeidsmiljøet og opplevelser. Med unntak av norske lærere og venner – var det mitt første møte med den norske og kristne kulturen – og det har hitttil vært helt fantastisk flott!

    Det oppfattes sikkert som en overdrivelse eller en helliggjørelse av disse menneskene – men tro meg: Jeg har aldri møtt noen – ikke engang muslimer som har respektert meg og møtt meg med slik toleranse, nestekjærlighet, godhet, aksept og ikke minst medmenneskelighet.

    Jeg innser nå at jeg må dempe skrivekløen min på bloggen til Olav– men det er viktig for meg å få frem disse erfaringene da ofte enkelte muslimer generaliserer nordmenn til å være rasister eller fremmedfiendtelige. For å kunne bekjempe fordommer er det viktig med nyansering og den er like viktig begge veier. Det her får være mitt bidrag! 🙂

    Beklager for det lange innlegget – som bot lover jeg å ikke poste flere innlegg her på lenge. 😛

    PS. Jeg orker ikke å lese gjennom innlegget mitt nå, og klokka er halv tre så dere for unnskylde alle feil eller formuleringer.
    God natt, folkens.

    Takk forresten for en hyggelig tråd, Olav 🙂

    • Barbro Says:

      Sanim,er det rart at sjefen og de på arbeidsplassen din er hyggelige mot deg når de har en så til de grader positiv muslim hos seg!!Slike som deg er det lett å bli glad i,skjønner du.Jeg ble veldig glad av å lese dette!Flott at du skriver om dine positive erfaringer i møte med kristne!Du har en holdning mange bør lære av!
      Takk for at du er til!

      • Sanim Says:

        Det var en svært hyggelig kommentar. Takk skal du ha, Barbro. 🙂 Slikt blir jeg glad over å høre! Vi kan vel konkludere med at det er et like stort mangfold hos kristne, som hos muslimer.

        Også får hver og en gjøre sitt beste med å bryte ut av sine fordommer, og møte hverandre med åpent sinn. Det er en god leveregel for alle. 🙂

      • RB Says:

        Jeg vil vel heller konkludere med at mangfoldet blandt MENNESKER er stort og at de fleste er snille og greie, og at religionen ikke er det som styrer.

        Det er personen som styrer! Og de fleste vil leve i fred og fordraglighet, uten bråk med andre!

        Religion er hva personen vil at den skal være!

    • muslimprosjektet Says:

      Takk Sanim! Og det er bare hyggelig med innlegg fra deg, så ingen grunn til å ta poste-pause 🙂

  6. Muhajabah Says:

    Jeg har mer positive erfaringer fra mange kristne miljøer, enn fra «vanlige» nordmenn, bortsett fra i min egen familie, der er det verre med de som faktisk ER kristne, enn de som er ateister hehe.

    • Barbro Says:

      Så flott at du har positive erfaringer fra kristne miljøer,Muhajabah!
      Men den siste uttalelsen:»der er det verre med de som faktisk ER kristne,enn sde som er ateister.hehe» skjønte jeg ikke helt. Kan du forklare litt nærmere hva du tenker på her?

      • Muhajabah Says:

        De i familien min som betegner seg som kristne, og er med i ymse menigheter (Elihu, Pinsemenighet o.l.) driver drittsnakk-kampanjer ovenfor min mor og snakker masse babbel om islam, og kommer med alle islamofobiske hat-taler innimellom, og har ingen respekt for at jeg er muslim.

        Min mor tror det bunner ut i at de egentlig følte at jeg ble muslim for min eks-manns skyld, og da vi ble skilt og jeg fortsatte å være muslim så ble de sure, og begynte å finne på alt mulig.

        Hun ene klarte til og med å si etter at hun var her på besøk, at barna mine ikke hadde leker… Jeg vet ikke hvor hun har vært i alle fall fordi huset her er da fult av leker.

  7. Barbro Says:

    Det var veldig trist å høre,Muhajabah! Men jeg håper ikke at du tror at alle kristne er sånn,for det er ikke tilfelle.Det kan jeg forsikre deg!

  8. Muhajabah Says:

    Jeg har selv vært kristen, så det vet jeg godt.

    Som Sanam også, har jeg veldig positive erfaringer med Smiths Venner, vi har bodd ved siden av menighetshuset deres i fem år, nå har de flytta da, men vi bor her enda 😉

    Svigers er JV, og har bare godt å si om dem også.

  9. RB Says:

    Dette er litt typisk religiøse. Det er liksom bare andre religiøse som er verd noe og som man kan lære noe av. Jeg lærer noe av mennesker! Jeg driter i hva de er, hudfarge, religion og kultur, så lenge de kan oppføre seg.

    Jeg har lært mye av ikke religiøse og jeg har også lært at religiøse ikke er så forskjellige fra oss hedninger! Noen ganger er de faktisk verre, fordi de har en bok og en tro som støtter de…
    Spesielt når det kommer til penger og makt… 🙂

    Jeg har spillt sammen med kristne på kristne steder og opplevd mye bra og mye mindre bra.
    Jeg har bekjente som tror veldig mye (litt vel mye), men som er fantastisk snille og greie mennesker.
    Og jeg har mange venner som ikke tror på en døyt, men er snille og greie allikevel. Merkelige greier…

    Igjen, religion er som alkohol, det forsterker bare personlige karakterer og væremåter! Problemet er bare at det skal så lite til for andre til å kontrollere og styre vedkommende…

    Men vi har helt klart mye å lære av andre kulturer! Det å besøke hverandre, passe på familien og gjestfrihet er noe vi kan lære mye av! Men jeg tror at vinteren ødelegger mye her i Norge. Vi er flinkere når varmen kommer. Det er lettere å komme seg ut da 🙂

    Jeg tror også at en del kulturer har særegenheter som man ikke kan se bort fra og at mange har noe å lære av den skandinaviske måten å være på…

  10. Kjersti Andreassen Says:

    Joda. Har lært mye av andre kulturer, spesielt den polynesiske. Jeg og familien delte hus med en familie fra Samoa i Stillehavet noen måneder.. Glemmer det aldri!!

    Vennligheten de viste, hvordan de setter verdi på relasjoner og deres generøsitet for andre, var bare helst ekstrem.
    For eksempel nevnte mor mi en kveld tilfeldigvis at hun likte banan. Neste kveld kom mannen i den andre familien inn gjennom døra med den største kassa bananer jeg har sett: Den var 1,5-2 meter brei, og hadde en 8-9 store bananklaser – til oss, som likte bananer. Han hadde vært og «raida» en kompis, som var kokk på et lokalt universitet 😀 Hah!

  11. Barbro Says:

    Så spennendeKjersti!Jo,vi har veldig my e å lære fra andre kulturer.Det har jeg selv erfart også fra midtøsten!Muslimene der er utrolig gjestfrie de også,spesiellt i øst Jerusalem!

  12. – Dere vil bare tilfredsstille kuffar « Muslimprosjektet Says:

    […] dette er feil. Jeg har lært masse av de muslimene jeg har møtt. Og jeg håper at noen kan lære noe av meg også, selv om jeg er […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: