Fornøyde voksne, frustrert ungdom

Forrige uke pratet jeg med to muslimer om hvordan de syntes det var å være muslim i Norge.

Først ut: En middelaldrende mann fra Irak som hadde bodd her i ca. åtte år, som jeg pratet med i butikken han driver. Han syntes Norge var et supert land og at det var flott å være muslim her.

Jeg: Hvordan synes du det er å bo i Norge?

Han: Glimrende. Mye bedre enn i Irak.

Jeg: Er det lett å være muslim her?

Han: Ja, ikke noe problem i det hele tatt, min venn…

Jeg: Du føler ikke at folk er skeptiske til islam og muslimer?

Han: Nei! Så lenge jeg lar andre være i fred lar de meg være i fred. Så enkelt er det. I Irak derimot… hvis du tilhører feil gren av islam så er det andre muslimer som vil drepe deg. Er det i tråd med islam det, liksom?

———

Jeg innrømmer det: Jeg fisket nesten etter «å, det er så mye fordommer mot muslimer»-greia, men den kom aldri. Han insisterte tvert imot på at det å være muslim i Norge var mye lettere enn å være muslim i mange muslim-dominerte land.

Så pratet jeg med en gutt i starten av 20-årene. Der var det en annen melodi.

———

Han: Altså, det er håpløst. Jeg tror aldri at de norske vil godta oss muslimer. Aldri. Vi kan være så fredelige vi bare vil, så demokratiske vi bare vil… i det øyeblikket noen tar på seg en hijab eller sier nei takk til å bli med på fredagspils så er vi plutselig en trussel. Jeg har gitt opp.

Jeg: Hva er det du har gitt opp?

Han: Jeg har gitt opp å få aksept av samfunnet for å være muslim. Nå kjører jeg bare min greie. Følger profetens eksempel så godt jeg kan.

Jeg: Er det virkelig så ille?

Han: Jepp. Du som ikke er muslim forstår det ikke… hvordan folk ser på deg hvis du går med skjegg og bønnelue. Du blir alltid sett på som annerledes, liksom.

———-

Det disse to sa stemmer med det generelle inntrykket jeg har: Voksen-generasjonen – som ofte kom hit fra muslimske land – er gjerne relativt fornøyd med livet sitt i Norge. Det de sammenligner med er hvordan det var i landet de dro fra. I forhold til det er livet deres her veldig mye lettere og bedre.

Men den yngre generasjonen som er født og oppvokst her sammenligner ikke livet her med livet i foreldrenes opprinnelsesland. De sammenligner seg med sine ikke-muslimske klassekamerater og venner. De opplever at de blir sett på som annerledes eller som en trussel. Og det gjør dem frustrert.

Selvfølgelig finnes det unntak: Noen av de voksne er også frustrert. Og noen av de unge er veldig fornøyd med livet her. Men jeg tror det generelle bildet er slik jeg har skissert.

———-

Og da oppstår spenningsforholdet: Fordi mange etnisk norske ikke ser på dem som er født og oppvokst her som nordmenn, men som utlendinger. Og mener at muslimer bør være takknemlige for at de overhode får bo her.

Mens den nye generasjonen muslimer føler at Norge like mye er deres hjemland. Og forventer å bli behandlet likt som alle andre.

Er dette noenlunde korrekt fremstilt, synes dere? Og hvordan takler vi evt. denne situasjonen?

Advertisements

21 kommentar to “Fornøyde voksne, frustrert ungdom”

  1. Svein Says:

    På jobben – som altså er norskopplæring – ser jeg samme generasjonsforskjell. Det finnes selvfølgelig misfornøyde eldre og fornøyde unge, men hovedtendensen er klar.

  2. Hussein Says:

    Jeg har fulgt med her en stund, du treffer spikeren i hodet med dette innlegget:)

    Jeg har venninner som er muslimer, og som vurderer å begynne med hijab. De prøver seg frem, og tilbakke med plagget, det er ikke enkelt å velge å gå med hijab i en godt voksen alder.
    Disse jentene har observert hvor annerledes man blir behandlet på av kollegaer, studievenner og mennesker i serviceyrkene. Og har fortalt hvor mye større respekt de har fått for unge muslimske jenter som tørr å velge hijab.
    Til alle ikke muslimer som leser dette, husk det engelske ordtaket don’t judge a book by its cover.

    • muslimprosjektet Says:

      Hyggelig å høre Hussein!

      Jepp, tror det var en politiker i Ap som sa dette: «Jeg er ikke så redd for hva som er oppå hodene. Jeg bryr meg mer om hva som er inni dem». Det synes jeg var godt sagt.

    • Svar Says:

      Det er nok som du sier i svært stor grad slik at hijab er et protestplagg, som skal symbolisere en annen gruppeidentitet enn hva de vantro har. Unge mennesker har til alle tider hatt sterkt behov for å gjøre opprør. I Russland var det de unge som så en ny og bedre tilstand med et kommunistisk opprør, i Tyskland var det de unge som dro i gang et nytt opprør og forsvar av det de mente var de ekte verdiene, denne gangen nazisme, så var det de unge som kjørte i gang hippie-bevegelsen og ble sett på som modige som gjorde opprør. Nå ser vi en ny bevegelse som skal gjøre opprør, denne gangen islamisme og religiøs fromhet.

      Det er unge mennesker som er farlige. Det er derfor det er så mye uro i mange u-land. Fordi det er så mange unge mennesker der pga svært høye fødselstall.

  3. Svein Says:

    Muslimprosjektet:
    Du bør absolutt prøve deg. Det er en av verdens morsomste og mest givende jobber. Og i hvert fall her nord for Oslo er det alltid bruk for vikarer.
    Hussein:
    Noen av de mest oppegående damene her har hijab.

  4. Tintin Says:

    For noen år siden hadde jeg en kollega som var født og oppvokst i Norge, foreldrene hans var født i Pakistan. Han omtalte Pakistan konsekvent som hjemlandet. Hvorfor burde jeg oppfatte han som en nordmann, når han helt klart så på seg selv som en pakistaner?

    Shabana Rehman får stadig vekk pepper får at hun er «for norsk», hvordan kan de som kritiserer henne fordi hun har blitt norsk, forvente at jeg skal anse dem for nordmenn, når de tydeligvis ikke ser på seg selv som det?

    Ofte kan man lese/høre om muslimer, med annen opprinnelse, som klager på vesten, som om de selv ikke er en del av vesten, vesten er liksom «oss det, ikke dem. Når de selv ikke mener at de er en del av «oss», hvorfor skal jeg mene at de er det da?

    Det er heller ikke uvanlig å lese/høre muslimer som skille mellom «dere nordmenn» og «oss muslimer», det er da ingen grunn til at jeg skal oppfatte muslimer som nordmenn, når det ifølge mange muslimer er to forskjellige ting.

    Om man selv ikke oppfatter seg som nordmann, så bør man, etter min mening, ikke sutre når andre ikke gjør det heller.

    Min venninne, født i Midtøsten, og oppvokst i Norge, hun er derimot norsk. Hvorfor det? Fordi det er det hun selv oppfatter seg som.

    • muslimprosjektet Says:

      Takk for kommentar, Tintin! 🙂
      Jo, absolutt: Dette går begge veier.

      • Svar Says:

        Nei, det går hovedsakelig en vei. Og det er spesielt muslimer som har en voldsom klagementalitet. Jeg tror det har med at man er vant til å få det man peker på, akkurat som små barn, så blir de voldsomt bortskjemte når de opplever at de ikke møter motstand.

        Det blir som det innslaget hvor jøder blir hetset og Hitler hyllet i Oslo-skolene blant muslimer. Så lenge de opplever svært liten motstand blant lærer og andre som frykter dem (de måtte intervjues anonymt!), så blir det bare verre.

        Som du også påpeker. Mange nordmenn er oppdratt til å se på seg selv og sitt folk som diskriminerende og fremmedfiendtlige, når sant er at nordmenn er blant de mest tolerante i verden. Du forsøkte også selv å fiske ut dine fordommer om nordmenn. Disse signalene plukker unge muslimer selvsagt opp, og vil se diskriminering og fremmedfiendtlighet av nordmenn overalt fordi de er blitt sosialisert til det. Det er en selvoppfyllende profeti med et slikt ensidig kritisk bilde av nordmenn som de fremmedfiendtlige, og fører til kraftig skille mellom «oss» og «dem», da hele sosialiseringen i dagens Norge går på kollektive gruppeidentiteter om «majoritet» og «minoritet», om den diskriminerende «majoritet» og «minoriteten» med den ettertraktede offer-rollen som er den som vinner sympati.

    • Spaceman Spiff Says:

      Der logikken svikter er jo når avisene insisterer på å kalle folk for norskpakistanere, norsksomaliere osv før de har kommet til transittmottaket.

      Men svensker, dansker, polakker og tyskere får ikke den samme tittelen. De er og blir svensker, dansker polakker og tyskere. Det er jo mest i tråd med alminnelig forståelse av norsk, så det er jo ikke så galt i seg selv, men hvorfor strever så mediene så til de grader etter å gjøre de ikke vestlige (Stort sett muslimer) til noe de ikke mener selv engang?

      Svaret ligger i den politiske korrektheten vi gjennomsyres av. Norsk språkråd gikk jo ganske langt i å definere begrepet nordmenn som noe som man ikke bare kan bli fordi man vil kalle seg for det, men de ble satt ettertrykkelig på plass av våre kjære myndigheter. Visse ting tøyser man ikke med.

  5. Hussein Says:

    Skygge siden av å tilhøre flere grupperinger er at man ofte havner i situasjoner hvor det er noe eller noen som gjør at du føler deg mer tilhørighet med f.eks en muslim enn noen fra same bygd som deg. Du kan på ferie eller på en sosial sammenkomst med mange minoriteter føle deg mer norsk enn alle disse menneskene du er sammen med.

  6. Sten Norlander Says:

    Den logiske konsekvensen av å ha en så stor mistilpasset ungdomsgruppe som følger en politisk-religiøs retning med klare fascistiske trekk, er å begrense ytterligere import av problemene.

    • muslimprosjektet Says:

      Vel, nå er det jo bare et mindretall av dem som er religiøse, og bare et lite mindretall av dem igjen som evt. kan betegnes som fascister da, Sten…

      • JV Says:

        Bare et mindretall av tyskerne var nazister og det samme med italienerne og fascisme. Så argumentet ditt er skremmende og viser også at man ikke har lært av historien.

      • muslimprosjektet Says:

        Nja. Nå hadde det seg slik at det mindretallet av tyskerne som var nazister faktisk hadde store planer om å gripe makten. Noe som ikke gjelder de få radikale islamistene i dagens Norge. Dessuten var Tyskland og Italia svært ustabile. I et rikt land som Norge skal det EKSTREMT mye til for at styringsformen skal bli radikalt endret.

      • JV Says:

        Å bruke argumentet om «bare et mindretall» er rett og slett historieløst rett og slett. Og det bagatelliserer utfordringene. Når det gjelder Tyskland, så var det det mest velutviklede landet i den vestlige verden og den ledende nasjonen innen både vitenskap og kunst/kultur. Å bruke argumentet om at Norge er så rikt og at man bare har et mindretall unge menn som følger en ultrakonservativ bevegelse med klare fascistiske trekk viser at man ikke tar historien på alvor. Det synes jeg er skremmende. Men ikke uventet. Historien gjentar seg, det ser man gang på gang.

  7. Svein Says:

    Så du heter ikke «muslimsprosjektet» altså…?
    Både Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker har ganske store voksenopplæringer for fremmedspråklige, og god togforbindelse fra Oslo.

    Ellers går det kanskje an å se noe positivt i denne generasjonsforskjellen? Nemlig at unge har større ambisjoner for hvordan de ønsker å ha det i Norge. Om de velger den beste strategien for å oppnå det, er en annen sak.

  8. JV Says:

    Legg også merke til hvordan denne «unge muslimen» synes det er helt greit å generalisere nordmenn «og «de norske» som fiendtlige overfor han. Intervjueren kommer ikke med noe kritisk kommentar til dette selvsagt. Med et slikt fordomsfullt syn på nordmenn, så forventer han altså å bli møtt med null fordommer selv. Dette er typisk herrefolksmentalitet. Han har rett til å være fordomsfull og generalisere, men hvis andre gjør det mot han, ja så er han et offer. Merkelig hvor mye bedre andre innvandrergrupper klarer å integrere seg. Disse fæle nordmennene altså.

  9. Pakiza Says:

    Født i to kulturer, falle mellom to stoler.
    En nordmenn blant pakistanere, en pakistaner blant nordmenn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: