Fakta om muslimer, vol. I: Ja til demokrati

Den siste tiden har jeg fokusert mest på å skrive, så jeg har ikke hatt tid til å henge så mye i mulimske miljøer. Derfor har jeg akkurat nå tørket litt opp for personlige opplevelser eller anekdoter å fortelle om;)

Derfor tenkte jeg at skulle sette i gang en ny føljetong: Fakta om muslimer. For mine opplevelser kan tross alt ikke generaliseres til å gjelde alle muslimer i Norge eller verden, såpass selvinnsikt har jeg. Først ut i serien: Holdninger muslimer har til demokrati.

———–

De siste årene er det gjort mange meningsmålinger blant muslimer i ulike land. Nesten alle viser samme resultat: Det overveldende flertallet av verdens muslimer ønsker demokrati. Det varierer noe mellom ulike land, men alt i alt er bildet klart: Muslimer ønsker frie valg og ytringsfrihet. Det blir godt dokumentert i boka Who Speks for Islam: What a Billion Muslims Really Think, fra Gallup. For de som ikke har tenkt å lese boka kan man for eksmpel lese denne omtalen på norsk. Det verdens muslimer (ut fra denne meningsmålingen) sier at «de beundrer mest med Vesten» er demokrati.

Samme tendens ser man i en rekke meningsmålinger fra den amerikanske tenketanken PEW. Her er en enkel og grei oversikt fra noen år tilbake.

————

Samtidig viser disse meningsmålingene noe som kanskje vil forvirre en del vestlige mennesker. I Vesten blir det ofte presentert som om muslimer må VELGE mellom demokrati og shariah (islamsk lovgivning). Men muslimer sier at de ønsker både-og. Et klart flertall av verdens muslimer sier at de ønsker shariah som «en kilde til lovgivning». Men: Flertallet ønsker ikke shariah som den ENESTE kilden til lovgivning. Hvordan skal det tolkes? En mulig tolkning er at shariah skal gjelde på enkelte områder, men ikke på alle – for eksempel i familielovgivning, men ikke i strafferetten. Eller på det økonomiske området (forbud mot renter) men ikke ellers. Eller i andre kombinasjoner.

En annen tolkning er at en del muslimer tenker på shariah på samme måte som kristendemokratene i Europa har tenkt på kristendom og politikk: Som grunnleggende verdier man kan styre etter, men ikke som et uforanderlig og detaljert regelverk.

En tredje tolkning er at såpass mange ønsker shariah fordi det gjerne er de islamistiske bevegelsene som utgjør den viktigste opposisjonen til diktaturene i mange muslimske land. Som for eksempel i Egypt.

————–

Har dere andre tolkninger – hvordan kan shariah og demokrati forenes? Eller er det uforenelig?

39 kommentar to “Fakta om muslimer, vol. I: Ja til demokrati”

  1. Konrad Says:

    Sjaria brukes ofte som et skremmeord der man gjerne assosierer med visse brutale aspekter av strafferetten i en del land.

    På norsk Wikipedia blir sjaria pussig nok omtalt som det politisk system som islamister vil innføre. Mens engelsk Wikipedia trekker paralleller med engelsk Common Law (altså et fleksibelt lovsystem og ikke et knippe av klare regler).

    Ellers er verdt å merke seg som du sier at i islamske land blir sjaria fremholdt som et kontrast eller alternativ til korrupte og autoritære regimer. Dette burde være tankevekkende for de som mister nattesøvnen av «sjaria».

    • muslimprosjektet Says:

      Spennende kommentar, Konrad. Ja, det engelske Common Law-systemet er en god parallell. Også med tanke på at den klassiske shariahen ikke ble kodfisert (altså skrevet ned i lovverket), men stadig ble fortolket av nye generasjoner av dommere.

      Den norske wiki-artikkelen bør snarest forbedres, hvis det er som du sier… shariah er jo virkelig ikke bare et politisk system, men også retningslinjer for den enkelte muslim: Ikke drikke alkohol, ikke ha sex utenom ekteskapet osv.

      • Konrad Says:

        Ja, eller omvendt: Sjaria er først og fremst et rettssystem, jeg er usikker på i hvilken grad sjaria kan regnes som et politisk system (altså regler/normer for «godt styresett»). England har jo et gammelt demokrati kombinert med engelsk «sjaria». Dagens engelske lovsystem er i prinsippet fra middelalderen og inneholdt tidligere en rekke regler som vi i dag assosieres med sjaria, f.eks. korporlig straff for små lovbrudd eller at menn arver dobbelt så mye som kvinner (den såkalte brorparten).

      • muslimprosjektet Says:

        Ja, det er presist. Lars Gule skriver i «Islam og det moderne» at det er misvisende å si at tradisjonell islam ønsker et «teokrati». Heller er det et «nomokrati», der visse lover står over folkeviljen. Så det er riktig at shariah mer er et rettssystem enn et politisk system. Det står ingenting i koranen om styreform, men det står litt om lover. Derfor mente også de lærde i middelalderen at den primære oppgaven for herskeren var å opprettholde shariah (og forøvrig kan han gjøre som han vil).

      • Konrad Says:

        Ifølge omtalen på Wikipedia er det mengde tilføyelser til sjaria «interprets and extends the application of Sharia to questions not directly addressed by the primary sources». Med alle disse tilføyelsene og tolkningene blir jo det ikke helt treffende å si at sjaria er religiøse lover (jeg kan lite om dette konkret, men tipper at det er lite av moderne sjaria som entydig kan føres tilbake til de eldste kildene), det er vel mer presist å si sedvanebaserte lover med tilknytning til islam. De norsk lovene har jo også en slags forankring i kristendommen, men har blitt utvidet og modifisert og kodifisert.

        Uansett fascinerende slik Gule sier at sjaria ikke foreskriver et bestemt styreform, men bare visse lover hevet over politikken. Ideen om at noen lover er uforanderlige har vi egentlig i sekulære stater også, i form av menneskeretter/borgerretter etc. selvom disse ikke er religiøst begrunnet.

      • muslimprosjektet Says:

        Etymologisk betyr shariah «vei». Så grunnleggende dreier det seg om «veien til Gud», har jeg i hvert fall fått det forklart av sufi-orienterte unge muslimer. Men det gir mening: Ved å følge shariah som privatperson øker sjansen for den individuelle muslim for å komme inn i paradis. Og dersom samfunnet blir styrt i følge shariah blir samfunnet det beste mulige samfunnet, et Gud-villet samfunn.

        Så er jo spørsmålet hva shariah konkret innebærer… Der er det forskjellige meninger. Tradisjonelt har den konkrete jussen som utledes av shariah blitt kalt «fiqh». Såvidt jeg har forstått det er det også delt inn i to områder: «ibadat», som handler om forholdet til Gud (feks be fem ganger om dagen og foreta pilgrimsreisen). Der er det relativt stor enighet, og lite nytolknintg. Og så er det «muamalat», som omhandler menneskers forhold til hverandre (deriblant politikk). Kan fremmede menn og kvinner håndhilse på hverandre, feks? Her er det ganske stort mangfold blant muslimer.

        ..det ble et lite grunnkurs i shariah-spørsmål.. er egentlig ikke noen ekspert på dette jeg heller.

      • Spaceman Spiff Says:

        Lars Gule, ja… omtrent like realistisk og innsiktsfull som vår kjære «kjønnsforsker» Lorentzen… Noen har låst seg i et syn og nekter å gi seg uansett hvor motbevist man er. Det gjelder Gule som mange andre. Bare ta en titt på den lengre diskusjonen som har foregått på Document.no i det siste.

    • Barbro Says:

      Ja,men da lurer jeg på hvor mye Sharia er politisk og hvor mye er det religiøst?Kanskje et dumt spørsmål,men.

  2. berbermaroc Says:

    @Konrad: Jeg vil si at det også er upresist å kalle sharia for et rettssystem, hvis man legger den vanlige forståelsen av begrepet til grunn. Det er mere korrekt å kalle det et helhetlig normativt moralsystem, som inkluderer både personlig og offentlig moral, i videste forstand. Førstnevnte er langt mere omfattende enn sistnevnte.

    • muslimprosjektet Says:

      Takk for god kommentar berbermaroc! Du er autoriteten på dette området.

    • Konrad Says:

      Greit nok, men i praksis blir det jo et lovsystem fordi moralen/normene er utbrodert i et svært batteri av konkrete regler. Dersom en person kan dømmes etter sjaria er det et lovsystem.

      De fleste er enige om at det er galt å lyve (moral), men det er ikke straffbart (lov).

    • berbermaroc Says:

      Mitt poeng er at selv om det er mange regler, er kun et lite mindretall av dem som håndheves i dette livet, og kan sies å være en del av et rettssystem i vanlig forstand.

  3. JV Says:

    Eller et «umoralsystem» om man vil. For vi bør for all del forsøke å begrense innførselen av ordet moral til å igjen gjelde leveregler fra en tid vi trodde vi hadde beveget oss bort fra men som nå kommer snikende inn bakdøra fra bygda i Pakistan, Somalia og andre bondesamfunn.

    • muslimprosjektet Says:

      JV, kan du tenke deg å spesifisere mer nøyaktig hva du mener er umoralsk med shariah?
      Og kan du se for deg NOEN ting i shariahen som du mener er positive?

    • Konrad Says:

      JV:
      Vel, det moderne Norge bygger også på et bondesamfunn. Kristendommen (som vi også i stor grad bygger på) er jo eldre enn islam.

      • Spaceman Spiff Says:

        Så har vi da kommet 600 år lengre også!! Eller evner du ikke å se forskjell på bondesamfunnet vi kom fra og landsbygda i Pakistan?

      • Barbro Says:

        Dårlig sammenligning,Konrad.

  4. farida Says:

    @etymologi: I den klassiske ordboka jeg har for hånden (Hava) gis betydningen av sharii3a som «vei til vann» i tillegg til «muslimsk lov». I den moderne (Wehr) gis også «vannhull», «drikkested». Det har altså ikke helt identisk betydning med shaari3 (et av de vanlige ordene for «vei» på arabisk»), selv om jeg også ofte har hørt den tolkningen. Men resonnementet til Olav underbygges jo egentlig av dette – at det dreier seg om en vei med et udelt positivt (kanskje livsnødvendig) mål. Eller?

    Uff, uforbederlig arabisknerd. Men leser med stor glede diskusjonene om mer samfunnsmessige og religiøse spørsmål, også🙂

  5. Jihadisten Says:

    Problemet er at en del av disse unge wannabe-jihadistene vil, hvis de går gjennom de vanligste rekrutteringskanalene, bli satt under press for å gjennomføre terroraksjoner i sine egne land.

    Home Grown terrorism ser, kanskje i mangel av noe bedre, ut til å være al-Qaidas foretrukne våpen.

    Og forøvrig tror jeg Taliban har begrenset bruk for jihadister i Afghanistan, hvert fall så lenge de ikke har bakgrunn fra Forsvaret e.l.

  6. Barbro Says:

    Sharia har vel mest med islam å gjøre,da sharia er grunnet på Koranen?Jeg har ikke så veldig greie på det,men dette er ihvertfall hva jeg tenker og tror.Tar jeg feil?

    • muslimprosjektet Says:

      Neida, du tar ikke feil – shariah har definitivt noe med islam å gjøre, Barbro🙂

      Ettersom du er kristen hjelper det kanskje å bruke kristne begreper: Shariah kan sammenlignes med den jødiske «loven» som Paulus prater om. Det vil si retningslinjer fra Gud om hvordan mennesket skal leve, og til dels om hvordan samfunnet bør innrettes.

  7. Julia Says:

    Sharia kan definitivt fungere sammen med demokrati…ser ikke problemstillingen.
    Derimot går ikke sharia sammen med FN’s menneskerettigheter.

    • Spaceman Spiff Says:

      Tja… Tja… Jeg orker ingen lang diskusjon om det, men shari’ah og demokrati er vel ikke altfor enkelt. Husk på at Muhammeds «styreform» var ikke akkurat demokratisk og at det er forbilledlig for muslimer. Jeg skal ikke gå så langt i å si at demokrati er inkompatibelt med shari’ah, men hvis folket er imot noe shari’ah er for vil man fort få problemer. Det er jo noen som kaller demokrati for kuffarocracy.

    • muslimprosjektet Says:

      Julia:
      Dilemmaet er dette: Hvis shariah er lover som er gitt av Gud, har mennesker da rett til å gi sine egne lover? (som jo er essensen av et demokrati)

      Men muslimer løser dette dilemmaet på ulike måter. Noen sier at det bare skal være shariah hvis et flertall i befolkningen vil det – siden det ikke skal være tvang i religionen osv. Dermed har de godtatt demokratiet.

      Andre sier at visse lover skal være utenfor folkemeningen – feks det det de mener er entydig stipulert i koranen, arverett osv. Men at resten av lovene (og det blir da ganske mye) kan bestemmes demokratisk.

      Andre lener seg på læren om «maqasid is-shariah» – som betyr noe sånt som «shariahs målsetninger». Det vil si at shariah er tenkt å oppnå noen mål/verdier, som at folk har det bra og lever gode/moralske/osv liv. De vil kanskje si at shariahs målsetninger – rettferdighet mm – i dag bare kan ivaretas gjennom et demokrati. Isf ligger man nært tenkningen i de kristendemokratiske partiene i Europa.

      Andre vil vektlegge prinsippet om «ijma», altså konsensus. I tradisjonell islam var det konsensus mellom de LÆRDE som avgjorde hvilke lover som skulle gjelde eller regnes som islamske. Men en del muslimer mener i dag at når det gjelder samfunnets lover så må prinsippet om ijma gjelde alle borgerne i samfunnet. (noe som ikke betyr at islamske prinsipper skal vedtas demokratisk)

      Noen avviser demokratiet helt og fullt.

      Og noen mener at styresmaktene eller herskeren skal velges demokratisk, men at vedkommende skal være bundet av shariah-lovene, og ikke kan gi lover som bryter med dem. Da er vi tilbake til «nomokratiet» som Lars Gule prater om.

  8. Tintin Says:

    Troverdigheten til muslimenes «ja til ytringsfrihet» er jo ikke spesiell høy. Ja til ytringsfrihet betyr nettopp ja til ytringsfrihet, ikke ja til ytringsfrihet om vi får bestemme hvor grensene går. Dette tatt i betraktning, hvorfor skal jeg da tro på at de faktisk mener ja til demokrati, og ikke ja til demokrati, om vi får bestemme hvordan det skal defineres?

    • muslimprosjektet Says:

      Tintin, for det første må du huske at muslimer ikke er én gruppe🙂
      Her prater vi om store statistiske undersøkelser som gjelder milliarder av mennesker, så selvfølgelig er det stort mangfold. Noen mener det kanskje ikke så dypt med demokrati, mens andre mener det dypt og alvorlig.

      Se forøvrig over svaret til julia om varianter av demokrati-tenkning blant religiøse muslimer.

  9. Tintin Says:

    Påminnelsen om at muslimer ikke er en gruppe kunne du spart deg for, det vet jeg godt, så du trenger ikke å framstille det som at det er ukjent for andre enn deg, og de som er enige med deg.

    I mange tilfeller syns jeg det er greiest å forholde meg til det som faktisk skjer i virkeligheten, og ikke svarene gitt i en undersøkelse. De sier f.eks ja til ytringsfriheten, men ønsker å sensurere den, eller selv bestemme grensene når andre bruker sin ytringsfrihet.

    • muslimprosjektet Says:

      Ok, tar til meg det Tintin:)
      Men med all respekt så gjentar du deg selv nå, og sier «de sier feks ja til ytringsfriheten, men ønsker å sensurere den». Uavhengig av hva dine intensjoner er så omtaler du dem her som om de er én gruppe.

      • Spaceman Spiff Says:

        Hvis et fenomen gjør seg gjeldende i en gruppe, så må man kunne omtale gruppa. Om 10 prosent av pakistanerne er skattesnytere (jfr taxisvindelsaken), så må det være lov å si at pakistanere har lavere skattemoral osv.

        Generaliseringsargumentet er ikke holdbart, fordi man snakker om trender, ikke enkeltindivider. Om det er en større tilbøyelighet blant muslimer om å sensurere ytringsfriheten f.eks, så er det naturlig å si at med muslimer vil ytringsfriheten komme under større press. Det er egentlig en ganske matematisk sak. Så lenge ingen prøver å gå ut på gata og si at «DU, Habib, DU er imot ytringsfriheten» så kan det vel ikke være noe galt i dette?

        Videre kan man si at om voldtektstallene er høyere blant somaliere enn blant nordmenn, så vil naturligvis en økning i antall somaliere gjenspeile seg i voldtektstallene. (med mindre man klarer å finne en måte som motvirker dette, selvfølgelig, men det er det lite som tyder på så langt) Det er likevel helt korrekt å si at somalisk innvandring bidrar til høyere voldtektstall i forhold til befolkningen.

        Av og til må man bare «generalisere». Det er umulig å unngå det og man kan ikke legge inn unntak i hver eneste setning. Alle veit at det ikke gjelder ALLE.

  10. Fakta om muslimer vol II: Myten om muslimske diktatur « Muslimprosjektet Says:

    […] Da føles det passende å fortsette “Fakta om muslimer”-føljetongen som jeg startet for et par uker siden. Da var temaet muslimers holdninger til demokrati, sånn globalt […]

  11. Fakta om muslimer vol III: Lovlydighet er den viktigste verdien « Muslimprosjektet Says:

    […] Det er tid for tredje del av føljetongen “fakta om muslimer” (her er del I og II). I helga fikk jeg endelig lest en stor undersøkelse fra desember om muslimene i Europa. Den […]

  12. Fakta om muslimer vol IV: Ikke voldens religion « Muslimprosjektet Says:

    […] samfunnsvitenskapelig forskning om muslimer som gruppe, i Norge og verden. I vår skrev jeg om muslimers syn på demokrati globalt sett, myten om muslimske diktatur, og verdisynet hos europeiske […]

  13. Jon Says:

    Vet dere egentlig hva lover er og hvordan de fungerer i en rettstat?

    Lovene ligger til grunn for demokratiet. Lovene sikrer rettighetene. Så har vi domstolene som dømmer. Slik at folk kan ha tillitt til at rettferdighet skjer fyllest, samt at man ikke trenger ta loven i egne hender, noe som fører til voldsspiraler.

    Sharia er ikke et sett med demokratiske lover, det hadde man ikke da sharia ble utviklet, verken i vesten eller andre steder.

    Tror du ikke Norge har vært et voldelig samfunn før? Norge var ekstremt voldelig i middelalderen og før. Det var klaner, hevnkultur, voldskultur osv. Det som finnes i mange muslimske samfunn i dag verden over. Dvs. at hvis noen gjorde noen urett, var det etter norsk skikk og bruk forventet at man skulle gjengjelde med vold. Det var den sterkestes rett. Det var ingen rettigheten og ingen domsvesen. Klaner massakrerte hverandre i hevnaksjoner. Vold ble besvart med mer vold, som ble besvart med mer vold.

    Så var det noen lure vise herrer som fant ut at det er bedre å ha en objektivt uavhengig domstol som tar seg av konflikter. Hvis det er tillit til dette domsvesenet, kan folk bringe saken for retten i stedet for å hevne hverandre på hverandre. Så har dette prinsippet blitt videreutviklet med rettigheter, mye mer omfattende lovverk på alle områder osv. Sharia har ikke i nærheten av samme spennvidde, og kan ikke sammenliknes overhodet. Det å sammenlikne norsk lov med sharia er et hån mot norsk lov. Vet dere hvor omfattende det norske lovverket er? Vet dere hvor mange områder av sammfunnslivet og privatlivet det regulerer? Tro omigjen om du tror sharia er i nærheten. Det er et hedenistisk, middelaldersk, religiøst dokument. Og det har lite med «lover» og «rettsvesen» å gjøre i begrepenes rette forstand.

    Altså har vi i norge og vesten UTVIKLET oss vekk fra denne typen middelaldersk tankegang, med et rettsvesen og lovvesen som i så stor grad som ressurser tillater sikrer rettferdighet og rettigheter. (Inget system er perfekt, selvfølgelig fins det rom for forbedring). Men poenget er at vi har lagt bak oss perioder der vold, hevn, osv var gjeldene, fordi vi har funnet opp et bedre system.

    En siste ting:

    Muslimprosjektet skrev:

    «Men muslimer løser dette dilemmaet på ulike måter. Noen sier at det bare skal være shariah hvis et flertall i befolkningen vil det – siden det ikke skal være tvang i religionen osv. Dermed har de godtatt demokratiet.»

    hahahah, dette viser uvitenhet til de grader. et flertall av menensker i et land vil innføre sharia – sharia innføres – vips så har vi demokrati. hahahahahahah – blandt det dummere jeg har hørt

    • Ragnhild Says:

      God morgen.

      Jeg tror bestemt du har riktig god kunnskap om norske forhold, Jon. Du må imidlertid lese på rettshistorie-leksen når det gjelder sharia, som i motsetning til hva du beskriver, er et omfattende og sofistikert lovsystem. Uavhengig om man nå synes om det eller ikke. Et system nettopp i sin tid, hvor Norge var på et ganske annet stadium i rettsutøvelse, inkluderte et organisert rettsvesen som søkte å få bukt med mange av de fortidens unoter som du påpekte. Direkte demokratisk, vil jeg ikke karakterisere det som. Forenlig med demokratiet, er det imidlertid. Forenlig med norsk verdisyn? På mange, men bestemt ikke alle punkter.

  14. Jon Says:

    En annen ting som er verdt å tenke på er den ENORME uvitenheten blandt muslimer sammenliknet med nordmenn og vestlige. Hvor stor andel av befolkningen har utdannelse i muslimske land sammenliknet med vestlige?

    Det betyr at det er horder med mennesker rundt om kring i verden i muslimske land som ikke har den fjerneste ide om hva demokrati egentlig er. De er uvitende. Mener ikke det nedlatende, men det er fakta. Man KAN IKKE ta stilling til demokrati, om man ikke har tilstrekkelig utdannelse til å forstå hva demokrati er. Det krever minst tilsvaredne norsk videregående. Men det er heller ikke tilstrekkelig, fordi man fordtår bare det grunnleggende, ikke mer i dybden, som er nødvendig, på en rekke områder.

    • Ragnhild Says:

      Dersom det minst krever tilsvarende norsk videregående skole for å ta stilling til og forstå hva demokrati er, har du med dette ekskludert en betydelig del av den norske befolkning – for ikke å snakke om befolkningsandelen i forrige og tidligere generasjoner av nordmenn.

      Når det er sagt, er jeg selvsagt enig i, at allmenn folkeopplysning og utdannelse er avgjørende i ethvert samfunn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: