– Jihad er forsvarskrig

Igjen er terror som er utført av muslimer på dagsorden i media. Mannen som satte en bil med sprengstoff på Times Square i New York prater nå med det amerikanske politiet, så da får vi antagelig etter hvert vite hva som var motivene hans. Og den eneste overlevende gjerningsmannen etter Mumbai-massakren i fjor er nylig dømt til døden.

I de store moskeene i Norge er det få som prater eller drømmer om militant jihad. De store temaene er hvordan man lever som muslim et ikke overveiende ikke-muslimsk samfunn – halal-mat, musikk, sexpress osv. Men jihad har jeg ikke hørt om så ofte.

———–

Men jeg har inntrykk av at «sverdets jihad» igjen har begynt å bli viktig for enkelte yngre muslimer. De opplever at muslimske land er under angrep, noe de tolker som en krig mot islam. Det inntrykket har jeg fått både fra personlige samtaler og fra ulike diskusjonsforum på nettet. Nylig traff jeg en ung mann som var villig til å prate om dette.

– Altså, det er mange misforståelser rundt jihad. For det første: Jihad dreier seg ikke om å spre islam med vold, eller at man hater Vesten eller noe slikt. Det dreier seg om forsvarskrig. Enkelt og greit. Når et muslimsk land er under angrep av ikke-muslimer har man rett til å gripe til våpen. Slik det i dag skjer i Afghanistan og Palestina, sa han.

Han var også opptatt av å understreke at terror mot sivile ikke var tillatt.

– Nei, man skal sloss der det foregår! Det er strengt forbudt i islam å ta livet av uskyldige. Jeg kjenner noen som drømmer om å dra til Afghanistan og kjempe, ja. Men jeg kjenner ingen som drømmer om å bombe Oslo City. Jeg mener, folka på Oslo City er for det første uskyldige, og dessuten – en god del av dem som isf blir drept vil være muslimer, og kanskje er familien din eller vennene dine blant dem?

———–

Holdningen i de store moskeene jeg kjenner til er at man ikke ønsker denne type «jihad-romantikk», selv om det ikke dreier seg om terror her i Norge. For de store moskeene er det helt nødvendig at de ikke blir assosiert med jihad, for de vet at det ville gå utover dem og holdningen stor-samfunnet har til muslimer.

Men et spørsmål som kanskje vil provosere en del lesere. Er det nødvendigvis moralsk galt å ønske å dra av sted for å slåss i andre deler av verden, dersom man er tydelig på at man er motstander av terror mot sivile, og deltar i det man oppfatter som lokal motstand mot okkupasjon? I Irak, Afghanistan eller Palestina?

Jeg er ikke sikker. Tross alt dro nordmenn av gårde for å kjempe i den spanske borgerkrigen og i den finske vinterkrigen (og mindre ærefullt: i den nazistiske østfronten). På den annen side er Norge med i en krigførende allianse i Afghanistan, og en norsk muslim som drar dit for å kjempe risikerer faktisk å kjempe mot norske styrker.

Jeg synes uansett at det er en enorm moralsk forskjell på å ønske å gjøre jihad lokalt, der krigen foregår, og å ønske å sprenge sivile i lufta på et kjøpesenter.

———-

Hva tenker dere lesere?

———

Oppdatering: Etter de umiddelbare kommentarene fra folk både her og på facebook innser jeg at tok for lett på tilfellet Afghanistan. Å kjempe i Afghanistan kvalifiserer faktisk som forræderi ettersom Norge er involvert der, og er dermed et soleklart brudd på norske lover – noe som også gjør det moralsk galt (ikke minst ettersom man kan bruke det norske demokratiet til å kjempe mot krigen).