Hurra for 17. mai!

De siste dagene har jeg vært på familiehytta dypt i de svenske skoger og skrevet på et bok-kapittel, så har ikke fått oppdatert bloggen. Bare en kort bloggpost i dag, som ikke handler om muslimer spesielt, men om nasjonaldagen vår og det flerkulturelle samfunnet.

I morgen er det 17. mai. Da jeg var yngre var jeg kritisk til denne dagen: Jeg syntes det var for mye nasjonalisme, for mange norske flagg, for mye av alt.. og som ung og radikal verdensborger var det noe jeg ikke ville vedkjenne meg.

I dag tenker jeg helt annerledes. I det flerkulturelle samfunnet Norge har blitt trenger vi noe som binder folk sammen: Noen nasjonale symboler alle kan enes om.

———

17. mai er en slik dag.

En del av den tradisjonelle «norskheten» er det vanskelig for mange innvandrere (og muslimer) å ta til seg: Man begynner ikke å gå tur i marka på søndager sånn helt uten videre, man begynner ikke nødvendigvis å lage tørr matpakke i stedet for å spise smakfull varm lunsj bare fordi man har kommet til et nytt land.

Men 17. mai kan i prinsippet inkludere alle. Det holder å si at man er glad i dette landet. At man vil høre til her. At man vil feire dagen med å vifte med flagget. Det kan en kristen gjøre, det kan en ateist gjøre, og det kan en muslim gjøre. Dessuten: Hvis man ser stort på det, og sammenligner med andre land, så er Norge et ganske bra land det er grunn til å feire, er det ikke?

Så i morgen skal jeg gå i gatene og vifte med flagget. Og jeg regner med å støte på flere av mine muslimske venner.

Med det ønsker jeg alle en super nasjonaldag!