De gamle konene på Tøyen

..i dag, en fortelling fra den flerkulturelle hverdagen på Tøyen, langt borte fra alle kontroverser om islam i media.

Jeg sto ved minibanken utenfor postkontoret på Tøyen. Det kom et gammelt arabisk ektepar forbi meg, som jeg ut fra dialekten antok var fra Irak. Mannen gikk i dress og hadde krykker. Kona hadde stor kjortel og hijab. Dette var et sånt gammelt ektepar som man bare forstår har hatt det godt sammen: Det var noe i måten de så på hverandre på, hvordan de smilte og lo til omgivelsene, hvordan de forsiktig tok på hverandre. Det oste lykke lang vei.

———

Da de skulle inn på posten kom en annen gammel dame ut derfra. Hun var etnisk norsk, skrukkete og gråhåret og hadde gåstol. Det var åpenbart at de kjente hverandre, for både hun og ekteparet lyste opp:

– Hallo!

– As-salamu aleykum!

Så fulgte en underlig samtale. Den norske damen pratet på norsk, og fortalte at hun hadde vondt i ryggen. Den arabiske kona svarte på arabisk, og sa at hun håpet alt var bra med barna hennes og at Gud måtte gi henne helse. Jeg tror ikke de forstod hverandre. Men de smilte, og den arabiske kona la hånda om den gamle norske kvinnen og klappet henne på kinnet, kjælte med håret hennes og holdt henne i hånda.

Da de skiltes ga de hverandre en stor klem, og den arabiske kona overøste den norske damen med utallige kyss på kinnet.

———

Jeg vet ikke noe om disse menneskene. Det var et stykke urban virkelighet jeg bare fikk et glimt av. Kanskje er de naboer. Kanskje har de blitt kjent på Tøyen-senteret. Men det jeg tror: Jeg tror ikke dette gamle ekteparet fra Irak tror at nordmenn flest er rasister. Og jeg tror ikke denne kona tror at muslimer flest hater nordmenn. Det var noe mellom dem, en varme og en godhet, som jeg ble varm av å se.

Selvfølgelig finnes det også andre fortellinger fra det flerkulturelle Oslo: Om mistro. Konflikt. Det er ikke bare idyll. Og det er ikke bare konflikt. Virkeligheten er kompleks.

———

Forøvrig blir  jeg og denne bloggen i dag omtalt på to andre bloggposter: En fra høyre (kanskje? beklager mulig feilaktig stempling, Bjørn!) og en fra venstre. Anbefaler å lese begge to. (bakgrunnen er at jeg havnet i en opphetet debatt på Twitter om Ayaan Hirsi Ali, ut fra en kommentar Knut Olav Åmås hadde i Aftenposten)

6 kommentar to “De gamle konene på Tøyen”

  1. Barbro Says:

    Takk for en rørende historie!Den viser hvor viktig det er å ta vare på varmen og medmenneskeligheten mellom oss,uansett religion og nasjonalitet.

  2. Stephan Andreas Jensen Says:

    Dette var veldig hyggelig å lese!

  3. Student Says:

    Helt enig, Barbro og Stephan🙂

  4. Linn Says:

    Det er noe av det mest trivelige jeg har lest på lenge.

    Men vet du hva? Jeg synes ikke du trenger å legge til at det ikke bare finnes fortellinger som dette som skjer i det multikulturelle Norge, fordi når vi leser historier som dette tror jeg det inspirerer til flere gode erfaringer. Noen ganger er det fint å bare fokusere på det positive også.

  5. Shoaib Says:

    Godt observert. AV og til tror jeg man bare må være åpen for å se ting, for å kunne se dem.

    • Spaceman Spiff Says:

      Ja, Shoaib… Man må jo tro for å forstå troen, sier noen…….

      Solskinnshistorie dette… Akkurat som Somalieren i Bø i telemark… Men likheten er også at det er langt mellom dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: