Våren: Forsøk på oppsummering

…det har blitt sommer, og da er det stille og rolig. Det er stille i gatene på Tøyen utenfor leiligheten min, det er stille på Blindern (der jeg sitter og skriver for tida), og det er relativt stille i de muslimske miljøene. Tror jeg.

En del har dratt på ferie til familiens opprinnelsesland, enten det er Pakistan, Marokko eller et annet land. Og i moskeene er det mindre som skjer.

——–

Noen få setninger om hvordan jeg tror våren har vært i de muslimske miljøene. Mitt inntrykk er at det for mange muslimer (i Oslo hvertfall) har vært en stormfull vår. Noe som går mest innpå de unge, tror jeg.

Det begynte (i vinter) med Dagblad-karikaturen og demonstrasjonen mot den. Da ble det spenninger mellom en del unge muslimer og Islamsk Råd. Så fortsatte det med debatten som oppstod da Mohyeldeen Mohammad «advarte» mot et terrorangrep på norsk jord. Og det ble i et par anledninger debatt i media om Islam Net.

Parallelt – eller kanskje på grunn av – alt dette, har det også gått mange interne debatter: På facebook anklaget noen muslimer andre for å være «liberale». Man pratet om musikk, om det var tillatt eller forbudt å høre på. Om blanding av kjønn på arrangementer. Om vold mot kvinner og om menn har rett til fysisk å disiplinere en ulydig kone. Om tradisjonell lovskole-islam kontra mer salafi-inspirert islam. Til dels har tonen vært hard.

——–

Men de siste ukene har det lagt seg, tror jeg. Temperaturen er lavere. Mitt inntrykk er at mange er slitne av debatt, slitne av medieoppmerksomhet, slitne av å være uenige. Da VG slo opp Islam Net som «ekstremister» sist var det for eksempel relativt unison enighet blant mange muslimer om at det var å gå over streken.

Det jeg tror mange håper på, uten at jeg skal si det sikkert, er en høst der muslimer i større grad får lov til å være i fred – der medietrykket er lavere, og man ikke konstant trenger å forsvare islam overfor storsamfunnet.

——–

Muslimske lesere – hva tenker dere? Hvordan har våren vært? Hvordan håper dere at debatten om islam i Norge blir i høst?

– Får stygge blikk når jeg bestiller gris

Jeg skriver en post til om samme tematikk som den forrige bloggposten.

Jeg traff for en stund siden en voksen muslimsk dame. Hun trodde på Gud, men regnet seg som en relativt sekulær muslim, drakk gjerne alkohol for eksempel – hun hadde en individualistisk, privat tro, langt på vei på samme måte som mange nordmenn tror på Gud (man gjør det, men prater ikke høyt om det!).

I kafeteriaen i bedriften der hun jobbet var det ofte muslimer som sto og serverte. Antagelig visste de at hun hadde muslimsk bakgrunn. For dersom hun bestilte noe som inneholdt svin, følte hun at hun fikk svært stygge blikk.

– Bare et par ganger har de kommentert det åpent. Men de ser alltid veldig stygt på meg. Jeg merker det bare, at de virkelig ikke liker dette.

——–

Min erfaring er at svin er noe som er svært tabu blant mange muslimer, enda mer enn andre ting som også regnes som haram (forbudt), som for eksempel alkohol. Det er derfor ikke så rart at en troende muslim vil reagere på å servere svin til en annen muslim.

Samtidig er dette også et uttrykk for den spenningen jeg skrev om i forrige bloggpost. Denne muslimske damen var relativt norskifisert, og ønsket som mange andre nordmenn å ikke oppleve noe moralpoliti på jobben. Hun ville velge selv, uten å få negative reaksjoner for det.

——–

Men jeg lurer på en ting: Er dette bare baksiden av det å ha idealer, hvilke de nå er? I dag har for eksempel toleranse for homofili blitt et viktig ideal for mange mennesker i det urbane Oslo. Hvordan ville det vært hvis man reiste seg på en debatt på Litteraturhuset og sa at man mente at homofili var galt? Jeg tror man ville få ganske mange stygge blikk da også.

Men det er nok likevel en utfordring for de av oss som tror sterkt på noe, at vi klarer å vise respekt for folk som velger eller tror annerledes – enten det er muslimer eller ikke-muslimer (selv om vi ikke trenger tenke at de velger rett). Er dere enige?

Moralpoliti på kjøkkenet

– Han er veldig hyggelig altså. Men i blant blir jeg litt lei.

Jeg hadde kommet i snakk med den arabiske kokken på en kafé i sentrum. Han jobbet på kjøkkenet sammen med en annen innvandrer, en mann fra Albania. Og det siste året hadde albaneren hatt en slags åndelig oppvåkning, og blitt relativt konservativ. Det hadde skapt utfordringer for samarbeidsklimaet.

– Jeg mener, jeg prøver også å be fem ganger om dagen. Men han lar meg liksom ikke være i fred! Han maser om at jeg må ta av smykkene mine, at vi må ta ned alle plakatene på veggene, at vi ikke kan ha på musikk når vi jobber, og sånne ting, sukket han oppgitt.

Selv mente han at hvert menneske måtte finne sin egen vei, også innenfor islam.

– Jeg har respekt for at han ser sånn på det, hvis det gir ham fred i hjertet. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke han kan respektere at jeg velger annerledes.

——–

Jeg tror at denne lille konflikten på dette restaurant-kjøkkenet uttrykker noe av spenningen som kan oppstå i møtet mellom noen muslimer og det norske samfunnet. I seg selv trenger det ikke skape noen problemer at man velger å leve som konservativ muslim. Tvert i mot: For mange får det som konsekvens at de blir mer lovlydige, blir mer opptatt av å gjøre godt mot andre, mm.

Men for noen får dette som konsekvens at de blir «moralpoliti» overfor andre muslimer (og en sjelden gang ikke-muslimer). Det bryter med noe som har blitt en viktig del av moderne norsk kultur, og som også preget den arabiske kokken: At folk skal velge selv. At man skal følge hjertet sitt. At ingen har rett til å fortelle andre hva som er rett og galt.

——–

Jeg mener ikke nødvendigvis at «norsk kultur» her har rett. Noen ting er riktige og andre ting er gale, og da må det kunne gå an å si det? Det må for eksempel kunne gå an å si at det ikke er riktig å fortsette å forbruke så mye som vi gjør, i disse klimatider?

Likevel er det en spenning her, mellom konservative religiøse mennesker (både kristne og muslimer) og andre nordmenn som ikke ønsker noe moralpoliti. Jeg har møtt noen konservative muslimer som er oppmerksomme på denne spenningen. En av dem sa det slik til meg:

– Jeg har en plikt til å gjøre andre oppmerksomme på hva som er riktig og galt i følge islam. Men samtidig må jeg respektere det hvis vil velge annerledes. Når jeg har sagt det, så høflig og vennlig som jeg kan, så vet de hvor jeg står. Da er det opp til dem hva de velger.

Og den etter hvert kjente konvertitten Yousef Assidiq har flere ganger sagt at han selv mener at homofili er galt, men at han vil kjempe for homofiles mulighet til å velge fritt – og mot alle som ønsker å innskrenke deres frihet.

——–

Kan man være konservativ og likevel respektere andres frie valg? Vad sägs?

Fakta om muslimer vol III: Lovlydighet er den viktigste verdien

Det er tid for tredje del av føljetongen «fakta om muslimer» (her er del I og II). I helga fikk jeg endelig lest en stor undersøkelse fra desember om muslimene i Europa. Den har masse informasjon om Europas muslimer, men har fått lite omtale i norsk presse – med unntak av én artikkel i Aftenposten og én i Klassekampen, tror jeg.

——–

Jeg skal prøve å formidle en del av informasjonen i undersøkelsen utover. I dag skal jeg ta opp noe av det mest interessante – nemlig hvilke verdier muslimer og ikke-muslimer i Europa sier er de viktigste for dem. I debatten om islam får vi ofte høre at de grunnleggende verdiene er forskjellige. Stemmer det? La oss se:

I undersøkelsen har folk blitt spurt hva de mener er de fire «viktigste verdiene for å leve i dette landet» (av en liste på 11), altså det som i Norge gjerne blir omtalt som norske verdier. Her er de fire verdiene som kom høyest – altså de verdiene som flest mente var de viktigste verdiene i landet:

Muslimer

1. Respekt for loven (64.3 %)

2. Respekt for alle religioner (51.6%)

3. Ytringsfrihet (49.5 %)

4. Like muligheter (41.3 %)

5. Toleranse overfor andre (37.4%)

.

Ikke-muslimer

1. Ytringsfrihet (61.5 %)

2. Respekt for loven (54 %)

3. Toleranse overfor andre (49.9 %)

4. Like muligheter (44.1 %)

(6.) Respekt for alle religioner (29.1 %)

.

Til oppklaring: Dette betyr ikke at det bare er 54 prosent av ikke-muslimene som mener at lovlydighet er viktig, og at resten mener at man kan bryte loven så mye man vil… selvfølgelig ikke. Det betyr heller ikke at 50 prosent av muslimene er mot ytringsfrihet. 54 prosent av ikke-muslimene mener at respekt for loven er en av de fire viktigste verdiene. Men det kan jo likevel være viktig for de andre også, selv om det kommer lenger ned på lista.

———–

Hva skal vi da tenke om disse resultatene? For det første at det er mye som er likt for muslimer og ikke-muslimer. Respekt for loven, ytringsfrihet og like muligheter er sentrale verdier for både muslimer og ikke-muslimer. Ut fra disse tallene virker det derfor som om det ikke er er en uoverstigelig verdikløft mellom muslimer og ikke-muslimer i Europa.

Så er det noen forskjeller. Faktisk viser det seg at lovlydighet er viktigere for muslimer enn ikke-muslimer! Noen har jo ment at muslimer ikke bryr seg om de norske lovene, fordi de anser islamsk lov som viktigere. Ut fra disse tallene stemmer ikke det i det hele tatt. På den annen side er ytringsfrihet enda viktigere for ikke-muslimer enn for muslimer.

———

Men de største forskjellene ser vi på to andre punkter. For muslimer er «respekt for alle religioner» den nest-viktigste verdien. For ikke-muslimene kom det langt ned på lista: Bare 29.1 prosent regner det som en av de viktigste verdiene.

«Toleranse overfor andre» er svært viktig for halvparten av ikke-muslimene. Men bare 37.4 prosent av muslimene har det som en av de fire viktigste verdiene (selv om det da havner på femteplass).

———

Dette ble kanskje vel teknisk, og mye tall… det viktigste å få med seg tror jeg i hvert fall er at muslimer og ikke-muslimer deler mange av de samme verdiene, og at muslimene i Europa synes at respekt for lovene er svært viktig.

Disse tallene har noen begrensninger jeg bør nevne. Denne undersøkelsen dekker ikke hele Europa, men 11 av byene med størst muslimsk befolkning: Antwerpen, Amsterdam, Berlin, København, Hamburg, Leicester, London, Marseille, Paris, Rotterdam og Stockholm. I tillegg kunne man spurt om andre verdier som ikke er på lista – demokrati for eksempel (som jeg har skrevet om før). Derfor er ikke tallene 100 prosent representative, og de sier ikke alt. Men de sier helt sikkert noe.

———

Hva tenker dere lesere?

Zakir Naik utestengt fra England

..som oftest skriver jeg ikke på denne bloggen om ting som skjer utenfor landets grenser, enten det er i Midtøsten, Asia eller Europa.

Men jeg gjør et unntak denne gangen, ettersom det er knyttet til den siste posten jeg skrev, om Islam Net.

——–

Zakir Naik, en av de viktigste inspirasjonskildene til Islam Net, er nå utestengt fra å besøke England. Etter planen skulle han holde tre foredrag der i slutten av juni, som Islam Net promoterte på siden sin.

Den britiske avisa Daily Telegraph, som skriver om det, nevner flere sitater fra Naik som de engelske myndighetene skal ha brukt som grunn. Blant annet et der Naik sier dette:

“When a robber sees a policeman he’s terrified. So for a robber, a policeman is a terrorist. So in this context, every Muslim should be a terrorist to the robber.”

Men: Er det ikke åpenbart at dette ikke er å oppmuntre til terrorisme? Bare at muslimer skal passe på at loven blir overholdt? (med vel sterke ord, kanskje..)

På den annen side nevner avisa også sitater fra Naik som dette:

«Beware of Muslims saying Osama Bin Laden is right or wrong. I reject them … we don’t know» (som jeg tolker som at han ikke mener det er dokumentert at Bin Laden står bak terror), og antisemittisme som dette:

“There are many Jews who are good to Muslims, but as a whole … The Koran tells us, as a whole, they will be our staunchest enemy.”

——–

Så: Hva tenker dere lesere?

Er det en overreaksjon fra Englands side? Siden Naik tross alt ikke har oppfordret til terror?

Eller er det en rimelig grensemarkering fra England, mot antisemittisme m.m.?

——–

Oppdatering: -og bare for å ha det sagt: Jeg synes ikke man skal dømme Islam Net bare på bakgrunn av sitater fra Naik. Ja, han har noen svært problematiske meninger (blant annet mener han at en muslim i en islamsk stat som forlater islam bør dømmes til døden), men jeg synes man først og fremst bør vurdere Islam Net og andre basert på hva de selv sier at de står for.

——–

Oppdatering2: Islam Nets leder, Fahad Qureishi, kommenterer dette overfor VG.

Islam Net er ikke «ekstremister» (men ekstremt drøyt av VG)

Forrige uke slo VG opp denne forsiden: «Holder kurs i EKSTREM ISLAM ved norsk høgskole», sammen med et truende bilde av leder i Islam Net, Fahad Qureishi.

———

Jeg har tidligere bidratt til å skape mediestøy rundt Islam Net, da jeg skrev om predikanten Hussein Yee, noe som ble plukket opp av flere store medier. Islam Net har hevdet at jeg siterte ham feil. Jeg tror ikke det, men dersom de offentliggjør videoen og det viser seg at han sa noe annet enn det jeg skrev, skal jeg øyeblikkelig legge meg flat og beklage:)

Jeg mener altså absolutt at man kan debattere virksomheten til Islam Net, akkurat som man kan debattere all annen religiøs virksomhet. Men: Forsiden VG presenterte forrige uke var drøy. Mer enn det: Den var misvisende, den stempler unge mennesker på feilaktig grunnlag, og den bidrar til å skape unødig frykt hos nordmenn.

———

Da jeg så forsiden ringte jeg moren min og spurte hvordan hun tolket den. Hun sa dette:

– Jeg tenkte vel at det nå er et miljø ved Høgskolen som potensielt kan utføre terror. At det er et miljø som representerer en terrortrussel, sa hun.

Jeg tror det er dette som er den vanlige tolkningen av «ekstrem islam»: Terror. Al Qaida. Man kan selvfølgelig hevde at det er «ekstremt» å hevde at mannen skal være leder i familien osv, men det folk flest forbinder med ordene «ekstrem islam» er terror. Og dersom noen skulle være i tvil: Nei. Islam Net driver ikke med terror, oppfordrer ikke til terror, de tar avstand fra terror. Derfor er det drøyt av VG å slå opp dette uten grunnlag – ekstremt drøyt, for å bruke deres egen ordbruk.

——–

I dag har Fahad Qureishi, leder av Islam Net, svart på kritikken i et intervju. Og han har skrevet en kronikk. Anbefaler folk å lese det. Synes dessuten at sosialantropologen og islamkjenneren Sindre Bangstad har skrevet en glitrende kommentar i Aftenposten – der han tar tydelig avstand fra VGs drøye anklager, samtidig som han også skriver kritisk om noe av virksomheten til Islam Net.

Er det for mye å forvente at VG beklager?

– Får ingen kommentarer slengt etter meg

Etter bloggposten om jenta som opplevde å få kommentarer slengt etter seg fikk jeg en del respons. Blant annet fikk jeg en mail fra en etnisk norsk jente som også bor her på Tøyen. Hun kjente seg over hodet ikke igjen i dette. Hun forteller at hun så og si aldri har fått kommentarer slengt etter seg, og at det gjerne har vært etnisk norske som har stått for det de gangene det har skjedd. Jeg fikk lov til gjengi den:

——–

«Jeg leste et av de siste innleggene dine hvor du forteller om samtalen du har hatt med ei etnisk norsk jente på Tøyen. Jeg føler i den sammenheng for å nevne at jeg også bor på Tøyen. Jeg har bodd her i flere år, og jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i det du sier at hun opplever. Jeg får på ingen måte kommentarer slengt etter meg hver gang jeg går til t-banen, handler eller kommer hjem fra byen. Det har vel kanskje skjedd fem-seks ganger totalt i løpet av disse årene. Flertallet av gangene har det vært berusede norske menn fra Borggata Pub eller Bydelskroa som har vært ufine.

Jeg tror ikke at det hun opplever er gjengs på Tøyen. Jeg går på Tøyen i alt fra hettegenser og baggy bukser til skjørt og sandaler med utslått hår – får uansett ikke ufine kommenaterer slengt etter meg. Og for å ha det sagt; også jeg stortrives på Tøyen! 🙂

Bare sånn for nyansenes skyld.»

———

Rett skal være rett! 🙂

Blogging på sitt beste…

…er når jeg skriver noe, og umiddelbart får respons som gjør at jeg må tenke meg om, og kanskje må vurdere mine oppfatninger en gang til.

Slik det skjedde i den forrige bloggposten, der Linda og Beate poengterte overfor meg hvordan dette med at menn slenger kommentarer overfor kvinner er noe man finner i mange kulturer, slett ikke bare muslimske – blant annet i det kristne latin-Amerika.

Så jeg håper på fortsatt engasjement fra leserne:)

En fortsatt god dag til alle sammen!

– Jeg får ufine kommentarer hver dag

Hvilke konsekvenser har det at jeg er mann for dette prosjektet? En del, vil jeg tro. Det gjør for eksempel at jeg lettere kommer i kontakt med gutter enn jenter, selv om jeg har pratet med mange muslimske jenter også.

En konsekvens jeg har tenkt på er at jeg nok opplever det annerledes å bo her på Tøyen. Jeg bor jo her, midt i det som noen tenker på som en «ghetto» eller et «muslimsk område», og synes egentlig at jeg har det strålende.

——-

Forrige uke kom jeg i prat med en etnisk norsk jente som også bor her. Hennes opplevelse av å bo her var svært forskjellig fra min.

– Ja, det er jo et veldig koselig område, og jeg digger det. Men hver gang jeg går til og fra jobb får jeg kommentarer slengt etter meg fra fremmede menn.

– Er det sant? Virkelig hver dag, utbrøt jeg overrasket.

– Ja. Det kan være noe skikkelig ufint, eller bare tilrop eller noen som plystrer. Jeg synes i hvert fall ikke det er behagelig, og skulle gjerne fått være i fred.

——-

Det er ikke første gang jeg hører slike historier. Men selvfølgelig dreier det seg om et mindretall av av mennene på Tøyen. Er de muslimer, de som står for disse kommentarene? I følge hun jeg pratet med var de i hvert fall av «utenlandsk opprinnelse», som det gjerne heter.

Jeg har noen ganger nevnt slike episoder for folk i moskémiljøene. De er helt tydelige på at det er mot islam.

– Selvfølgelig er det der mot islam. For det første er det ikke lov å oppføre seg på måter som andre synes er ubehagelig. Første bud som muslim er å være et godt menneske, sa en fyr jeg pratet med.

– Dessuten: I islam er det akkurat like strenge regler om sex for menn som for kvinner. Det har dessverre ikke vært praktisert slik i en del muslimske kulturer. Men også for menn er det bare lov å ha sex innenfor ekteskapet.

En annen fyr jeg pratet med var genuint opprørt over disse tendensene.

– Jeg mener, det er jo sånn det er: De aller fleste av oss innvandrergutta er snille gutter som først og fremst vil ta vare på familien, jobbe, tjene penger og så videre. Og vi kommer aldri med slike kommentarer. Men så har du noen idioter som henger på gatehjørnene og ødelegger for oss andre. For hva skjer da? Jo, når de slenger sånne kommentarer får norske jenter inntrykk av at alle muslimer er sånn. De får aldri se oss andre som tar vare på familien, men de får se gutta på hjørnet som slenger kommentarer og kaller dem horer. Det gjør meg ganske så forbanna faktisk.

——-

Men spiller islam en rolle i dette? Svaret er ja og nei, tror jeg. Dette dreier seg om macho-kultur, der mannen liksom får lov til å si og gjøre slike ting mot kvinner. Noen legitimerer det med islam: Kvinnen er svak og må beskyttes. Mannen er sterk og har en vill seksualitet. Derfor er det ikke så rart at slike ting skjer, tenker man.

Samtidig er det en del unge muslimer i Norge – både gutter og jenter – som bruker islam for å kjempe aktivt mot denne macho-kulturen. De fokuserer på at det blir stilt strenge krav til både gutter og jenter i islam, og er helt tydelige på at slike ting er uakseptable og mot islam. Det synes jeg er bra.

——-

Oppdatering: Etter en kommentar på facebook innså jeg at det må legges til noe viktig: Det er ikke bare etnisk norske jenter som opplever slike ting. Muslimske jenter med hijab kan også få slengt kommentarer etter seg.

Oppdatering2: Det må også legges til at det slett ikke bare er muslimske menn som står for dette. Linda Noor skriver i kommentarfeltet at hun opplever slike ting hver dag, men da dreier det seg hovedsakelig om ikke-muslimske menn fra Vest-Afrika – som kanskje er kristne? Hun mener at det dreier seg om kultur og ikke religion. Samme skriver signaturen Beate i kommentarfeltet, som forteller om lignende opplevelser i Latin-Amerika – der er de jo også kristne.

Nye Norge

En kort post i dag: Vil bare anbefale folk å lese artiklene i VGs nystartede artikkelserie Nye Norge. De er overraskende balanserte – de har intervjuet jenter med og uten hijab, hijab blant barn, ungdommer som diskuterer kastevesenet blant norsk-pakistanere, muslimer som forteller om diskriminering, liberal muslim som er lei av at muslimer klager over islam-hat, med mer.

Om jeg skal komme med et lite sukk så er det at hijab alltid kommer i fokus når det gjelder integrering, flerkultur og så videre. Jeg er tilbøyelig til å være enig med Usman Rana: Hijab er ikke så viktig som mange skal ha det til. På den annen side har det som har stått om hijab hittil vært veldig bra. Det er også litt typisk at det alltid skal dreie seg om islam når temaet er det flerkulturelle Norge.

Okkesom: Jeg gleder meg til fortsettelsen:)