Før jeg dro på ferie til Sverige i forrige uke pratet jeg med en norsk-pakistansk mann som har vært i Norge i noe over ti år.
Det han fortalte rystet meg.
– Folk i Norge skjønner ikke hva som holder på å skje. Hele Pakistan står i fare for å gå i oppløsning. Det kan bli borgerkrig. Jeg får høre fra familien min at det blir mer og mer utrygt på gatene der. Vet du at det faktisk er millioner av mennesker som har blitt flyktninger internt i Pakistan?
– Millioner?
– Ja. Og det får vi høre svært lite om i norske medier, sa han.
Denne mannen visste hva han ville gjøre dersom det ble alvor: Hvis det ble kaos og familiehjemmet i Lahore ble truet ville han dra ned dit for å forsvare familien. Med våpen i hånd.
———
Etter at jeg hørte dette sjekket jeg litt. Og det viste seg at det ikke bare var denne mannen som fryktet dette. Flere kjennere av regionen – blant annet journalisten Ahmed Rashid, som har skrevet flere bøker om Taliban og Al-Qaida, frykter det samme.
———-
Denne bloggen dreier seg ikke om internasjonal politikk, så jeg skal ikke fordype meg for mye i hvordan ståa er i Pakistan. Bare en observasjon: Det har slått meg at de norsk-pakistanerne jeg kjenner er relativt lite engasjert i dette. Hallo, liksom: Landet familien deres kom fra står i fare for å ende i totalt kaos? Men det er ikke noe jeg hører om så alt for ofte. Selvfølgelig er det en del som er engasjert i Pakistans skjebne, noe annet ville vært rart. Men denne mannen, med sin uttalte intensjon om å dra ned dit hvis det virkelig ble alvor, representerer et klart unntak.
Jeg tolker det slik: De norsk-pakistanerne jeg kjenner er mer norske enn pakistanske. Det vil si: Man er først og fremst knyttet til Norge som land. Selvfølgelig er mange også glade i Pakistan, men det kommer likevel på en klar andreplass.
———
Tilbake til Pakistan. Jeg spurte denne mannen hva vi i Norge kunne gjøre for å lette situasjonen i Pakistan. Han var ikke i tvil.
– Lett. Å trekke seg ut av Afghanistan. Det er krigen der som har bidratt til å gjøre Pakistan til et kaos. Hvis Norge trekker seg ut vil det øke sjansen for at USA og NATO også trekker seg ut, og da kan vi få en lokal løsning. Det vil ikke være perfekt, men det vil være mye bedre enn i dag.
Muslimprosjektet 
juli 7, 2010, kl. 12:48 |
Det er vel mulig å argumentere for det motsatte også: At de kreftene som destabiliserer Pakistan, som TTP, vil styrkes dersom NATO gir opp, og dersmo Taliban styrker seg eller kommer til makten i Afghanistan. Jeg ser absolutt argumenter for at krigene i Irak og Afghanistan, samt Israel-Palestina-konflikten, kan være med å rekruttere mennesker til radikalisme. Men det er ikke bare disse konfliktene som gjør det, og de internasjonale styrkene i Afghanistan er også med på å bekjempe disse kreftene. Jeg tror raskt man vil oppleve at kampen mot sentralregjeringen i Pakistan, om enn kanskje opprinnelig framet i lys av kamp mot Vesten, vil fortsette med uforminsket styrke, men med mindre motstand.
juli 7, 2010, kl. 12:58 |
Tror du fortsatt krigen i Afghanistan kan vinnes, Nils August? Du som er så rasjonell og all ting 😉
Når det gjelder fremtiden så kan man jo ikke spå noe sikkert om den, men jeg gleder meg til denne boka kommer (med masse deilig empiri om situasjonen i Af-Pak):
http://www.amazon.com/Cutting-Fuse-Explosion-Suicide-Terrorism/dp/0226645606
juli 7, 2010, kl. 13:20
Jeg tror Taliban kan svekkes i forhold til idag, og at den eventuelle forhandlede løsning som omfatter Taliban-elementer, kan bli langt mer akseptabel – for oss og for Afghanistans befolkning – enn det ville bli om man trakk seg ut idag. Det er ikke enkelt, særlig ikke når vestlige land hele tiden snakker om å trekke ut de militære styrkene (noe Kai Eide nokså selvmotsigende gjentok flere ganger); men det kan gjøres.
Jeg tror alternativet til å bli, og å vinne, er relativt dystert, særlig for Afghanistan, men også for Vesten – ikke bare i form av talibansk styre, men også i form av fornyet urolighet og kanskje mer, eller i hvert fall ikke nødvendigvis mindre, borgerkrig.
juli 7, 2010, kl. 14:16 |
Nils August.
1) Krigen kan IKKE vinnes.
2) Det blir fred i regionen om Nato drar. Regjeringsskiftet i Pakistan samtidig som de drar ville vært et sjakktrekk. Den nye regjeringen kan «skryte» av å ha innført fred og skylde alt på den korrupte nåværende. TTP er ikke intresert i konflikt men vil fortsette om pakistant regjering tillatter å dronebombe deres slektninger.
3) Taliban tar makta ja. La de gjøre det. Det er ikke vårt problem! Jeg gidder ikke å risikere at mine besteforeldre i Pakistan dauer i bombeangrep pga historiens teiteste krig.
4)Den prisen Pakistan betaler idag er ikke verdt det.
juli 7, 2010, kl. 16:33 |
1. Krigen kan ikke vinnes. Hvordan begrunnes det? Gjennom historien har det vist seg at man gjerne kan vinne en krig om man bare tar av seg silkehanskene og går brutalt frem slik Taliban gjør… Det står vel egentlig på viljen.
2. Det blir fred, ja? Ja, da er vi tilbake til at det er fristeder for terrorister, men det er vel helt greit for deg?
3. Taliban tar makta ja… Det BLIR vårt problem. IGJEN! For øvrig var den tanken rådende helt frem til bin Laden flyttet inn i fjellheimen.
4. Den prisen Pakistan betaler i dag får de ta på egen kappe. Det er de som skapte Taliban og hjalp dem frem. ISI har en meget god finger med i spillet der.
juli 8, 2010, kl. 13:03
Jeg liker egentlig ikke å svare anonyme personer. Med navn og evt bilde får man alltid en høfligere og proffere ramme rundt diskusjonen.
Velger for det å svare.
1) Det begrunnes med at man ikke er der for å utrydde alle man er der for å finne Bin Laden, Al Qaida og for å styrte Taliban. Når man ikke «ser» noen av dem går det ikke ann å slå dem. Man er idag vakthunder og ikke soldater. En eller dag gidder man ikke å være vakthund lenger og da tar Taliban over igjen. Ergo…kan ikke vinnes.
2) Det optimale er jo å ikke gi terrorister grunnlag for å holde på. Men det er vel greit for deg? Dumme spørsmål fortjener dumme svar…..
Jeg tror ikke Afganistan er et fristed for terrorister. De 19 kaprerne var ikke fra Afg. De fikk faktisk treningen sin i VESTEN. Uansett så finner terroristene et sted å gjemme seg. Pakistan er på tå hev. 15 veispreringer på få km i de store byene er ikke uvanlig. Metalldetektorer og annet avansert utstyr hjelper ikke. Poenget: Fristedargumentet er svakt.
Kampen mot terroristene kan som sagt kun vinnes på forhandlingsbordet.
3) Tror ikke helt klarer å plassere konflikten. Det virker som du tror at vesten er i fare med Taliban ved makten. Nei, det er ikke farlig for vesten. Islamistiske terrorister står for 0.4 % av terroren i Europa :
http://www.loonwatch.com/2010/01/terrorism-in-europe/
mens de som sagt tar med seg hundrevis omtrent ukentlig i Pakistan. Så her får du et klart å tydelig JA fra meg. Heller Taliban og omtrent 0 risk for terror i verden enn situasjonen pr idag.
Terroren i Pakistan vil stoppe og vesten har vanvittig bra teknologi og erfaring med å stoppe terrorister slik at sjansene for terror er mindre her også. Det må man se på som en seier.
4) «Det får de ta på sin egen kappe» er en tone som provoserer meg . Du er klar over at Pakistan er det landet som har ofret desidert mest soldater i kampen mot terror? Det er folk som meg og deg der borte som er ofrene. Nok om det.
Jeg finner det vanskelig å diskutere med en som ikke kan skille på ting og konsekvent legger skyld på Pakistan og ISI.
Pakistans ISI støttet afgansk taliban og de har alltid støttet dem også når de het mujahedeen og jagde russere.
De støtter ikke TTP som bomber sivile i Pakistan. Du må ha tunga rett i munnen. Pakistan er involvert fordi Nato etter 5-6 år uten resultater bevisst flytta fokuset til Waziristan. De betaler Pakistan for å slippe bomber der pakistanerne selv vil at de skal sleppes. Det hele er et jævla spill for galleriet(bla ignorante folk som deg).
Slutt bombingen, forlat Afganistan. Gi dem erstatning/hjelp og vips så er vi på pre 01 aldern igjen.
juli 8, 2010, kl. 13:10
Her er ISI’ syn på situasjonen. De ønsker ny strategi i kampen mot terror. Det gjorde McCrystal også. Og Petraeus mener krigen ikke kan vinnes.
ISLAMABAD: ISI chief Lt Gen Ahmed Shuja Pasha said Thursday that
the policy against terrorism should be co-related with the national
…interest.“The foreign powers are involved in terrorism and destabilization of the country,” said DG ISI.During
a briefing in the National Security Committee session headed by Senator
Raza Rabbani, DG ISI Ahmed Shuja Pasha said that the western powers are
involved in the terror activities of the country.“The US policy
against terrorism is under consideration and the changes will be
brought with time in accordance with the national interest,” he said.According to sources the committee members has demanded the clear changes in the policies against terrorism.
juli 9, 2010, kl. 00:15
1. Kan du vise til at Petraeus sier at den ikke kan vinnes? At McChrystal mener det trengs en ny strategi er i beste fall en bekreftelse på at han mener den kan vinnes.
Men så lenge man ikke skal gruse hele landet, så er definisjonen på å vinne et relativt begrep. De taper ikke militært. Riktignok blir noen drept, men problemet er politikernes forsøk på å tilfredstille opinionen hjemme. Hvis de slutter å tro at det bare er å reise om noen måneder, og ihvertfall slutter å si det høyt, så er en hel del gjort.
Saken hadde vært så mye greiere om Pakistan hadde sluttet å mele sin egen kake opp i alt dette. (Det gjelder tildels India også, men så vidt meg bekjent har de blitt invitert til å spille en rolle.
«Gi dem erstatning/hjelp og vips så er vi på pre 01 aldern igjen.»
På alle måter… nye Al Qaeda-leirer…. Taliban tilbake… Ny 11. september på vei…. Nye London-bomber på vei… Nye Madrid-bomber på vei… Nye Oslo-terrorister på vei… Alt vi har i vente da!
2. «Det optimale er jo å ikke gi terrorister grunnlag for å holde på.»
Så du mener vi skal gi terrorister det de forlanger? Har du noen gang hørt om grunnleggende forhandlingsteknikker når det kommer til gisseltakere og terrorister??
Gir man lillefingeren kommer de tilbake for å få mer… Ta en titt på piratene som veit at de får gode penger hver gang de lykkes. Men det betyr vel ikke noe for deg? dumme svar fortjener hjelp til å åpne øynene litt. Synes du kanskje det er greit at det sitter en fyr og sier at enten gjør dere som jeg sier, eller så styrter jeg fire fly i tre bygninger? Det er helt greit?
3. «Islamistiske terrorister står for 0.4 % av terroren i Europa :»
Men 15600 angrep på verdensbasis de siste 9 årene…
Og her regner vi KUN angrep mot sivile som tydelig er motivert av islam…
Taliban HAR erfaring for å gi opphold til Laden og vennene. Og angrep i Europa er en ting, men det er ambassader i Syria som ble brent ned… Det er ambassader i Afrika som ble sprengt. Det er Israelske fly som ble forsøkt skutt ned i Afrika, Det er hotell i Afrika som ble bombet (med mange jøder) og det er Arleigh Burke destroyeren USS Cole som ble bombet ved havn i Jemen (tror jeg det var). Og så har vi Bali-bombene. Vi har strengt tatt også angrepet på et par hotell i Mumbai, valgt fordi det var mange vestlige der. Dette er også angrep mot vesten, er det ikke? Så har man en hel rekke som ble avverget.
4. «Pakistans ISI støttet afgansk taliban og de har alltid støttet dem også når de het mujahedeen og jagde russere.»
Taliban som gruppe ble formet en god stund etter at Sovjet trakk seg ut. De ble støttet av Pakistan etter at Gulbuddin Hekmatyar ikke ble den drømme-allierte de ønsket seg. Det var her taliban fikk et oppsving… Takk Pakistan, for alt dere har gitt oss!
juli 9, 2010, kl. 00:16
BTW, jeg er heller ikke motstander av en annen løsning, men desverre var vesten så oppsatt på å bygge et demokrati uten at de forstod at folket rett og slett ikke var klar for slikt. De burde overlatt hele landet til nord-alliansen og støttet dem militært etterpå med beskjed om å oppføre seg «sånn rimelig».
juli 7, 2010, kl. 14:22 |
…at alternativet for vesten om Taliban vinner er faktisk en risiko som alle bør akseptere siden man ikke klarer å beseire Taliban.
Heller 0.01% ans for et angrep i vesten enn 100% for ukentlige angrep
i Pakistan. Noe annet vil være å si at du verdsetter mennesker forskjellig.
juli 7, 2010, kl. 14:48 |
Mohsin: Du skriver: «Heller 0.01% ans for et angrep i vesten enn 100% for ukentlige angrep i Pakistan. Noe annet vil være å si at du verdsetter mennesker forskjellig.» Hadde jeg vært enig i de tallene, hadde jeg vært enig med deg. Men jeg tror altså ikke at det er så enkelt. Hvis du ser intervjuet med Ahmed Rashid, som Olav lenker til, snakker han mye om bakgrunnen for TTP, ISIs deltagelse i å skape dem, som har fortsatt til langt ut på 2000-tallet, og særlig med India i tankene. Også den pakistanske regjeringen står overfor et valg om å slåss mot TTP – og da også risikere å drepe sivile – eller ikke å slåss mot dem, og la dem vokse. De siste 18 månedene har de altså konkludert med at de må intensivere kampen. Det er hovedårsaken til økt terrorisme i Pakistan, ikke Afghanistan-krigen.
Et Afghanistan der Taliban faktisk styrer, eller er en del av et kaotisk voldelig landskap, kan fort spille den samme destabiliserende rollen for NWFP som NWFP gjør for Afghanistan idag. Et stabilt, ikke-Taliban-styrt Afghanistan vil være en bedre hjelp for Pakistan, tror altså jeg. Du antar at fravær av amerikanere i Afghanistan vil gjøre at TTP og Taliban ikke lenger vil ønske å bruke vold for å endre Pakistan i den retning de ønsker religiøst. Jeg synes det er en for optimistisk antagelse.
«Å vinne» i Afghanistan betyr ikke å knuse hver og en Taliban-kriger i landet – for meg betyr det at vi kan forlate landet med en mer eller mindre valgt regjering ved makten som kan forsvare seg selv og opprettholde et minimum av orden i landet, alene og med internasjonal støtte bekjempe terrorgrupper i landet, og holde de mest rabiate elementene av Taliban på en armlengdes avstand politisk.
juli 8, 2010, kl. 13:23
Hei.
1) TTP «ble til» pga krigen i Afganistan.
2) TTP garanterer å legge ned våpnene om USA ikke dronebomber. TTP vil bare være i fred. Og TTP ønsker bare sitt friområde som de har hatt i hundrevis av år. Bomber man der blir de sure.
Da kan heller ikke inderne utnytte konflikten i til å plante bomber i Pakistan. Som sagt så er det bombestopp og regjeringsskifte som skal til. Da er vi på status quo. FERDIG SAK.
juli 9, 2010, kl. 12:42 |
Du mener det er India som planter bomber i Pakistan, Mohsin? TTP, de vil bare være i fred? Hvis du ser videon i linken Olav begynte med i artikkelen, gis det i hvert fall der – og alle andre steder, for øvrig – et annet syn, også på pakistanske myndigheters egen rolle i å dyrke frem organisasjoner som TTP.
juli 7, 2010, kl. 14:33 |
(forrige innlegg forklart noe mindre konglete)
Det er bedre å akseptere et tap nå enn å risikere flere soldtater i en krig der de knapt vet hvem de kriger mot og hva de kriger for.
Heller 0.01% sjans for et angrep i vesten enn 100% sjans for ukentlige angrep i Pakistan. Noe annet vil være å si at du verdsetter mennesker forskjellig
juli 7, 2010, kl. 15:26 |
Godt poeng. Dette har jeg diskutert en del ganger med forskjellige folk. Fører NATOs tilstedeværelse til mindre terrorisme i Vesten? Noen svarer bastant JA på dette spørsmålet, jeg sier «muligens». Det er imidlertid sikkert at krigen koster mange tusen sivile afghanere (og pakistaner) livet årlig. Jeg tviler på hele greia.
juli 7, 2010, kl. 16:35
Yep, for 70 år siden så skulle vi bare lagt oss ned og tatt imot alt som kom fra tysk side, for om vi gjorde motstand kunne noen sivile til bli drept….
-Noen fortjener bare ikke den friheten andre har kjempet så hardt for….
juli 7, 2010, kl. 16:54
Jeg er tilbøyelige til å svare NEI på spørsmålet ditt Konrad – altså at NATOs tilstedeværelse fører til STØRRE sjanse for terror i Vesten. Grunnen er at terrorisme i dag kan komme hvor som helst fra («homegrown terrorists» osv), og årsaken til at unge muslimer i Vesten begynner å fantasere om slike ting er blant annet den vestlige militære tilstedeværelsen i muslimske land, Irak, Afghanistan mm. For Norges del innebærer det at jeg i dag tror det er en reell – om enn bitteliten – sjanse for terrorangrep mot oss, så lenge vi er i Afghanistan. Hvis vi ikke hadde vært der ville sjansen vært null.
Nå skal man ikke nødvendigvis styre politikken ut fra frykt for terror, da. Men jeg tror man skal se i øynene at Norges krigsdeltagelse i verste fall kan føre til terror her hjemme (noe de fleste muslimer i Norge er minst like bekymret for som andre).
juli 7, 2010, kl. 17:22
Olav:
Ja, det er mitt poeng også. Togbombene i Madrid og kanskje også metrobombene i London var vel klart motivert på den måten. Det samme gjaldet vel bin Ladins begrunnelse for 9/11 – det handlet ikke om USA men om USAs militære nærvær i Midtøsten.
Motivasjonen til terrorisme tror jeg definitivt blir sterkere, mens muligheten tror jeg nok blir mindre (Afghanistan er ikke lenger et fristed, selv om store deler av landet er helt utenfor sentralisert kontroll, bin Ladin og gjengen har det kanskje bedre i Pakistan).
juli 7, 2010, kl. 17:56
Ja, gode poenger. Den aller første fasen i NATOs krig i 2001 bidro nok til å hindre terror, ettersom Al Qaida hadde rene treningsleirer der, der folk kunne komme og få trening og opplæring, og så dra på militære eventyr rundt omkring i verden. Selvfølgelig var det noe USA ikke kunne akseptere etter 11/9.
Det som har skjedd etter det tror jeg derimot ikke har gjort så mye for å hindre terror, ettersom terror-nettverkene nå har blitt svært desentraliserte, og ikke lenger er avhengige av å ha en sentral i Afghanistan.
juli 7, 2010, kl. 22:58
Man er nødt til å være i Afghanistan for å hindre Pakistan i å bruke Afghanistan som base for innflytelse. Pakistan er lite og India er stort. Så eneste måten Pakistan kan vippe USA i mindre retning India er å skape mest mulig problemer som USA trenger Pakistan for å få slutt på. Krigen i Afghanistan hadde vært over i dag om Pakistan hadde vært like samarbeidsvillige som under Sovjet-invasjonen. Men Pakistan har ikke noe forhandlingskort overfor USA om de gjør dette, og India og USA kan da sammen bekjempe Kina, noe som er et mareritt for Pakistan.
At Pakistan har kjørt en slik politikk så langt at hele landet er på randen av kollaps bør fortelle deg hvor viktig dette er for Pakistan.
juli 7, 2010, kl. 15:28 |
PS:
Jeg prøvte også å si: Det kan synes som om noen synes det er greit at det går med en del tusen afghanere for å gi oss en følelse av sikkerhet. Jeg synes det er en høy pris.
juli 7, 2010, kl. 15:08 |
En informert kilde forklarte saken omtrent slik for meg: «Alle snakker om Afghanistan, men det er Pakistan det handler om. Det er Pakistan som er det store og viktige, Afghanistan er bare Pakistans utmark. Men det er egentlig vanskelig å holde de to sakene fra hverandre.»
juli 8, 2010, kl. 13:32 |
Kilden burde kanskje lagt til at de to landene ikke plager noen andre enn eventuelt sine egne.
Hvis vesten absolutt vil hjelpe til kan de pøse på med penger i Afganistan.(eksempelvis den summen de hittil har kasta bort på krigen).
Hvem gidder vel å fly rundt å piske folk når de tusenvis av dollar i lomma….
juli 8, 2010, kl. 14:00
Bashir:
Saudi Arabia? Iran?
juli 8, 2010, kl. 14:27
JJ
Mulig jeg ikke var tydelig nok. Poenget var at et vellykket rikt land har færre grunner til å krige.
juli 8, 2010, kl. 17:36
Det kan jeg være enig i, men det er bekymringsverdig at såpass velstående land som Saudi Arabia og Iran har så mye ekstremisme mens lutfattige buddhistiske land ikke føler samme behovet.
juli 7, 2010, kl. 16:51 |
Pakistanske myndigheter har bevisst støttet radikale islamistbevegelser helt siden 80-tallet i samarbeid med USA og Saudi Arabia. Det startet mot de gudløse Sovjet-kommunistene.
Pakistanske myndigheter og sikkerhetspoliti sin støtte til disse ekstreme bevegelsene de siste årene har nemlig en hensikt. Ved å bevisst gjøre USA avhengig av Pakistanske myndigheters godvilje overfor ekstreme islamister, så vil ikke USA våge å alliere seg for tett mot India som motvekt til Kinas voksende innflytelse. Pakistanske myndigheter vil selvsagt utad legge all skyld på USA, India og Israel, det er alltid populært blant den pakistanske befolkningen. Men bak lukkede dører vet pakistanske myndigheter at de selv leker med ilden i sitt maktpolitiske spill med India/USA/Kina.
juli 7, 2010, kl. 17:04 |
Ja, man kan vinne en krig ved å ta av silkehanskene slik russerne gjorde i Tsjetsjenia eller singalesiske myndigheter gjorde mot tamilene. Og de kunne gått enda hardere til verks om de hadde ønsket det. Det skaper uansett lite oppstandelse i verdensopinionen at de gjorde det. Ingen trusler om boikott av verken Sri Lanka eller Russland.
juli 7, 2010, kl. 18:03 |
Du har et poeng der. NATO kan ikke tillate seg å være for brutale, av hensyn til hjemlig opinion. Men også fordi befolkningen da ville vende seg 100% mot NATO-styrkene, i motsetning til bare 90% i dag..
Det er den der spenningen mellom statsbygging og terrorbekjempelse (som kom godt fram i Rolling Stone-artikkelen om McChrystal).
juli 7, 2010, kl. 18:13
JJ:
Dette skyldes jo i stor grad hvordan Tjsetjsnia og Sri Lanka ble vinklet i vestlig media, samt at USA & co i praksis ga Putin frie hender. Også denne dobbelmoralen er noe muslimer rundt omkring har merket seg.
Olav:
Afghanistan er ikke en vanlig stat. «Ingen er så fri som en afghansk høvding på hesteryggen» (eller noe slikt), sa Fredrik Barth. Man kan ikke drive statsbygging etter fransk modell med et slikt utgangspunkt. Og det handler naturligvis om hearts and minds, ikke om rå makt. Når NATO bomber et bryllupsfølge og dreper 78 sivile, kvinner, barn, gamle, så får ikke NATO så mange venner akkurat i den landsbyen.
juli 7, 2010, kl. 22:45
Konrad:
USA har selv støttet muslimske seperatistbevegelser i Tsjetsjenia for å svekke Russland. Du kan banne på at de kommer til å trappe opp støtten for muslimske seperatistbevegelser i Kina også.
Sri Lanka, Russland og en hel drøss andre land bruker ikke silkehansker når de slår ned på opprør i motsetning til vestlige land. Vestlig media er svært lite interessert i hendelser hvor USA eller andre vestlige land ikke er direkte involvert.
juli 8, 2010, kl. 08:55
Hvor har du tallet 90% fra Olav? Alle meningsmålinger jeg har sett, viser at et flertall av afghanerne støtter NATO-nærvær i landet – http://www.nato.int/cps/en/natolive/news_60536.htm (ja, jeg vet at NATO ikke er en nøytral kilde her, men det var det jeg fant i farten).
juli 8, 2010, kl. 14:18
Touché, Nils August. Flåsete og upresist fra meg, my bad. Flertallet støtter NATO-nærvær og misliker Taliban, men de ønsker OGSÅ en dato for tilbaketrekning – altså at NATO rent faktisk (og ikke bare i ord) skal forberede en tilbaketrekking og en lokal maktdeling. Det er jo også det vi krigsmotstandere i Vesten vil – er jo få som mener at man bare skal pakke sammen og dra i morgen!
I denne meningsmålingen virker det ikke som man har spurt om det, men det har hvertfall vært resultatet i tidligere målinger. Og omtrent ALLE ønsker en slutt på droneangrepene.
juli 7, 2010, kl. 17:07 |
Pakistan ønsker forøvrig å gjøre Afghanistan avhengig av Pakistan, en slags Pakistansk vasall-stat, som er nødvendig for å øke Pakistans innflytelse i regionen og NATO må ut dersom man skal klare dette.
juli 7, 2010, kl. 17:10 |
Det er ingen tvil i at Pakistan er i større problemer innanrikspolitisk enn på lenge.
Men frykta for borgerkrig trur eg er overdriven: sannsynlegheita er mykje større for eit nytt militærkupp – då Pakistan er utvilsamt eit av verdas «militocracy».
Paradoksalt nok slit Pakistan med den pakistanske varianten av Taliban – viss Afghanske versjon vart og vert støtta av Pakistan – i minste fall av fraksjonar innad i ISI. Der vil nok ikkje bli fred i Afghanistan utan Pakistan si støtte. Pakistan er bekymra for større indisk innflytelse i eit område som dei sjølv ser som si interesse-sfære – spesielt med tanke på «strategic depth» ifht ein evt. krig med India – nett som India vil ha Nepal under sin innflytelse ifht Kina. Dette er «real-politik».
India har støtta kampen mot Taliban – medan Pakistan ser på Haquani-nettverket som ein potensiell samarbeidspartner mot India:
«By the end of 2008, the Taliban had severed any remaining ties with al-Qaeda. In January, 2010, American officials said privately that the Pakistanis are reluctant to go after the Afghan Taliban and the Haqqani network because they see them as a future proxy against Indian interests in Afghanistan when the Americans leave. However, U.S. officials had previously praised Pakistan’s Military effort against the militants during its offensive in South Waziristan in November 2009. Afghan President Hamid Kazai also started peace talks with Haqqani network groups in March 2010.»
Bomba utanfor den indiske ambassaden i Kabul må sjåast i dette lyset:
«Bilateral relations between the Republic of India and the Islamic State of Afghanistan have been traditionally strong and friendly. While the Republic of India was the only South Asian country to recognise the Soviet-backed Democratic Republic of Afghanistan in the 1980s, its relations were diminished during the Afghan civil wars and the rule of the Islamist Taliban in the 1990s. India aided the overthrow of the Taliban and became the largest regional provider of humanitarian and reconstruction aid. In the aftermath of the 2008 Indian embassy bombing in Kabul, the Afghan Foreign Ministry quoted India as a «brother country» and the relationship between the two as one which «no enemy can hamper».»
Og det er vel heller ikkje utenkeleg at pakistansk «uansvarlegheit» i Afghanistan må sjåast i samanheng med atomsamarbeidet mellom USA og India – viss samarbeid er nødvendig for USA viz a viz Kina.
Som vanleg er det suverenitetsspørsmål utvida til geostrategisk posisjonering, som medføre at både USA og Pakistan, sovel som India og alle andre tenkelege land, er rede til å ofre eigen befolkning for andre grunnar enn dei som vert offentleg kommunisert.
Problemet med krigen er nok ikkje om den kan vinnast eller ei; men korleis blidgjere alle parter involvert – USA, Kina, India, Pakistan, Russland – med omsyn til eit av dei mest viktige landa i forhold til geostrategisk lokasjon.
juli 7, 2010, kl. 18:03 |
Interessant! Lærte nye ting her:)
juli 11, 2010, kl. 08:55 |
Flott at du skriver om dette temaet. Jeg er Historiestudent på Blindern og lærte for første gang noe om Pakistans historie dette semesteret, ikke i løpet av mine 12 år på grunnskole og vgs lærte jeg noe om dette, til tross for at Norge har en relativt stor pakistansk befolkning! Dette er et sterkt nedprioritert tema i vestens historieskriving! Kom over bloggen din helt tilfeldig, og kommer til å fortsette å lese den.
juli 11, 2010, kl. 12:56 |
Takk for det, hyggelig å høre! 😀
Ja, det er rart hvor lite vi vet om Pakistan i Norge, selv om vi har en såpass stor pakistansk minoritet. Nå har jo noen journalister med norsk-pakistansk bakgrunn prøvd å bøte på saken, den serien på TV2 til Noman Mubashir for eksempel. Men fortsatt et forsømt område.
juli 11, 2010, kl. 16:16 |
Hele regionen er i fare for borgerkrig og fordervelse ene og alene på grunn av den feilslåtte vestlige intervensjonspolitikken!
juli 12, 2010, kl. 09:57 |
Mohamed: Ene og alene på grunn av feilslått vestlig intervensjonspolitikk?
Pakistans mange kriger med India og Bangladesh, støtte til etableringen av paramilitære grupper og religiøs radikalisme, Sovjetunionens krig i Afghanistan, Talibans brutale styre, Pakistans mange militærkupp, ISIs rolle – alt dette spiller ingen rolle? Alt må sees i lys av Vesten som agerende subjekt, og Østen som manipulert offer?? – hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg vært fristet til å tro at du var formet av orientalistiske tankestrømninger…:)
Vestens intervensjonspolitikk, fra støtten til den antisovjetiske geriljaen til den militære responsen på 9/11, påvirker selvsagt regionen. Men det er ikke av den grunn umiddelbart forståelig for meg hvorfor det skal være nødvendig å gå inn i debatten med simplistisk antivestlig demagogi.