To nyanser av kjærlighet

– Vent, du skal få denne rosen før du går! Det er et tegn på kjærlighet.

En smilende ung mann ga meg en rød rose, før han ga meg en klem, og jeg beveget meg videre ut på gata. Jeg ble glad. Jeg hadde vært på et islamsk seminar med to utenlandske foredragsholdere, og alle gjestene fikk med seg en rose på veien ut.

På seminaret sto blant annet kjærlighet i fokus. Kjærlighet – som muslimer skulle vise til hverandre, til andre mennesker, til venner, til familie, til ektefeller. Men når det gjaldt kjærlighet til oss ikke-muslimer slo det meg at foredragsholderne snakket på forskjellige måter.

——–

Vi er forskjellige fra dem. Vi lever annerledes, tenker annerledes, ber annerledes. Men vi må likevel elske dem! – sa den første.

Det var ikke-muslimer han pratet om.

– Hvis vi ikke viser dem godhet og omsorg, hvordan skal de da komme til islam? Hvis vi viser dem fiendtlighet, hvordan i all verden skal de da få lyst til å bli muslimer?

Grunnlaget for kjærligheten til ikke-muslimer – såvidt jeg forstod ham – var altså håpet om at ikke-muslimene skulle komme til islam.

——–

Så var det den andre foredragsholderens tur.

– Vi må prøve å elske alle. Muslim som ikke-muslim. Nær som fjern. Hvorfor? Jo, fordi alle er skapt av Gud. Og Gud har bedt oss om å vise godhet mot hele skaperverket, sa han.

Det virket som om han ikke syntes det var viktig å dele folk inn i muslimer og ikke-muslimer når det gjaldt hvordan de skulle møtes – alle var mennesker. Og alle hadde krav på respekt og godhet.

– Vi er alle barn av Adam. Alle fortjener å bli møtt med godhet, sa han – og fortsatte med å prate om hvordan kjærlighet ikke bare er en følelse, men en egenskap som må øves opp – man må øve seg daglig, sakte sakte, for å bli mennesker som er gode mot andre.

——–

Disse to holdningene kjenner jeg igjen fra de kristne sammenhengene jeg har vokst opp i. Også der er det en spenning mellom å vise folk godhet fordi man ønsker at de skal bli frelst og komme til tro på Jesus, og å vise folk godhet fordi de rett og slett er mennesker.

I de kristne sammenhengene var jeg på «innsiden». Her, på det islamske seminaret, var jeg en som ble pratet om – en av «de» som evt. skulle bli vist kjærlighet. Og for å være helt klar på det: Jeg vet, 100%, at jeg heller vil bli vist omtanke og godhet fordi jeg er meg, Olav, enn fordi jeg er en ikke-muslim som potensielt kan komme til islam. Hvor kult er det at noen er vennlige mot deg fordi de håper at du skal skifte religion? (og ikke fordi de – for eksempel – synes at du er en ok fyr)

Samtidig er det vel tross alt bedre å vise folk godhet fordi man håper at de skal konvertere til ens egen religion, enn ikke å vise godhet i det hele tatt? Hva synes dere?

Okkesom: Da jeg gikk ut derfra hadde jeg en god følelse i kroppen. Ute var det sørpete og kaldt. Men rosen i hånda og de vennlige smilene gjorde resten av dagen litt bedre.

——–

Og ønsker med det alle blogglesere og -debattanter en god helg! (forhåpentligvis fylt med kjærlighet og godhet)

Advertisements

23 kommentar to “To nyanser av kjærlighet”

  1. RB Says:

    Du slutter ikke å forundre meg!
    Men jammen er det bra vi har slike som deg også… 🙂

  2. Likelike Says:

    Ja, du ønsker vel oss en god helg fordi du vil ha flere lesere, eller?

  3. berbermaroc Says:

    Jeg tror du overforenkler ting litt, Olav. Jeg tipper at de to foredragsholderne egentlig ikke er så ulike eller uenige; de valgte bare å fokusere på to separate enkeltdeler av samme bildet. Det er kun et spørsmål og ulikt perspektiv, men ikke grunnleggende ulikt syn.

    Det er fullt mulig å BÅDE vise deg vennlighet fordi man liker deg og synes du er en fin fyr, OG å håpe at du blir muslim. Si inshaAllah! 😛

    • muslimprosjektet Says:

      Hehe.. Joda, er lov å håpe! 😉

      Og du har nok rett i at det ikke trenger være en konflikt her. Det trenger ikke være enten A eller B. Samtidig kan det være et kontinuum, som jeg tegner opp slik:

      «Misjoneringsgodhet» —– «Fin fyr-godhet»
      A ——————————————– B

      Man kan prinsipielt score høyt både på A og B, selvfølgelig, eller man kan score bare på A eller bare på B. Hvis det bare dreier seg om godhet av type A synes jeg i hvert fall det er suboptimalt.
      (er det ikke herlig å være akademisk anlagt og lage formler av alt?)

  4. jup Says:

    Den nyansen av kjærlighet hvor et (religiøst) samfunn viser kjærlighet i et rekrutteringsøyemed, kalles gjerne «love bombing», og inntar mer og mindre ekstreme former: http://no.wikipedia.org/wiki/Love_bombing

    Så du kan vel på en måte dele inn den «utadvendte» kjærligheten også i to: de som viser (ubetinget) kjærlighet rett og slett fordi vi skal være glade i hverandre, og de som viser kjærlighet for at noen skal bli tiltrukket av deres religion.

    Av disse to, foretrekker jeg definitivt den første. Og dersom man er oppmerksom på fenomenet «love bombing», er den siste heller ikke noe problem. Problemet kommer gjerne når du blir «utsatt» for den rekrutterende kjærligheten, og tror den er ubetinget.

    Mitt erfaringsgrunnlag her er kristne (sekteriske) trossamfunn, men fenomenet forekommer nok uavhengig av kristen/ikke-kristen, religiøs/ikke-religiøs.

    • muslimprosjektet Says:

      Spennende! Det begrepet kjente jeg ikke til fra før. Samtidig virker det som om det begrepet dekker ting som grenser til manipulering, ettersom de bruker sekter som eksempler. (det opplever jeg virkelig ikke var tilfellet her, tvert i mot)

      • jup Says:

        Nei, det gjorde ikke jeg heller.

        Men det er likevel noe med den «være glade i dem sånn at de skal se hvor gode vi er sånn at de kan få lyst til å slå seg sammen med oss» som får følehornene mine til å dirre litt.

        Det er klart, når man har vært utsatt for den ekstreme varianten, så er man også litt mer var på den litt mer «uskyldige» varianten. 🙂

  5. Barbro Says:

    Ok.Men når noen har konvertert til ens religion,i dette tilfellet islam,og man så gjør en feil,blir man like mye «elsket» da? Nei,elsk meg vgfor den jeg er,og ikke for den du vil jeg skal være!

  6. Aisha Says:

    Hvilket foredrag var dette?

  7. Ragnhild Says:

    Nydelig lesning på en fredags kveld.

    Ønsker deg en god helg! 🙂

  8. Capercaillie Says:

    Taler #1: «Hvis vi ikke viser dem godhet og omsorg, hvordan skal de da komme til islam?»

    Om det blir den eneste grunnen til å vise kjærlighet eller omsorg (å vinne folks hjerter) så betyr det at kjærligheten ikke er genuin, men antageligvis drevet av andre motiver.

    Enten det da er da’wa innad eller utad, så blir det en salgs salgsvirksomhet og markedsføring – i verste fall psykologisk krigføring i form av trusler og spilling på frykt for hva som skjer om man ikke tror. De må gjerne være genuint overbevist om at de «gjør Allahs virke», men isåfall er det for en hensikt som er hinsides det som har med å være god overfor andre. Om man anser å «redde noen fra flammen» å være god, så må jeg da undre: dersom eneste måten å blidgjøre Allah er å underkaste seg eller få andre til å underkaste seg, og det ikke har noe med å faktisk være gode mot hverandre å gjøre, så sier det sitt om hva «godhet» betyr her.

    Om det ikke er «for din skyld», så kan det være andre motiver som f.eks rett og slett for å «tjene ajr/thawab», slik jeg hører IslamNet gnåle om til stadighet nå.

    Så kan du gjerne si: «jammen selv fra et pur evolusjonært perspektiv så er det noe egoistisk med å hjelpe andre: det er en forventning om at dersom du hjelper andre, så vil andre hjelpe deg, og dermed er det egoistisk å hjelpe andre». Helt ålreit: det fungerer, uten trusler om evig brenning i helvete, og har gevinst her i livet. Det fungerer også modererende, uten å invokere høyere makter som truer med det ene og andre. Jeg vil si at det er bedre å være god ut fra en kald kalkulasjon, enn ut av frykt eller falske lovnader.

  9. Gutta på skauen Says:

    Det finnes ikke noe klammere enn religiøse som klenger seg på og later som om de er opptatt av deg bare for å score frels-en-hedning-poeng hos guden sin. Ren egoisme egentlig og har ingenting med kjærlighet å gjøre. Legg merke til hvordan de bruker navnet ditt hele tiden for å knytte bånd. Klamt. Klamt Klamt.

  10. Aisha Says:

    ikke saa mye debatt naar «alle» er enige om det samme: det er bedre aa bli elsket for den man er.

  11. RB Says:

    Noe helt annet Olav, skriv litt om dette også da?
    http://www.dagbladet.no/2011/03/25/kultur/debatt/kronikk/15947893/#comment_5379983

    Dette er jo holdninger vi liker å tro at bare muslimer har, men her sitter topp politikere å hyller det samme som de mener at andre ikke bør mene??? Jeg skjønner ikke dette.

    Selv om dette ikke direkte betyr noe på denne bloggen, så må du gjerne ta det opp?

  12. – Er ALT galt med oss, liksom? (forsinket tekst om Abid Rajas kronikk) « Muslimprosjektet Says:

    […] Har jeg opplevd oppfordringer til å vise kjærlighet mot alle, muslim som ikke-muslim? Ja. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: