Hei, lesere – den siste tiden har jeg prioritert å fullføre masteroppgaven, så det har ikke blitt noen oppdateringer her. Men er i mål nå, alhamdulillah – annonserer det behørig her når den blir offentlig tilgjengelig! Skal forsøke å oppdatere bloggen med ujevne mellomrom utover sommeren.
——
I dag vil jeg bare komme med en blogganbefaling: Nettsiden «Opplyste muslimer» som drives av Walid al-Kubaisi. Den siste tiden har jeg lest en del der (på tross av det relativt pompøse navnet på siden), og det har jeg tenkt å fortsette med. Noen vil kanskje oppleve at det er underlig at jeg anbefaler denne siden – tross alt er det ikke så lenge siden jeg omtalte al-Kubaisis film «Frihet, likhet og det muslimske brorskap» relativt kritisk. Og svært mange av innleggene jeg har lest på denne siden har jeg vært uenig med. Eller, det vil si – jeg har vært uenig i de politiske konklusjonene som blir trukket, eller at man skal slutte å bruke begrepet islamofobi, osv.
Men det som gjør siden spennende er de muslimske skribentene Kubaisi har fått tak i: Folk som kaller seg muslimer – enten «liberale muslimer» eller «sekulære muslimer», men er kritiske til hijab, religiøs konservatisme eller islamisme. Det finnes allerede en del slike i den norske offentligheten – nettverket LIM, for eksempel – Sara Azmeh Rasmussen, Shabana og Shakeel Rehman, m.fl. Men Kubaisi har fått tak i enda flere: For eksempel den afghanskfødte psykologistudenten Sona Bahash, som har skrevet et par spennende innlegg om hijab og æreskultur.
——
Som jeg har skrevet om et par ganger tidligere, tar jeg og andre i blant for gitt at gruppen av «muslimer» primært består av konservativt religiøse mennesker. Det stemmer ikke – gruppen som ofte omtales som muslimer inneholder også fritenkere, ateister, liberalere, med mer. Dette kommer fram i arbeidet Kubaisi gjør med å hente inn nye muslimske religionskritiske røster i offentligheten. Og det skal han ha kred for!
Men det betyr ikke at man trenger være enig i budskapet i innleggene. Man trenger heller ikke se på det som det som står der som den endelige sannheten om minoritetsmiljøene. Det er ganske vanlig at fritenkere og opprørere er mer kritiske enn andre til sin egen gruppe. Blant humanetikere er det ingen som hater kristendommen like mye som de som hadde et vanskelig brudd med en konservativ pinsemenighet i oppveksten, for eksempel. Men – jeg synes det er flott at Kubaisi løfter nye liberale muslimske stemmer inn i offentligheten – og håper han fortsetter med det!
——-
Spørsmålet er dog dette: Er det i det hele tatt rimelig å kalle seg muslim hvis man ikke tror på dogmene i islam? Er man ikke da bare araber, iraner, osv.?
God helg!
Muslimprosjektet 