Jeg har vært på ferie fram til nå, nesten uten nett-tilgang. Derfor har jeg ikke fått kommentert de grufulle hendelsene.
Jeg har mange tanker om dette, og noen av dem forsøker jeg å fomulere. Så får vi se hva som kommer ut av det.
Men fortsatt er jeg der at jeg ikke vet hva jeg skal si – det er rett og slett for enormt og stort, det som har skjedd. Derfor: Ingen ord.
Bare dette: Min aller dypeste medfølelse til de etterlatte. Og et lite håp om at dette kan gjøre Norge til et bedre samfunn.
Fred.
juli 27, 2011, kl. 21:37 |
Svært mange tanker…og sterke følelser. Sjokk, vantro, sinne, redsel og skam. Ja på lørdag skammet jeg meg for første gang over landet vårt som hadde frambragt et slikt monster. Og mest av alt en sorgfølelse og tristhet som har vært så stor at tårene bare renner.
Ei jente jeg kjenner ligger på sykehuset i kritisk tilstand. Søstra til en av naboene mine er borte.
En av mine beste veninner skal på internasjonal sommerleir for sosialistisk ungdom….jeg blir redd av tanken på at hun skal dra.
Men de siste dagene har jeg fått tilbake stoltheten over landet og folket vårt. SÅ mye kjærlighet at det har løftet oss. Jeg tror dette allerede har gjort norge til et bedre samfunn og jeg tror at det norske sosialdemokratiet aldri har stått sterkere.
«evil oft shall evil mar»
Og for noen ledere vi har. Jens ….for en stor og medmenneskelig statsmann…. og jeg er herved offisielt eks-rebublikaner: kongehuset vårt har vært en fantastisk samlende funksjon.
Masse usammenhengende tanker….
juli 27, 2011, kl. 23:44 |
Det høres forferdelig ut Julie! Mine tanker går til deg og dine! Hold deg sterk.
juli 28, 2011, kl. 17:34 |
Mine tanker går også til deg og dine, Julia. Håper det går bra med jenta du kjenner.
juli 28, 2011, kl. 19:42 |
Vi er et lite folk..jeg tror svært svært mange er rammet direkte eller indirekte på det personlige planet også. Et vennepar av oss fortalte at sønnen til søskenbarnet hennes hadde mistet bestekameraten sin på Utøya. Nordahl Grieg sa virkelig sannheten.
Hele folket er rammet og på en måte gjør det oss mye sterkere tror jeg.
juli 31, 2011, kl. 10:28
Nordahl Griegs «Til Ungdommen» er i sannhet et mesterlig verk som maner til ettertanke om krigens grusomheter og hvordan vi bør søke å unngå det, men Nordahl Grieg var ikke fremmed for å ty til våpen selv, blant annet når Norge ble innvadert i 1940. Han meldte seg til tjeneste i hæren og var en stor bidragsyter til moralen til de norske styrkene i eksil. Selv døde han etter å ha fulgt et bombetokt inn i kjukkeste Tyskland.
Dette er bare en liten parantes til at han på mange måter fremstilles som en pasifist av dimensjoner. Det var han ikke, men hans egenskaper som en av nasjonens store diktere er det absolutt ingenting i veien med. Nordahl Griegs sitat «Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn» er også veldig passende siden vi alle kjenner noen som kjenner noen som har mistet noen eller vært berørt. Selv kjenner jeg en som har hatt en av de drepte boende hos seg i 2 år, så dette er noe som alle får et personlig forhold til.
juli 31, 2011, kl. 10:15 |
Kadra Yusuf sier at muslimer ble jaget nedover gata i tiden rett etter eksplosjonen. Eksplosjonen hadde en del fellestrekk med tidligere Al Qaeda-eksplosjoner, så at mange tenkte i de baner var ingen overraskelse. Men hvis dette virkelig hadde vært en Al Qaeda eller annen islaminspirert handling, hvordan hadde da situasjonen for muslimer i Norge blitt?
Jeg tror at denne eksplosjonen viser hvor lite det er som skal til før samfunnet «tar fyr» og det kan være svært vanskelig å slokke i ettertid. Kanskje har denne terroristen fått folk til å tenke seg om et par ganger før de jager muslimer nedover gata neste gang og kanskje er vi til og med litt mer tålmodige når Al Qaeda en dag gjør sitt, men på den annen side viser dette hvor fort en nasjon kan dele seg langs etniske/religiøse skillelinjer.
juli 31, 2011, kl. 20:21 |
Jeg er nesten helt enig med deg, Spaceman. Jeg ville bare bytta ut «NÅR Al Qaeda» med HVIS. Og så tror jeg ikke faren for at samfunnet tar fyr er større enn at vi kan minske den. Det heter integrering, og den må både gamle og nye nordmenn jobbe bedre med.