Ved siden av å drive denne bloggen – som jo er et slags journalistisk og ikke-akademisk prosjekt jeg gjør på fritiden – begynte jeg i høst å jobbe som forsker på integrering- og innvandringstemaer på forskningsstiftelsen Fafo. Nå er den første rapporten jeg vært med på å skrive der tilgjengelig elektronisk her.
Den handler, for å si det teknisk, om «autonomi i ektefellevalg» blant innvandrerungdom. For å si det enklere: Når det gjelder hvem man skal gifte seg med, bestemmer innvandrerungdom selv? Eller bestemmer foreldrene? Eller bestemmer de det i fellesskap? Ytterpunktet som får mye oppmerksomhet i debatten er tvangsekteskap: Når foreldrene tvinger barna sine til å gifte seg med noen de ikke vil gifte seg med. Såvidt jeg vet er dette det første forsøket i Norge på å si noe om dette kvantitativt, altså å si noe om omfanget, noe man ikke kan gjøre ut fra få kvalitative intervjuer.
——
For å finne ut av dette har kollega Anne Skevik Grødem og jeg sett på to datasett, altså grundige spørreundersøkelser med mange respondenter, et fra Fafo og et fra SSB. I denne bloggen forsøker jeg å ikke gå for langt utenfor temaet, som jo er muslimer og islam. Jeg skal likevel si noe om denne rapporten, ettersom de fleste gruppene i Norge der arrangerte ekteskap og tvangsekteskap forekommer har muslimsk bakgrunn (men arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er på ingen måte unikt for muslimer: Både kristne og hinduer praktiserer det i store deler av verden). Jeg limer inn de to viktigste figurene fra rapporten, som viser hvor utbredt det er at foreldre involverer seg i ekteskapsinngåelsen i de ulike gruppene i undersøkelsen til Fafo (bildene blir større når man trykker på dem):
Det kan kanskje være vanskelig å lese disse figurene med en gang. Jeg skal prøve å forklare det enkelt. Den blå fargen til venstre viser de som svarer at de bestemte helt selv hvem de skulle gifte seg med, uten å lytte til foreldre. Den grønne fargen på motsatt side er de som svarte at det var foreldrene som bestemte det, uten å lytte til hva de mente. Mellom disse er den røde fargen, som viser de som sier at de bestemte selv, men lyttet til foreldrene, og den lilla fargen, som viser de som sier at foreldrene bestemte, men lyttet til hva de mente.
—–
Her ser vi flere ting. Det første er at det aller mest er blant pakistanere at det er vanlig med stor grad av foreldreinvolvering i ekteskap. Den samme tendensen så vi også i tallene fra SSB (som jeg ikke gjengir her). Det betyr ikke at foreldreinvolvering ikke skjer blant andre grupper også, for det gjør det, men i mindre grad.
Det andre er at i alle gruppene bestemmer menn i større grad selv enn det kvinner gjør. Samtidig viser tallene også at det ikke er slik at pakistanske gutter får bestemme helt selv, mens pakistanske jenter ikke får bestemme selv i det hele tatt, liksom.
Det tredje – og kanskje mest interessante – er at vi ser en svært markant endring hos pakistanerne. De som er født her, som er helt øverst i tabellen, bestemmer hvem de vil gifte seg med i mye større grad enn foreldregenerasjonen, altså pakistanerne mellom 45-55 år. Det er egentlig en ganske dramatisk endring på bare en generasjon (noe av det samme skrev jeg om her). Når det gjelder de andre gruppene er det foreløpig ikke mange nok som er født her til at man kan undersøke det statistisk.
Det blir i blant hevdet at innvandrere som kommer hit blir strengere og mer kontrollerende enn i opprinnelseslandet. Denne undersøkelsen tyder på at i det minste for pakistanerne i Norge så gjelder ikke det: De som er født her opplever betydelig større frihet til å velge ektefelle enn foreldrene hadde.
——-
Det står mye annet i rapporten også, men det skriver jeg ikke om nå, nå som det er helg og greier. God helg!
Muslimprosjektet 
februar 3, 2012, kl. 19:07 |
Dette var interessant lesning!
Har dere data, f.eks. om personer født i Norge med pakistansk bakgrunn, fordelt etter bydel, eller på annen måte målt ut befolkningssammensetningen der man bor varierer sammen med dette? (En naturlig hypotese er jo at det vil være ulikt om man bor i en majoritetsbydel, og går på en skole der den norske majoriteten er i majoritet, eller om det ikke er det. Har dere data på det?)
(Sorry, jeg skulle vel lest rapporten, men er for lat, spør i stedet.)
februar 3, 2012, kl. 19:11 |
Interessant spørsmål! Men i datasettene er det ikke informasjon om befolkningssammensetning der respondentene bor, nei. Så det er ikke noe vi kan sjekke, dessverre. Men absolutt relevant å ta med dersom vi lager nye undersøkelser eller jobber videre med lignende tematikk.
februar 3, 2012, kl. 22:31 |
Litt malurt i begeret; Hele 1 % av pakistanerne gifter seg med etnisk norske og så mange som halvparten «velger» andre enn søskenbarnet fra foreldrenes hjemby. Så såklart skal vi rope hurra for at det med denne farten kun vil ta en 7 til 8 generasjoner før de ihvertfall selv velger den pakistanske muslimen fra den klanen som måtte behage resten av storslekta.
februar 3, 2012, kl. 23:22 |
Nok en interessant blogg fra deg,Olav.
Når det gjelder tvangsgifte,så har jeg mistanke om at det er mere utbredt enn vi liker å tro.Tror at veldig mange av disse ungdommene ikke tør å sette seg opp mot foreldrene.
februar 4, 2012, kl. 16:08 |
Jeg synes ikke dette er såå imponerende. Når vi snakker om 2. generasjons pakistanere, altså pakistanere som er vokst opp i Norge, så er det fortsatt bare 28% av jentene som bestemmer helt selv. Og i 42% av tilfellene, nesten halvparten altså, er det forelderene som bestemmer. Dette tyder på en påfallende liten inflytelse fra storsamfunnet rundt dem, jeg finner det vel så interessant som at det faktisk er en del endring.
Jeg synes også at det er å ta det for langt når du generelt tar dette til inntekt for at pakistanere som er vokst opp her ikke er så konservative som foreldrene. De er flere undersøkelser som tyder på at et skremmende stort antall unge, velutdannede muslimer er svært konservative, og slett ikke har et demokratisk sinnelag. Jeg synes det er vel så interessant å gripe fatt i det.
februar 4, 2012, kl. 16:42 |
Det kommer an på hvordan man ser det, om glasset er halvtomt eller halvfullt. Uansett bør man føre debatten ut fra fakta og hva som faktisk er tilfelle:) Denne undersøkelsen sier ikke noe om meninger på andre områder – politikk, religion osv – men den viser i hvert fall at de unge har større kontroll over eget liv enn foreldregenerasjonen hadde. Men du har rett i at ordet «konservativ» kanskje er villedende her, så jeg tror redigerer akkurat den biten.
februar 4, 2012, kl. 19:50 |
Neida, men det skinner igjennom i innlegget ditt at du (og sikkert dine kolleger på FAFO) synes at dette er et aldri så lite kjempesteg mot det multikulturelle, krydderutvekslende, tolerante globale fellesskapet.
sitat
«Det blir i blant hevdet at innvandrere som kommer hit blir strengere og mer kontrollerende enn i opprinnelseslandet. Denne undersøkelsen tyder på at i det minste for pakistanerne i Norge så gjelder ikke det: De som er født her opplever betydelig større frihet til å velge ektefelle enn foreldrene hadde.» sitat slutt.
Det spørs om TAXI/IZZAT Ulrik etter dagens VG er enig med deg.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10077649
Hvordan man kan ha en gjeng med godfjotter født i 68er hjem med et mellomfag på Blindern løpende rundt og forske med offentlige midler og samtidig nærmest ignorere, fortellinger som kommer innenfra er for meg et enigma.
Argumentet nå blir sikkert at dere bare forsker og her er resultatene og greit nok men da får du fjerne det jeg har sitert deg på også.
Årsaken til at jeg tar såpass av her Olav er det faktum at med en så lite objektivitet til eget materiale så funker denne type forskning kun som tåkelegging av et kjempeproblem som ikke bare angår fritt valg av partner. Arr ekteskap fører til at vi ikke får noen 2 generasjon og berører således selve kjernen i integreringsspørsmålet og som om ikke det var nok så har jo pakistanere en kultur for inngifte som påfører familier (for)store påkjenninger og altfor mange barn med de alvorligste fysiske og psykiske handicap. (Hvorfor lar vi dette få fortsette forresten?)
Min oppfordring til deg er å lese Rolfsens innlegg og se på resultatene fra forskningen en gang til.
februar 5, 2012, kl. 16:36 |
Don’t worry, synes bare det er bra med krasse og tydelige tilbakemeldinger;)
Tar ting i tur og orden. Først: Er det tolkningen av tallene, eller selve tallene/forskningen bak du er kritisk til? Sitatet du gjengir, med hvordan innvandrere utvikler seg her, er en TOLKNING av materialet – hvor jeg hevder at disse tallene i det minste for pakistanere i Norge tilsier at en vanlig forestilling ikke stemmer. Det kan selvfølgelig være at denne tolkningen ikke er riktig, men da er det fritt fram å foreslå andre tolkninger.
Noe annet er om selve datainnsamlingen/dataene gir et feilaktig bilde. Det er selvfølgelig prinsipielt mulig, ettersom det er mange feilkilder i datainnsamling (og i behandlingen av data). Vi har jo prøvd å minimere feilkildene, men man kan aldri være sikker på at man lykkes. Ettersom du trekker fram artikkelen til Rolfsen som et «moteksempel» tyder vel det på at du mener at det er ting her vi ikke har fått fram, at tallene ikke gir et riktig bilde, e.l.?
Til det, i så fall: Jeg kan ikke helt se hvordan artikkelen til Rolfsen skulle motbevise noe i vår forskning. Den handler om hans opplevelser i sin familie, som helt sikkert er riktige. Men: For det første kan man ikke generalisere ut fra sin egen krets til alle pakistanerne i Norge. Slik informasjon som han sitter på kalles på fagspråket «anekdotisk informasjon», altså informasjon som ikke er samlet inn på en faglig systematisk måte. Anekdotisk informasjon kan absolutt være verdifull, men er likevel ikke like robust og solid som systematisk og kvalitetssikret kunnskapsinnhenting (de som gjennomførte intervjuene i dette tilfellet var for eksempel ikke oss bleke blindern-akademikere, men andre pakistanere, på urdu el. punjabi – nettopp fordi man ønsket at de som ble intervjuet skulle svare mest mulig fritt)
Det andre er at det jeg har skrevet om her er forskjellen på generasjonene, at de som vokser opp i dag har STØRRE frihet enn foreldrene (altså ikke nødvendigvis absolutt frihet). Jeg kan ikke helt se at noe i det Rolfsen skriver står i motstrid til det.
februar 15, 2012, kl. 09:58
«de som gjennomførte intervjuene i dette tilfellet var for eksempel ikke oss bleke blindern-akademikere, men andre pakistanere»
Jeg går utfra at denne intervjupraksisen også gjelder motsatt vei, slik at vi nordmenn ikke risikerer «bruninger» til å intervjue oss om sensitive spørsmål ?
Den grunnleggende forskjellen mellom Rolfsen og dere bak rapporten er vel at Rolfsen grunnleggende ser på en ekteskapsinngåelse som enten fri eller ufri. Den «økte friheten» som dere postulerer er i hans øyne illusorisk.
«Nå er det tredje generasjon som arrangerer ufrie ekteskap…Det er noen som klarer seg bra, men ikke mange.»
«Hvis du hadde en kusine fra Namsos som skulle sendes tilbake dit og måtte gifte seg med en onkel som var tyve år eldre, ville du ringt barnevernet. Sånt skjer hver dag i pakistanske miljøer.Det er ikke kultur. Det er brudd på menneskerettighetene.»
«Problemene bare vokser.»
http://bit.ly/wbtUnn
februar 15, 2012, kl. 13:05
Hei igjen, skal svare kort.
«Den grunnleggende forskjellen mellom Rolfsen og dere bak rapporten er vel at Rolfsen grunnleggende ser på en ekteskapsinngåelse som enten fri eller ufri», skriver du. Nå vet jeg ikke akkurat hvilket syn på ekteskapsinngåelse Rolfsen har, men det er riktig at vi rapportforfatterne ser på graden av frihet/selvbestemmelse som et kontinuum – altså ikke enten/eller (total ufrihet vs. total frihet), men en skala, der noen har svært liten frihet og noen har svært stor frihet, og ganske mange er midt mellom.
Og når det gjelder de andre uttalelsene til Rolfsen så må man altså ta de for hva det er, opplevelsene til en person, som ikke er basert på kvantitativ forskning. Jeg kjenner mange pakistanere som har helt andre erfaringer og som mener at ting går fremover, og de er minst like kritiske til ukultur og tvang som det han er.
Og når det gjelder ektefelle-import fra Pakistan er det altså noe jeg ønsker å begrense, som jeg har skrevet ved flere anledninger.
februar 5, 2012, kl. 18:07 |
Det er ikke validiteten av resultatene og forskningen jeg stiller spørsmål ved.
Det jeg stiller meg kritisk til er tonen i innlegget ditt.(sånn som jeg oppfatter bruken av språklige virkemidler) Nu går alt så meget bedre liksom. Det blir litt sånn som historien om musa, elven, vannlating og forventninger til resultat/konsekvens.
De fleste av oss vet jo at forskningsresultater kan brukes/tolkes forskjellig avhengig av politisk ståsted, agenda mm. Det blir kanskje feil av meg da og påpeke din objektivitet mtp selve forskningen dere utfører og det vil vel da heller være på sin plass og kritisere deg for en (over)optimistisk formidling av et forskningsresultat som burde hatt problemfokus. Vi har som nevnt tidligere en stor skare med ulykkelige unge (ikke etniske) nordmenn som med opprettholdelse av dagens praksis sørger for å opprettholde skillelinjene mellom oss og dem gjennom
a. Ektefelle fra landsbygda i et land hvor ære/skam, familien, fysisk avstraffelse sammen med en erkekonservativ tolkning av resten av islam er selve bærebjelken i livet. Dette vet vi jo ikke er holdninger som forsvinner ved at du setter deg på flyet mellom Lahore og København for så å ta en 737 til Gardermoen.
En anekdote: Min erfaring er bekymringsverdig nok at de muslimene jeg kjenner ser ut til å bli straks mer «kyske» idet det dukker opp en nyankommen muslim. Plutselig så blir hva en enkel bonde uten lese og skriveferdigheter mener om klesdrakt, barneoppdragelse, meny mm viktig å forholde seg til….eller ihvertfall late som om.
b. Jeg tipper (kvalifisert gjetting 😉 )tilbøyeligheten til å ta seg en kone nr. 2 blir høyere ved at denne praksisen opprettholdes.
Som vi alle vet så kommer flerkoneri i fullstendig kollisjon med vestlige verdier og på den måten sørger for å holde kløften mellom oss og de vedlike. (Og nei, det er ikke det samme som å ha en elskerinne eller to all den tid elskerinner i beste fall er en stilltiende aksept av noe som ikke er sosialt akseptert. Kone nr 2 (3 eller 4) er ikke nødvendigvis velkommen, men likefullt en av rettighetene dine som mannlig muslim og såpass utbredt at det er bedre å late som om det er en kuriositet fra eventyret 1001 og en natt)
Videre så sørger denne praksisen for (som også nevnt tidligere) at inngifte-problematikken blant pakistanerne får lov til å blomstre. Engelske undersøkelser viser jo at i byer som Bradford så er inngifteprosenten høyere enn i gamlelandet.
I kjølvannet kommer personlige tragedier, fortapte barn og økte offentlige utgifter på de kommunale helsebudsjettene.
Sorry Olav, glasset er ikke halvfullt og ikke er det halvtomt engang heller.
februar 7, 2012, kl. 09:13 |
Litt travelt disse dager, så blir kort svar fra meg, men hvertfall:
1) Dersom det går fremover på ett område – at pakistanere får mer frihet når det gjelder ektefellevalg – betyr selvfølgelig ikke det at det går fremover på alle andre områder også. Alt henger ikke alltid sammen med alt, verken i positiv eller negativ forstand.
2) Når det gjelder henteekteskap og familieetablering med partner fra utlandet er jeg like kritisk til det som deg. Personlig ønsker jeg en liberal asylpolitikk, men en strengere politikk enn i dag når det gjelder muligheten til å hente ektefelle i utlandet.
februar 5, 2012, kl. 18:46 |
«I kjølvannet kommer personlige tragedier, fortapte barn og økte offentlige utgifter på de kommunale helsebudsjettene.»
Dette kunne like gjerne ha referert til den norske skilsmissestatistikken. Ikke dermed sagt at jeg er uenig med deg i dette med hente-ektefeller, inngifte med videre.
februar 5, 2012, kl. 19:20 |
Dette er som du sikkert selv erkjenner et tu quoque «argument».
Det er ikke egnet til å svekke utsagnskraften i påstanden, men er en avledning som buker avsendes evt mangel på konsekvens som «pseudoargument».
La meg minne om at koranens(!) spesifisering av lovformelige ektefeller IKKE fraråder søskenbarnekteskap.
Hvordan stiller du deg til Allah’s åpenbarte råd i den forbindelse?
Cassanders
In Cod we trust
februar 5, 2012, kl. 22:42
@Neo og Cassanders
Jeg forstod godt hva du snakket om, Neo. Det jeg poengterte var, at «…personlige tragedier, fortapte barn og økte offentlige utgifter på de kommunale helsebudsjettene…» brukes som et argument for forfeilet integrering, mens det samtidig kan brukes som et argument for følgene av norsk verdisyn mht samlivsbrudd. Hva angår din tidligere post, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare til den, derfor fraværende svar.
Cassanders, jeg har ikke slike dype tankerekker eler agendaer liggende til grunn for mine utsagn. Jeg sa bare hva jeg kom i tanker om.
Søskenbarn-ekteskap er ikke forbudt i hverken i Norge eller i Koranen. Kong Olav var gift med sin kusine – det vet dere vel? Et søskenbarn-ekteskap i ny og ne er ikke i seg selv problematisk, men dersom man som i Pakistan stiler mot familien som det tradisjonelle førstevalg mtp finne ektefelle – først familie, deretter klan, deretter landsby osv. – sier det seg selv at det over tid kommer en opphopning som kan være uheldig. Det samme ser vi i de europeiske kongefamilier. For meg personlig er det utenkelig å se på mine søskenbarn på den måten – men det har selvsagt med oppdragelse å gjøre.
februar 5, 2012, kl. 19:14 |
@Ragnhild
Hvis du har lest hele tråden så skjønner du at det jeg snakket om medfødte handicap grunnet for liten genetisk variasjon ved seksuelt samkvem mellom to parter,noen skikkelige slemminger kaller det for det er, innavl.
Kommentaren din ang skilsmissestatistikken er således en avsporing, men du kan jo oppfordre Olav til å lage en tråd på den problematikken 😀
Hadde forøvrig satt veldig pris på om du hadde vært like kjapp til å kommentere forrige tråd, såvidt jeg vet står mitt siste innlegg ukommentert……..
februar 5, 2012, kl. 19:39 |
http://www.dagbladet.no/2012/02/03/kultur/debatt/integrering/utdanning/20073007/
Jeg tror vi har full fart på segregeringen i norge….det er vel svært lite som tyder på at vi går en annen vei enn land som er framfor oss i ‘sporet’. Ser man på England eller Frankrike eller nederland så ser man at det ordner seg ikke over tid. Jo større de paralelle samfunnene blir jo bedre istand til å opprettholde nettopp en paralell eksistens blir de. Det er altså land i vårt nabolag med 5 og 6 generasjons innvandrere vi kan studere for å få et glimt av vår framtid her i norge. FYI er det svært populært også i den pakistanske befolkningen i england å sende barna til pakistan for at de ikke skal bli for engelske…og da har foreldrene selv noen generasjoner i england! Forresten så er det ikke nødvendig i Bradford eller leicester….der lever man godt hele livet uten å risikere å møte for mye engelsk kultur uansett.
februar 5, 2012, kl. 23:36 |
@Ragnhild
Takk for greit svar.
Når det gjelder diskusjonen om kostnader samfunnsproblemer koster oss, så synes jeg det blir feil å sammenlikne «hjemmelagde» utfordringer og problemer som kommer i kjølvannet av selvinviterte individer/grupper.
Enkelt sagt så hadde vi ikke hatt denne problemstillingen og kostnaden om vi på 70 tallet hadde gjort som finnene og svenskene og valgt å sende de omreisende (blakke) pakistanerne hjem. I Finland gikk de tom i protesttog mot utsendelse, men det nyttet ikke.
I Norge fikk de bli pga en kombo av at det var noen ledige jobber i lavstatus yrker og et ønske om å spare det offentlige for utgiftene for flybill hjem til Pakistan. (men altså ikke noen akutt mangel på arbeidskraft som er den historien det offisielle norge i dag ynder å dyrke frem). Resultatet ser vi 2-3 generasjoner senere og veldig oppløftende er det jo ikke. Et overveldende flertall av de som var så heldige å få bli gikk så fort de kunne ut i uførepensjon, etterfølgerne deres gjør så godt de kan for å belaste felleskassa ytterligere på både å heve trygd samtidig som de jobber svart og unndrar moms i taxinæringen og restaurantbransjen.
Neida det gjelder ikke alle…..men helt tydelig såpass mange at tom stemmer innenfra synes det er på tide å ta et public oppgjør med ukulturen. Pengene som ble spart på returbillettene til omflakkende pakistanere er uansett blitt en dyr affære og sett i lys av denne historien så forstår man hvorfor myndighetene bør tenke seg om to ganger før de legger til rette camping for Romfolket feks.
februar 6, 2012, kl. 19:38 |
@Neo
Jeg forstår hva du mener. Som jeg ser det, ønsker jeg meg – fremfor diskusjoner om utsendelser med videre – heller et sosial- og velferdssystem som er godt nok til å oppfange og minimere alle former for snyt og bedrag hos alle norske borgere, uavhengig av om deres mormor og morfar var født på Uranienborg eller i Karachi. På den måten ville den opprigtige indignasjon og harme som rettskafne mennesker føler i møte med usolidariske og uærlige handlinger være nettopp rettet mot handlingene, og ikke mot bestemte folkegrupper, religiøse grupper, lavere klasser eller lignende – hvilket kun er egnet til å fremme flere fordommer, mindre samhold og til syvende og sist resultere i en svakere nasjon.
Heller strengere mot alle, sier jeg.
februar 6, 2012, kl. 07:16 |
@Ragnhild
Vi er sikkert stort sett enige om søskenbarnekteskap som sådan. Et «i ny og ne» er sannsynligvis ikke så problematisk, men når det gjentas i flere generasjoner (og for noen samfunn, innenfor en «genpool» som allerede er beslektet) blir «innavlseffekten» mye høyere. Hvis jeg ikke husker feil tilsvarer ekteskap mellom «dobbeltsøskenbarn», ekteskap mellom halvsøsken. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8359962
Når dette skjer i avgrensede populasjoner nærmer det seg ekteskap mellom søsken.
Men mitt hovedanliggende var egentlig en teologisk utfordring.
Hva slags tanker gjør du deg om en gud som i henhold til din tro har skapt naturen slik den er og som følgelig må kjenne «arvelovene», når selvsamme guden IKKE benytter anledningen til å fraråde consanguinitet (når han faktisk tar seg bryet med å «åpenbare» swpesifikke regler for ekteskap)?.
Cassanders
In Cod we trust
februar 6, 2012, kl. 19:55 |
@ Cassanders
Det er mange eksempler på at Allah i Koranen setter vide rammer, ganske riktig som du nevner er dette også tilfellet når det gjelder hva som regnes som et lovformelig ekteskap. Det lates bli opp til menneskene å velge sin vei innenfor disse rammer.
Allah fraråder dog første- og andrelinjeconsaguinitet. Du kan ikke gifte deg med hverken din søster eller onkel.
Jeg ser ikke dette som noe tegn på manglende allvitenhet hos Allah, som gjerne er det du tolker det som. Han har jo i følge ham selv skapt menneskene som ulike folkeslag og raser, så vi skal lære hverandre å kjenne. Dette ordner seg med litt genblanding på naturlig vis. Men rammene er vide.
Den gud som vi tror på i Islam, er ikke mangelfull og lunefull. Det hele inngår i et system.
februar 7, 2012, kl. 17:17 |
@Ragnhild
Kjempeproblemet til velferdsstaten er at den er basert på tillit, den vil ikke kunne eksistere uten. Som vi alle vet så er de fleste muslimske land «våre» muslimer kommer fra lavtillitsland. Det andre problemet til velferdsstaten er at modellen finansieres ved at den 1/3 som til enhver tid må være i arbeid også inkluderer de arbeidsføre kvinnene……er vel unødvendig å si hva som er utfordringen her er mtp den muslimske innvandringen. Selve grunnstenen for velferdsøkningen vi har opplevd siden de harde trettiåra (med en pause grunnet WWII) er ikke funnet av olje, men færre barnerike familier.
Disse viktige forutsetningene for det vi i dag kaller velferdsstaten kommer som sikkert du også kan se helt på kollisjonskurs selv med det vi idag kaller moderat islam og vil således undergrave selve fundamentet på sikt hvis ikke islam gjør noen tilpasninger.
Litt på siden;
Hvordan man tror at det kan bli noen Arabisk vår når hovedprotestene kommer når folk er samlet til fredagsbønn blir med nevnte problemstilling i mente et mysterium for meg.
februar 24, 2012, kl. 19:39 |
[…] Muslimprosjektet På jakt etter virkeligheten blant norske muslimer « Norsk-pakistanere som er født her: Mer frihet enn foreldrene […]
juni 27, 2013, kl. 04:59 |
[…] Elgvin er pessimistisk med tanke på økt segregering, men mener utviklingen også har positive sider. Den mest effektive eksporten av norsk kultur og norske verdier, er innvandring, mener han, og viser til et eksempel: frivillig valg av ektefelle. […]