Den lille kineseren med det doble budskapet

I går var jeg på en stor islamsk konferanse i Oslo, Peace Conference Scandinavia, organisert av studentforeningen Islam Net. Islam Net har på kort tid klart å bli en av de største muslimske organisasjonene for ungdom. De har også skapt noen kontroverser. Blant annet har Abid Raja – helt feilaktig, etter min mening – anklaget dem for å være ekstremister. I møte med en del av anklagene har Islam Net sagt: Kom heller på konferansen vår i mars! Så kan dere dømme selv.

——–

Ok, tenkte jeg, jeg dukker opp. Hvilket jeg gjorde. Konferansen går over tre dager, men siden jeg drar på påskeferie i dag får jeg ikke vært med i dag og i morgen. La meg først si dette: Det er misvisende å kalle Islam Net eller denne konferansen for ekstremister eller noe i den duren. Det var ingen oppfordringer til vold, snarere ble muslimene oppfordret til å vise alle mennesker respekt, uavhengig av om de er muslimer eller ikke. Og en av de inviterte talerne som har skapt kontroverser – Abdurraheem Green – var helt tydelig på at en muslim er forpliktet til å følge lovene i det landet han bor i.

Men her vil jeg skrive om det foredraget i går jeg var mest spent på, nemlig «Human Rights in Islam» av den opprinnelig buddhistiske kineseren Hussein Yee, som konverterte til islam og nå er en betydningsfull islamsk personlighet i Malaysia. Jeg kjente ikke til ham fra før, men hadde sett en video på youtube der han sier at muslimer aldri kan stole på jøder, og at de «jøder dreper palestinere hver dag fordi de er et ondt folkeslag», sånn ca. Hmm.

Men nå var ikke temaet jøder eller noe lignende, men menneskerettigheter. Jeg var spent på hva han ville si: Både om forholdet mellom kvinner og menn, og om forholdet til ikke-muslimer.

——–

Ikke-muslimer: Han understreket sterkt at muslimer alltid skal behandle ikke-muslimer med respekt.

– Hvem er vi til å dømme? Kanskje kommer de til islam senere! Enten de er våre naboer eller i familien vår: De som ikke er muslimer har krav all respekt og omsorg. Like mye som muslimer, sa han.

Det kom et spørsmål fra en ikke-muslimsk jente i salen, som sa hun hadde erfart at noen muslimske gutter ofte behandlet henne og andre ikke-muslimske jenter uten særlig respekt. Det sjokkerte Yee.

– Virkelig? Da er de ikke gode muslimer. Uff. Send dem bare til meg, så skal jeg ta en prat med dem! Islam sier at vi skal vise respekt for alle.

Jeg stilte også et spørsmål. Yee hadde nemlig understreket at en av rettighetene i islam er «the right to choose» – rett til å ta egne valg. Gjelder dette også muslimer, dersom de ønsker å bli kristne, buddhister eller jøder, spurte jeg om. Altså: Har en muslim rett til å konvertere bort fra islam. Det svarte han ikke på.

– Hvorfor skulle en muslim ønske å konvertere bort fra islam? Islam er den sanne religionen. Å være muslim er det beste for mennesker. Ingen som har forstått hva islam er kan ønske å gå bort fra islam, sa han.

Jeg tolket det som et «nei».

———

Han pratet også mye om kvinner og menn, og forholdet mellom kjønnene. Hvilke rettigheter har man? På noen områder var han glassklar.

– Tvangsekteskap er mot islam! Alle har rett til å velge. Så jenter, hvis foreldrene deres vil tvinge dere til å gifte dere med noen dere ikke vil ha – si nei! Det er deres rett! Ikke sitt der og vær stille. For den som tier samtykker. Bruk deres rett til å velge, og gift dere med en dere elsker!

Jentene – som satt på galleriet oppe, mens gutta satt nede i salen – jublet.

Han var også tydelig på at jenter har rett til å jobbe ute.

– Hvis man har mulighet til å bli lege, så har Allah gitt deg de evnene! De må du bruke. Ingen har rett til å holde deg hjemme da, sa han.

Samtidig som han understreket at det beste var hvis kvinnen var hjemme. Men det var ikke noen plikt.

——–

Men så kommer det problematiske. En jente fra salen fortalte om en venninne som var gift. Mannen hennes ønsket å ta seg en kone til. Hun visste at det ville knuse henne helt dersom det skjedde. Hun lurte på: Hva kan hun si? Hva kan hun si til mannen sin, med støtte i islam?

Jeg ventet at Yee ville åpne med å si at i Norge skal man først og fremst følge norske lover, og at flerkoneri derfor uansett ikke var tillatt. En mann er forpliktet til å behandle begge konene sine likt og rettferdig dersom han skal ha mer enn én, og det er ikke mulig i Norge siden bare den ene kona kan være juridisk legitim. Eller at han skulle si noe annet tilsvarende.

Men det gjorde ikke Yee.

I stedet sa han dette:

– Allah har gitt kvinner to områder der de opplever flere prøvelser enn menn. Det gjelder klesdrakten, der de må dekke seg til. Og det gjelder flerkoneriet.

Jeg begynte å ane uråd. Han fortsatte.

– Og tenk først og fremst på dette: Stol på Allah! Henvend deg til ham. Bare han kan forandre hjertet til denne mannen, sånn at han kanskje avstår fra å ta seg en kone til, sa han.

Da jeg hørte dette fikk jeg en dårlig smak i munnen. Hvordan er det å høre noe slik for en jente som er helt fortvilet, fordi mannen hun elsker vil ta seg en ny dame? Skal hun bare godta det, og «sette sin lit til Gud»? Nei, jeg synes ikke det. For det første er det tvilsomt om dette egentlig er islamsk tillatt i Norge, ettersom det ikke vil være mulig å oppfylle betingelsene for at flerkoneri skal være tillatt i det norske samfunnet. For det andre så er dette egentlig det åpenbare svaret: «Det du skal si til mannen din er dette: NEI. Og hvis han insisterer så ber du ham bare dra til hel…te, og sier at du ikke blir med videre i så fall».

——–

Etter dette stilte jeg et spørsmål til. Har en mann rett til å slå sin kone under visse omstendigheter? Her er de lærde i islam uenige. I dag er det mange som sier klart og tydelig nei, blant annet muftien Essam Tallima som jeg tidligere har intervjuet her på bloggen, som har vært sekretær for selveste Qaradawi.

Andre sier at slag og vold ikke er tillatt, men at man «symbolsk» kan slå med en såkalt mishwaq, altså en pinne på størrelse med en tannbørste ca. Men det er ikke lov å skade eller at det skal gjøre vondt. Det har jeg også skrevet om før.

Men Yee sa ikke noe av dette. Først spøkte og lo han mye, og skapte god stemning i salen. Men han endte med å si dette:

– En muslimsk mann har ikke rett til å slå sin kone i sinne eller for å skade. Men man kan gjøre det hvis man gjør det i kjærlighet, ut fra omtanke. I Malaysia har foreldre lov til å slå sine barn, og det anser vi ikke som noe galt – det dreier seg om å oppdra dem, og vi gjør det i kjærlighet. På samme måte har menn en rett til å slå, men bare hvis det er i kjærlighet og utfra omtanke for kona. Dessuten må det ikke være på hodet eller andre plasser som kan være skadelige å slå på, men bare på andre steder på kroppen.

Jeg ble matt da jeg hørte dette. Inni hodet mitt ser jeg for meg en rekke menn som slår konene sine, og når kona protesterer sier de: «Men jeg gjør det fordi jeg er glad i deg, kjære!» (hvem skal egentlig avgjøre om et slag springer ut av kjærlighet eller ikke?)

———-

Samtidig – og det må i rettferdighetens navn understrekes – så sa Yee at den primære plikten for en mann var å elske sin kone. Han sa også at profeten Muhammed aldri slo noen av konene sine, og at profeten er eksempelet for alle muslimer. Han sa til mennene som var der:

– I kveld vil jeg at dere skal gå hjem og fortelle konene deres at dere elsker dem!

Den beste mannen er den som elsker sin kone og gjør alt for henne, sa han.

Hva skal man si? Jeg synes dette er et klassisk case der man kan se på glasset som enten halvfullt eller halvtomt. Hvis en svært anti-islamsk person hadde skrevet om dette foredraget ville han antagelig bare trukket fram det Yee sa om at vold mot kvinner kan være tillatt, og at han ikke kunne si at muslimer har rett til å forlate islam. Her er glasset halvtomt.

Mens mange av dem som var der nok tar med seg dette: At det viktigste er å elske hverandre. At en muslim skal vise alle respekt, enten vedommende er muslim eller ikke. Og at den beste mannen er den som gjør alt for sin kone. Og at tvangsekteskap er klart og tydelig forbudt i følge islam. Her er glasset halvfullt.

Og jeg? Det positive jeg tar med meg fra foredraget til Yee er hvordan han vektla at man skal vise respekt for alle mennesker, som var det han snakket mest om. Men jeg synes det er dypt problematisk at han ikke kunne ta avstand fra flerkoneri i Norge (som er noe annet enn å ta prinsipielt teologisk avstand fra det), og han i prinsippet mener at menn har rett til å slå sine koner. Og det står jeg for.

– Han truet med å ta en kone nr. 2

I dag skriver jeg om et litt touchy tema. Jeg intervjuet nemlig for en stund tilbake en norsk konvertitt, som så tilbake på sitt liv som aktiv muslim med blandede følelser. Hun hadde levd lenge i et vanskelig ekteskap, som nå var over. En av tingene som hadde vært vanskelig var at mannen ofte truet med å ta seg en kone nr. 2.

– Han presset meg til å være føyelig. Sa ting som dette: «Du er så håpløs! Hvis du ikke passer deg gifter jeg meg på nytt!». Og jeg visste at han var i stand til å gjøre det, sa hun med skjelvende stemme.

Og hun fortalte at hun etter hvert hadde akseptert det. For å vise hvilken god kone hun var tilbød hun seg til og med å lete etter en kone nr. 2 til ham. En gang hadde hun til med en kandidat klar, men som mannen avviste.

– Jeg gikk helt opp i det… jeg lot presset hans prege meg. Jeg ville vise at jeg var en pliktoppfyllende kone. Selv om tanken på en kone nr. 2 egentlig var grusom.

———-

Tradisjonelt har flerkoneri vært tillatt i islam. En mann kunne ha inntil fire koner på samme tid. Selv om det i dag er svært uvanlig i de fleste muslimske land.

I Norge er polygami forbudt ved lov. Ingen muslimer i Norge kan derfor ha to juridiske koner. Men: Jeg har funnet ut at det faktisk forekommer tilfeller der en muslimsk mann blir gift med kone nr. 2 i følge islam – de får altså en religiøs velsignelse fra moskeen, noe som kalles «nikah». I disse tilfellene bor som oftest kone nr. 2 i et annet hjem, uten juridiske rettigheter, mer eller mindre som en elskerinne – men altså med en religiøs velsignelse (noe som ikke bryter norsk lov).

Jeg kjenner selvfølgelig ikke alle disse tilfellene. Men jeg vil tro at 99% av alle kvinner vil oppleve det som et udelt helvete å se at mannen tar seg en kone til.

———–

Dette er ikke utbredt. Jeg tror at mange muslimske ledere i Norge vil fraråde det. Og mitt inntrykk er at de fleste muslimene i Norge ikke liker denne skikken. Likevel skjer det fra tid til annen. Bushra Ishaq, leder i Muslimsk Studentsamfunn, var glassklar på dette temaet da jeg intervjuet henne:

– I følge islam er dette bare tillatt hvis mannen kan behandle sine koner likt. Og det tror jeg sant å si det ikke er noen menn som er i stand til, med unntak av Profeten (fvmh), som behandlet alle sine koner likt.

———–

Teologisk tror jeg dette er en liten hodepine for muslimske ledere i dag. Tradisjonelt har det vært stor enighet om at flerkoneri er tillatt i følge islam, og mange vil derfor anse det som alt for «reformistisk» å forby det. På den annen side var det mange betingelser knyttet til flerkoneriet i islams første fase. Begrunnelsen var blant annet at en mann kunne ta seg flere koner dersom de var enker og ikke ville klare seg på egen hånd.

Men i dagens samfunn gir staten bidrag til alenemødre og andre kvinner. Å gifte seg på nytt er ikke en forutsetning for å kunne klare seg. Dessuten er det mange single menn som ikke er gift.

Så kanskje er det på tide å ta skrittet fullt ut, og erklære at flerkoneri rett og slett ikke skal forekomme i dagens samfunn? At tillatelsen fra Allah gjaldt i samfunnet til profeten Muhammed, men ikke gjelder i dag?

———-

Vil gjerne ha kommentarer fra både muslimer og ikke-muslimer! Og et ekstra-spørsmål til dere muslimske kvinner: Kunne dere personlig akseptert at mannen deres fikk en kone til?