Archive for the ‘Fordommer’ Category

– Hvorfor tror du man debatterer muslimer og islam over hele verden?

september 21, 2010

En kort, prinsipiell bloggpost i dag. Det ble heftig debatt etter det forrige innlegget. Signaturen Sony skrev da dette:

«Dersom du mener at vi ikke hadde hatt et problem med muslimer, ville jo vi jo for pokker ikke diskutert dette oppad vegger og nedad stolper. Hvorfor tror du man debatterer muslimer og islam over hele verden? FORDI DE ER ET PROBLEM UANSETT HVOR FÅ ELLER MANGE!»

Jeg vil skrive litt om dette. Det er nemlig ikke første gang jeg hører det: «Det må jo være en grunn til at vi prater så mye om muslimer?» Argumentet går ut på at muslimer er et problem, fordi de blir fremstilt som et problem i media. Stemmer det?

——–

Ja og nei. Det er flere eksempler på at grupper blir fremstilt som et stort problem i den offentlige samtalen uten at de nødvendigvis er det. Jødene i mellomkrigstiden. «Selv fremtredende personer i det norske samfunn kunne den gang uttrykke denne form for antisemittisme uten at det gikk ut over deres anseelse», som det heter i en statlig utredning.

Eller frykten for «den gule fare«.

I USA i etterkrigstiden: Kommunist-frykten i 50-årene, den såkalte McCarthyismen.

———

Samtidig er det jo ikke alltid sånn. Noen ganger diskuterer man ting fordi det er et helt reelt problem, selvfølgelig. Og noen ganger ligger sannheten midt i mellom: Kanskje er det et problem, men ikke så stort som intensiteten i debatten kan gi inntrykk av.

Poenget er i hvert fall dette: Det at det er mange som prater om en ting kan ikke brukes som argument for at det faktisk ER et problem. Til det har mennesker tatt feil alt for mange ganger før.

———

Oppdatering: Redaktør i Minerva Nils August Andresen har skrevet en god kommentar om denne tematikken, der jeg er enig i det meste:

«Utfordringene knyttet til høy innvandring og dårlig arbeidsmarkedsintegrering er høyst reelle (…) og bør møtes med aktive, politiske tiltak. Det kan gjøres uten å male opp et bilde av innvandrere som en trussel, av svenske muslimer som onde barbarer eller av et samfunn som holder på å rakne.»

Jeps.

– Jeg trodde alle nordmenn hatet muslimer

september 13, 2010

I helga hørte jeg noe som satte en støkk i meg. Jeg pratet med en muslimsk jente. Og hun sa:

– Vet du, Olav, jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med deg! For nå skjønner jeg at ikke alle nordmenn hater muslimer.

Jeg ble litt forfjamset.

– Eh… altså… du trodde at … eh… alle nordmenn hatet muslimer?

– Ja kanskje ikke 100 prosent, men veldig mange hvertfall.

——–

Dette var en jente som på mange måter var veldig «norsk» i tankegangen og livsstilen sin. Hun har ikke isolert seg eller levd i en muslimsk boble. Likevel hadde hun altså en klar oppfatning av at nordmenn flest ikke likte muslimer. Da ble jeg skremt.

Jeg spurte henne om hun trodde det var utbredt å oppleve det sånn?

Ja, det trodde hun.

Da ble jeg enda mer skremt. For hvis det er slik her i det flerkulturelle Norge, at en stor gruppe mennesker går rundt og tror at folk flest hater dem på grunn av det de tror på – da har vi et problem. Da har vi skapt grunnlag for avstand, frykt og konflikter.

———-

Men stemmer dette da, at alle nordmenn hater muslimer? Nei. Jeg kjenner mange mennesker som ikke er muslimer som har muslimske venner, og som slett ikke hater muslimer. Mange møter hverandre på jobben, i butikken, i taxien – man prater sammen, om hvem man er og hva man tror på. Da er det ikke like lett å hate. Og  en del kirker har satt i gang dialogarbeid mellom kristne og muslimer, noe som nok har endret hvordan både muslimer og kristne ser på hverandre.

Samtidig er det ikke tvil om at det finnes hat der ute. Nettet flyter over: Av hets mot muslimer, og av islam-kritikk som noen ganger (men slett ikke alltid) kan tippe over i hat. På en debatt etter en artikkel på nettavisen forrige uke leste jeg for eksempel dette: «Alle de som hater muslimer klapper nå. Klapp klapp». 34 stykker markerte at de likte den kommentaren – mer enn på noen annen kommentar i samme debatt. Hvis man er muslim og kanskje ikke kjenner så mange ikke-muslimer, og man leser en del på nettet – så tror jeg faktisk man får inntrykk av at alle der ute hater muslimer.

———-

Noen vil kanskje skylde på muslimer selv, og si at de lett plasserer seg selv i en offer-rolle og tror at alle er mot dem selv om det ikke nødvendigvis er slik. Andre vil legge skylda på majoritetssamfunnet og si at det er rasistiske og fordomsfulle nordmenn som er årsaken. Kanskje stemmer begge forklaringene litt?

Hva tenker dere?

Uansett tenker jeg dette: Dersom vi som ikke er muslimer jobber for å bygge ned hat og hets på «vår» side, og muslimer jobber for å bygge ned fordommer mot nordmenn og storsamfunnet på «sin» side – så har vi hvertfall kommet et lite stykke på vei.

Islam Net er ikke «ekstremister» (men ekstremt drøyt av VG)

juni 16, 2010

Forrige uke slo VG opp denne forsiden: «Holder kurs i EKSTREM ISLAM ved norsk høgskole», sammen med et truende bilde av leder i Islam Net, Fahad Qureishi.

———

Jeg har tidligere bidratt til å skape mediestøy rundt Islam Net, da jeg skrev om predikanten Hussein Yee, noe som ble plukket opp av flere store medier. Islam Net har hevdet at jeg siterte ham feil. Jeg tror ikke det, men dersom de offentliggjør videoen og det viser seg at han sa noe annet enn det jeg skrev, skal jeg øyeblikkelig legge meg flat og beklage:)

Jeg mener altså absolutt at man kan debattere virksomheten til Islam Net, akkurat som man kan debattere all annen religiøs virksomhet. Men: Forsiden VG presenterte forrige uke var drøy. Mer enn det: Den var misvisende, den stempler unge mennesker på feilaktig grunnlag, og den bidrar til å skape unødig frykt hos nordmenn.

———

Da jeg så forsiden ringte jeg moren min og spurte hvordan hun tolket den. Hun sa dette:

– Jeg tenkte vel at det nå er et miljø ved Høgskolen som potensielt kan utføre terror. At det er et miljø som representerer en terrortrussel, sa hun.

Jeg tror det er dette som er den vanlige tolkningen av «ekstrem islam»: Terror. Al Qaida. Man kan selvfølgelig hevde at det er «ekstremt» å hevde at mannen skal være leder i familien osv, men det folk flest forbinder med ordene «ekstrem islam» er terror. Og dersom noen skulle være i tvil: Nei. Islam Net driver ikke med terror, oppfordrer ikke til terror, de tar avstand fra terror. Derfor er det drøyt av VG å slå opp dette uten grunnlag – ekstremt drøyt, for å bruke deres egen ordbruk.

——–

I dag har Fahad Qureishi, leder av Islam Net, svart på kritikken i et intervju. Og han har skrevet en kronikk. Anbefaler folk å lese det. Synes dessuten at sosialantropologen og islamkjenneren Sindre Bangstad har skrevet en glitrende kommentar i Aftenposten – der han tar tydelig avstand fra VGs drøye anklager, samtidig som han også skriver kritisk om noe av virksomheten til Islam Net.

Er det for mye å forvente at VG beklager?

«Mobbet fordi hun er hvit»

mai 10, 2010

Anbefaler i dag å lese en utmerket artikkel fra lørdagens Klassekampen (ved journalist Åse Brandvold). Den handler om etnisk norske Mari Morken (16), som opplevde å bli mobbet fordi hun var hvit og etnisk norsk på en skole i Groruddalen. Så hun endte med å skifte til en skole på vestkanten.

——–

– Hvorfor er det rasisme hvis vi kaller dem «mørke», og ikke rasisme hvis de kaller oss «hvite», sier hun til Klassekampen.

– Jeg kalte aldri noen for «neger» eller «svart» eller noe sånt. Derimot måtte vi som var hvite tåle å bli snakket nedsettende om. Det var negativt å være hvit, kristendommen og norsk kultur var negativt, og skjellsordene var mange, sier Mari Morken (16) og ramser opp: «Hviting, potet og hvitost».

——–

Dette er en del av virkeligheten i det flerkulturelle Norge. Når slike historier kommer ut i offentligheten griper gjerne innvandrings- eller islam-kritikere begjærlig tak i dem, og bruker dem for det de er verdt: «Se! Sånn går det! Sånn er muslimene!». Men selvfølgelig: Dette er ikke representativt for hele virkeligheten. Mange muslimer jeg kjenner, også fra innerste Oslo øst, har primært hengt med etnisk norske gjennom hele oppveksten, og de aller fleste er svært opptatt av å vise alle mennesker respekt.

Det jeg synes er så bra med denne artikkelen er at den nærmer seg problematikken fra et majoritet/minoritet-perspektiv – den forklarer det ikke med «sånn går det når muslimene blir for mange» eller med inneboende egenskaper i islam. I de fleste grupper er det nemlig slik at majoriteten kan utvise forakt eller mangel på respekt for minoriteten. Det vanligste mønsteret i Norge er at representanter for den etniske norske og hvite majoriteten diskriminerer eller ser ned på den fargede/annerledes troende minoriteten. Det skyldes ikke at nordmenn er så mye mer fordomsfulle enn andre, men rett og slett at man tilhører en majoritetsgruppe – og da kan slike ting fort skje. Tilsvarende mønster ser man i de fleste samfunn.

Og i Oslo øst har det nå blitt slik at etniske nordmenn er i mindretall i enkelte områder og skoler. Da blir diskriminerings-mekanismene snudd på hodet: Det er «majoriteten» som blir minoritet og som risikerer å oppleve diskriminering og forakt.

———

Jeg får også en annen tanke når jeg leser artikkelen. Mari Morken forteller at flere hun kjenner begynte å gå med kors selv om de ikke var spesielt kristne. Slik fikk de mer respekt, ettersom de da markerte religiøs tilhørighet.

Og det slo meg: Ville jeg opplevd det annerledes å være i de muslimske miljøene hvis jeg ikke hadde vært kristen? I de religiøse muslimske miljøene jeg har blitt kjent med har jeg utelukkende fått positiv respons på at jeg er kristen. Kan faktisk ikke huske en eneste negativ opplevelse i forhold til det. Men dersom jeg hadde vært ateist eller ikke spesielt religiøs – så ville det kanskje vært annerledes? Jeg tror hvertfall at min egen tro gjør at jeg lettere kan relatere til muslimene jeg møter.

– Katolikker er dårlige mennesker

april 9, 2010

Bare en kort tekst i dag, og egentlig ikke noe innlegg om muslimers gjøren og laden.

Kjørte i dag hjem til Oslo fra hytta i Sverige, etter et par uker borte fra sivilisasjonen med mye skriving. På veien hørte jeg på NRK Østfold. En av de store lokale sakene var et intervju med den lokale katolske presten. Han fortalte at katolske barn i Østfold nå opplevde å bli mobbet fordi de var katolikker. Både lærere og elever sa saker som at katolikker var overgripere, pedofile osv, i korthet: at katolikker var dårlige mennesker.

——–

Jeg måtte le litt. Ikke fordi det er morsomt, for det er det jo ikke. Men fordi det er akkurat de samme historiene jeg har hørt fra så mange muslimer: At folk sier til dem at alle muslimer er terrorister, at de konstant må forklare at de ikke driver med terror, at de føler at de får fryktsomme blikk etter seg på trikken osv.

På samme måte som noen jødiske barn i Oslo har begynt å føle det vanskelig at de er jøder, og føler at de blir stilt til ansvar for Israels gjerninger osv.

———-

Skal det virkelig ikke mer til? Mediafokus på overgrep i den katolske kirken i noen uker, og så får katolske barn oppleve mobbing fordi de er katolikker? Sukk. Hvis dette utarter – noe jeg forsåvidt ikke tror det kommer til å gjøre – må kanskje noen starte bloggen «Katolikkprosjektet», og vise mangfoldet som finnes blant katolikker. Vi får håpe det ikke blir nødvendig.

Leserinnlegg i Vårt Land

januar 25, 2010

Jeg har på trykk et leserinnlegg i dagens Vårt Land, i forbindelse med debatten de arrangerer på torsdag. Legger det ut her også! (dette blir mye på en gang, men det ligger også ute på debatt-siden til Vårt Land på nettet – verdidebatt.no, her). Dette er jo ikke så langt, men det er vel en slags foreløpig oppsummering av erfaringene jeg har gjort meg hittil, med tanke på torsdagens debatt. Kommentarer?

——–

DEN MUSLIMSKE FARE?

– Det står jo i Koranen. Muslimer må drepe alle kristne.

 Jeg pratet med en kristen kompis om bokprosjektet jeg hadde begynt på. Jeg skulle henge en del i muslimske miljøer og bo hos en muslimsk familie. Målet var å finne ut om det var grunn til å frykte islam og muslimsk innvandring, slik mange var begynt å gjøre. Kompisen min var ikke i tvil.

– Det kan jo være du treffer en og annen hyggelig muslim. Men de tar neppe Koranen på alvor, sa han.

Bokprosjektet er fortsatt ikke ferdig. Men jeg vet mer enn jeg gjorde da jeg begynte. Og nå har Vårt Land bedt meg om å være med i en debatt der temaet er «truer islam Norsk kultur?». Her er noen av erfaringene jeg har gjort meg.

————–

Muslimer, ikke islam. For det første: Spørsmålet vi bør stille er ikke om «islam» truer Norge. Spørsmålet er om muslimer truer Norge. Det finnes nemlig ikke noe abstrakt islam. Islam blir til i livet til muslimer – hos lærde og vanlige folk, hos menn og kvinner, hos pakistanere og marokkkanere, hos unge og gamle. Og islam tolkes på mange forskjellige måter. Jeg har møtt fundamentalister som mener at kvinner helst ikke skal forlate hjemmet. Men jeg har også møtt mange feministiske studenter som tolker Koranen på måter som er fullt kompatible med moderne likestilling. Jeg håper derfor at vi kan slutte å diskutere et abstrakt «islam» og løsrevne koranvers, og heller prate om og med de muslimene som faktisk er her.

Vil ikke ta over. Den andre tingen jeg vil slå fast – og her har jeg blitt veldig sikker – er at muslimene i Norge ikke ønsker å «ta over». Jeg har pratet med ganske mange muslimer etter hvert, både vanlige folk og ledere, og jeg har ennå ikke møtt en eneste som går med skjulte planer om noen islamsk revolusjon i Norge. De fleste er veldig glade i den norske modellen, med demokrati og velferdsstat, og det blir ofte sagt at Norge ligger nærmere det islamske idealet enn de fleste muslimske land.

—————

Problemer innad i miljøene. Men i løp av arbeidet har jeg også innsett at det finnes problemer innad i minoritetsmiljøene. Det er en del vold mot kvinner og barn. Dessuten er sosial kontroll et problem, men på ulike måter for gutter og jenter. Jenter opplever for mye sosial kontroll, og mange har mindre bevegelsesfrihet enn guttene. På den annen side er det paradoksalt nok mange gutter som opplever for lite sosial kontroll. Mange får lov til å gjøre akkurat det de vil, noe som har gjort at en svært høy andel av minoritetsguttene ikke fullfører videregående. Dermed vil de slite med å få jobb, noe som kan føre til at en del av dem føler seg på siden av det norske samfunnet.

Spørsmålet er om dette er et problem for Norge, eller i Norge? Er det noe som truer hele det norske samfunnet? Eller er det utfordringer som vi kan håndtere og leve med – på linje med andre utfordringer som alkoholproblemer eller fattigdom? Jeg tror at det er problemer i Norge, altså at det ikke truer Norge som land. Og problemene dreier seg ikke om hva som blir forkynt i norske moskeer, som tvert i mot oppfordrer til å ta utdanning og arbeid.

Utfordringene dreier seg heller om økonomi, utdanning, arbeid og sosial klasse, og om møtet mellom tradisjonelle kulturer og moderne norsk kultur.

————–

 Forskjellige. Så da kompisen min hevdet at muslimer er forpliktet til å drepe alle kristne, ga jeg et enkelt svar.

– Jeg har ikke møtt noen muslimer som tolker Koranen på den måten. Vi kristne er ganske forskjellige, og tolker Bibelen på ulike måter, ikke sant? Muslimene er like forskjellige. Men er det noe de norske muslimene har felles så er det at de ikke går med hemmelige planer om å ta over.

– Det er de ikke-religiøse gutta som er verst

januar 16, 2010

Etter at jeg begynte med dette prosjektet har jeg fått avkreftet mange fordommer om muslimer. Men noen fordommer har jeg også fått bekreftet… Vel, om ikke bekreftet 100%, så har jeg i hvert fall sett at det er et visst grunnlag for dem.

Blant annet har jeg sett at det faktisk gjelder forskjellige regler for gutter og jenter i mange minoritetsmiljøer – og ofte da miljøer som er dominert av muslimer. Gutter får lov til mange ting som jentene ikke får lov til. Mange av jentene jeg har snakket med er ikke så happy for det.

Men jeg har oppdaget en ting som virkelig har overrasket meg: Det er en utbredt oppfatning at de gutta som er aktivt praktiserende muslimer er MER åpne og liberale overfor hva jenter får lov til enn de ikke-praktiserende gutta. Det hørte jeg senest for et par dager siden, da jeg traff en ung pakistansk jente:

– Altså, det er de ikke-religiøse gutta som er verst. De skal gjerne ut for å feste og treffe norske jenter, samtidig som de prøver å kontrollere søstrene sine, sa hun.

Mens de som var aktivt praktiserende muslimer var annerledes.

– De er mest opptatt av sin egen moral, og hvordan de selv kan være gode muslimer. De er strengere overfor seg selv og mindre strenge overfor andre, sa hun.

Og DETTE brøt virkelig med hva jeg trodde før jeg begynte å jobbe med dette: Som en relativt sekulær nordmann som hadde lest mye i media om islam og kvinner, ville jeg nok heller trodd at de mest religiøse var mer kvinneundertrykkende enn de ikke-religiøse. Men i følge mange av de jeg har pratet med er det altså helt omvendt.

Noen av dere lesere som har erfaringer med dette? 🙂

– Er du muslim? Jeg stoler ikke på kristne!

januar 7, 2010

Det var en kompis av meg som fortalte om episoden i går. Han hadde tatt en jobb som lærervikar på en skole i Oslo øst, og var i en klasse med 9-10-åringer. Han opplevde mange av tingene lærervikarer gjerne opplever: Kaos, bråk, elever som ikke ville roe seg… Og så var det en av elevene som hadde ropt:

– Er du muslim? Jeg stoler ikke på kristne!

– Det er irrelevant, svarte kompisen min. – Jeg er lærern din, og det er det du skal forholde deg til.

Da jeg hørte dette ble jeg sjokkert. Fantes det slike holdninger der ute, blant muslimske barn i Oslo?

————-

Selv har jeg nemlig aldri opplevd noe slikt. I høst for eksempel, da jeg hang på en koranskole, husker jeg at de diskuterte kristendom:

– Kan vi gå i kirka med skolen på julaften, lærer? Jeg mener, jeg synes jo at det er noe tull det de tror på, men…, sa en av gutta.

Da avbrøt lærern han skarpt.

– Vet du, sånne ting vil jeg ikke høre! Vi skal ha respekt for det andre tror på. Det er viktig at vi lærer om vår egen religion og det vi står for. Det skal vi bli trygge på. Men vi skal ikke si at det andre tror på er noe tull, understreket han.

Og bare for å si det: Selv har jeg ennå ikke fått en eneste negativ kommentar på at jeg er kristen blant muslimene jeg har møtt. Jeg har i blant blitt misjonert overfor, det må sies… ;). Men aldri møtt noe annet enn respekt.

Men antagelig finnes det andre holdninger der ute også.

——————-

Og hvordan er det for en muslimsk lærer å undervise etnisk norske eller kristne barn? Det kan godt være at de også møter slike kommentarer… jeg vet ikke.

Er det mange som har opplevd slike ting, den ene eller andre veien? (ikke bare dere som er lærere, altså:)

– eh… de frykter kanskje intifada?

januar 4, 2010

Jeg snakket med hun som leide ut huset til familien jeg har bodd hos, og som jeg etter planen skal skrive om. Hun var såre fornøyd: For noen fantastiske leieboere! Hyggelige! Renslige! Ansvarlige! Men, fortalte hun, noen av hennes bekjente var skeptiske. Leie ut… til muslimer?

Det hadde mange ment var skummelt. Jeg spurte henne hva hun trodde lå bak denne skepsisen.

– Eh… de frykter kanskje intifada? Det er veldig diffust, egentlig. Hvis jeg spør dem så nevner de palestinerne, eller Irak, eller Afghanistan. På en eller annen måte føler de at mine hyggelige leieboere er knyttet opp mot volden i Midtøsten, sukket hun.

Og hun fortsatte:

– Det er akkurat som om folk overfører de store tingene som skjer ute i verden til lokalmiljøet her. De tror at fordi noen muslimer slåss i Irak, så betyr det at mine hyggelige leieboere også kan finne på å gjøre gærne ting helt uten grunn.

—————–

Det hun sa, i korthet, var at vi nordmenn her i Norge tolker muslimene vi har her ut fra verdenssituasjonen. Når vi ser palestinere som kaster stein eller irakere som sprenger seg i luften, så tenker vi at sånn er muslimene her også.

Jeg skriver dette nå fordi det igjen stormer rundt muslimske issues i media. Vi har sikkert alle fått med oss somalieren som prøvde å drepe Muhammed-tegneren Kurt Westergaard. Sannsynligheten er stor for at dette vil bli assosiert med muslimer her i Norge. Kanskje vil utleieren til «familien min» neste gang møte en diffus frykt for at de skal klatre inn til henne og drepe henne med øks?

—————-

Nils August Andresen, redaktør i Minerva og en fornuftig mann (som jeg likevel er veldig uenig med politisk;), oppfordrer muslimer i Norge til å ta tydelig avstand fra drapsforsøket på Westergaard (selv om han understreker at han ikke liker å gjøre det). Jeg vil gjerne henvise både ham og andre til bloggen til den norske konvertitten Per Yousef, der han sier sterkt unnskyld til Westergaard:

«Jeg vil be om unnskyldning for de drapstruslene og alt som muslimer har satt på deg. Du fortjener ikke dette. Vi muslimene tok tak i problemet på feil måte, vi agerte på feil måte, og det har vi måttet betale dyrt for i ettertid. Det er på tide at vi lærer, at vi lærer å kanalisere makten slik den er ment. Vi burde ha krysset over tegningen din, ikke tent på lunta. Vi burde fjernet bomben, ikke lagt til flere…»

Og debatten etter innlegget har blitt intens!

——————–

Spørsmål til ikke-muslimske lesere: Assosierer vi «muslimene her» med «muslimene der» – altså, frykter vi muslimer i Norge fordi vi ser voldelige muslimer i andre verdensdeler på TV?

Spørsmål til dere muslimske lesere: Er dere enige i den kraftige unnskyldningen Per Yousef gir til Kurt Westergaard?

Som far så sønn?

desember 18, 2009

– Altså baba, det der er bare helt gammeldags. Seriøst?

Jeg satte hjemme hos en av de muslimske familiene jeg har blitt kjent med, og hadde akkurat inntatt en bedre arabisk middag. Normalt spiser jeg ikke kjøtt. Men det hadde jeg ikke hjerte til å si nå, etter at kona i huset hadde stått i timesvis og tryllet fram det beste hun hadde. Så jeg slafset i meg kyllingen og couscousen.

Og nå pratet vi om ekteskap og familie. De fortalte at en kusine skulle gifte seg, 22 år gammel. På høy tid, mente moren, hun var jo mer enn gammel nok. Det syntes faren også. Men eldstesønnen var ikke enig.

– Hun er jo bare 22! Hallo! Vi lever i 2009!

Og diskusjonen gikk friskt videre.

————-

Og jeg må innrømme det: Nå støtte jeg plutselig på mine egne fordommer. Var det ok å diskutere så høylytt i en muslimsk familie? Kunne barna åpent si seg uenige med foreldrene sine? Og det på et så sensitivt område som ekteskap og samliv? Tydeligvis.