– Salamu aleykum.
Innehaveren hilste innstendig og lenge på alle gjestene som kom inn døra på restauranten i Trondheimsveien i Oslo. Han tok dem i hånda, la en hånd mot hjertet og smilte. De fleste mennene hadde helt hvite klær, hvite bukser og hvit kjortel, kvinnene hadde kjoler og fargerike hijaber. Det var en stemning av høytid og glede i lokalet: Folk smilte til hverandre, ga hverandre klemmer, og kastet seg over maten.
– Aleykum assalam, svarte de som kom inn.
Ìnnehaveren kom bort til bordet mitt, der jeg satt og spiste lunsj for et par timer siden.
– Vet du hvilken dag det er i dag?
– Ja selvsagt, det er id al-fitr, sa jeg.
– Det er julaften, ikke sant! Det er vår julaften dette!
Han smilte fra øre til øre.
——
To gutter klemmer hverandre under id. (ok, dette bildet var kanskje vel cheesy, men jeg klarte ikke la være å dele det)
Da jeg ruslet ut på formiddagen i dag for å få meg noe å spise hadde jeg helt glemt hvilken dag det var. Jeg hadde fått med meg at mange av mine muslimske bekjente så fram til id al-fitr – feringen av at fastemåneden ramadan er over – men hadde vært så nedsyltet i oppgaver på jobben at jeg ikke hadde registrert at det faktisk var i dag. På vei til den billige tyrkiske restauranten der jeg går i blant syntes jeg at det var noe i lufta: Hvorfor var det så mange folk som gikk i festklær? Hvorfor så de så glade ut? Men jeg koblet ikke det ene med det andre.
Så satte jeg meg ned for å spise. Da skjønte jeg det.
– Salam aleykum, salam aleykum…
Fredshilsener, klemmer, hilsener, smil. Kompiser som satt ned ved bordene og spiste. Barnefamilier. Folk med arabisk, tyrkisk og somalisk bakgrunn, et par jeg tror var konvertitter… Og selv om jeg aldri har opplevd en id-feiring «innenfra» kjente også jeg en slags sitring i meg der jeg satt, som minnet meg om følelsen jeg får når det er jul: Følelsen av at dette er høytid. At denne dagen er spesiell. Opplevelsen av å se vennlig på alle som er der, at i dag er man venner, også med fremmede – man skal ikke møte hverandre med skepsis, men med godhet og tillit.
Jeg kjente ingen av de som satt der i restauranten. Men jeg syntes jeg så det på dem. At det var noe slikt de opplevde – der de satt og smilte til alle som kom inn døra, venn eller fremmed: At denne dagen er annerledes enn de andre.
—–
Og nå nettopp, da jeg kom inn døra på kontoret og gikk inn på VG Nett, så jeg noe som gjorde det klart for meg at denne muslimske høytiden nå har blitt en del av Norge, og ikke lenger er noe fremmed: VG Nett, Norges største og mest populære nettsted, spør sine lesere: «Hvordan feirer du id?». De sier ikke «muslimene feirer id», som om det var noe fremmed, de spør rett og slett: Hvordan feirer DU id? Og de har en nydelig bildeserie som dokumenterer hvordan id-feiringen kan arte seg, både i Norge og i muslimske land. Id er ikke lenger noe som «de» har der ute. Id er nå en del av Norge.
—–
Forøvrig, hvis noen lurer på hvorfor jeg skriver «id» med i og d, mens mange andre skriver det med en e først, altså, «eid»: «Eid» er den internasjonale stavemåten på engelsk. «Id» er den norske (men det finnes viktigere ting å krangle om enn staving). Da gjenstår det bare å si: Id mubarak!
Jeg avslutter denne bloggposten med å gjengi et dikt av journalisten og forfatteren Mahmona Khan, som hun har lagt ut på bloggen sin i forbindelse med at de er id:
Eid er fest
Det er Eid når du våkner tidlig
Ser på dine hennamalede hender
Kjenner duften av mammas søte saweian
og dytter deg fort ut av senga
–
Det er Eid når små og store
Løfter hendene i bønn
For å takke for maten
For å takke for livet
–
Det er Eid når familien samles
og Eid-klemmene ingen ende har
Eid Mubarik!
Eid Mubarik! lyder det overalt
–
Eid er å måtte vente på “Idi”
Pengegavene
Knitrende fine sedler
Røde og blå sedler
I små små hender
–
Eid er farger, leven og latter
Kjoler, sjal og drakter
Sende Eid- hilsner til venner
Minnes de som ikke er der
–
Eid er god mat
Mammas beste oppskrifter
Tilberedt med rikelig omtanke
Servert med en masse kjærlighet
–
Eid er å gi
Gi av det man har
Gi så mye man kan
Til den som har intet
–
Eid er å vise kjærlighet
Inkludere den som har ingen
Smile, smile, smile og
Omfavne de man er glad i.
–
Eid Mubarik!
(Av Mahmona Khan)
Muslimprosjektet 