Ting som «alle» mener er mot islam (men som likevel fortsetter)

For en liten stund siden hørte jeg en historie som sjokkerte meg. Det handlet om kastesystemet blant norsk-pakistanere.

– Jeg var på et foredrag i en moské, sa jenta jeg pratet med.

– Der ble det servert mat. Plutsetlig skjedde det noe: En av dem som var der kastet maten heftig fra seg på gulvet. Han hadde nemlig blitt servert av en pakistaner fra en langt lavere kaste, og det kunne han ikke akseptere, fortalte hun.

Da han gjorde dette i moskeen, fulgte mannen da islam?

———–

Jeg ble minnet om denne historien da jeg så gjennom debattene som oppstod under de to siste innleggene mine. Der var blant annet temaet kriminalitet som blir begått av muslimske menn – er det fordi de er muslimer at innvandrere fra enkelte muslimske befolkningsgrupper er overrepresentet på kriminalitetsstatistikken? Svaret på dette er nei – i det minste dersom man med dette mener at islamske lærde eller imamer skulle godkjenne voldskriminalitet og lignende. For det gjør de ikke.

———–

Det er nemlig ikke alt muslimer gjør som skyldes islam som teologisk og normativt system. Dette er et enkelt poeng, men det er likevel nødvendig å trekke det fram. Så her er en liste over noen av tingene som skjer blant norske muslimer, men som ingen vil begrunne ut fra islam:

– Voldskriminalitet og overfallsvoldtekt. Jeg har ikke tall på dette, men jeg tror at enkelte muslimske minoritetsgrupper er overrepresentert her. Men du vil ikke finne en eneste norske imam eller lærd eller muslimsk leder som mener at islam tillater overfallsvoldtekt, tyveri, ran osv. (også viktig presisering: at somaliere er overrepresentert betyr fortsatt at mens det kanskje er 5 av 1000 norske menn som voldtar, så er det kanskje 10 av 1000 somaliere. I rene tall trenger altså ikke forskjellen vær så enorm)

– Kastevesenet: jepp, fortsatt alive and kicking blant norsk-pakistanere. Men blir det begrunnet ut fra islam? Nope.

– Tvangsekteskap: så godt som alle muslimer jeg har møtt mener at dette er mot islam (se for eksempel Islam Nets begrunnelse for dette her). Men det skjer likevel.

———–

Men det at dette er «mot islam» betyr ikke nødvendigvis at moskeene jobber veldig aktivt mot det. Jeg tror for eksempel ikke at de pakistansk-dominerte moskeene har tatt noe generaloppgjør med kastevesenet som preger det norsk-pakistanske miljøet. Derimot brukes det ganske mye tid på å diskutere hva som er rett påkledning (for begge kjønn men spesielt for kvinner), hvor mye mixing av kjønn man kan tillate, og så videre.

Et lite forslag fra meg: Hvorfor ikke få bukt med kastevesenet først, og så fortsette med debatten om klær, mixing av kjønn og lignende ting etterpå? 😉

———-

Oppdatering: Jeg kom på at det er noen viktige distinksjoner ang. tingene jeg skriver om her, når det gjelder hvor akseptert det er.  Det er viktig å påpeke at kriminalitet og overfallsvoldtekt ikke er sosialt eller kulturelt akseptert blant muslimer flest. Kastevesenet er derimot jevnt over godtatt hos en del norsk-pakistanere, selv om det ike begrunnes ut fra islam. Tvangsekteskap skal jeg innrømme at jeg vet for lite om: Jeg tror ikke det er noe man skryter av akkurat, men det skjer likevel.

Norsk-pakistanske lesere: Hva tenker dere om det jeg har skrevet her?

– Vi lever ikke i dar al-Harb (Norge er ikke en krigssone)

Siden terror nå er på dagsorden skriver jeg en post om terror og teologi. Altså islamsk teologi.

En stund tilbake overvar jeg en diskusjon på nettet mellom en av Norges mest kjente terror-sympatiserende muslimer (utenom mullah Krekar) og en imam i en moské. Det dreide seg om hvorvidt terror mot sivile var ok.

Terror-sympatisøren mente at sivile i Vesten ikke var uskyldige, siden de levde i land som var i «krig med islam». Derfor kunne man ta livet av dem i angrep.

– Husk, skrev han, – vi lever i dar al-Harb! Dette er ikke dar al-Islam!

– Nei, svarte imamen. – Dette er ikke dar al-Harb. Det er dar al-Aman.

———

Nå er jeg nok på vei til å miste en god del av leserne som ikke er skolert i islamsk teologi. Så jeg skal forklare. Noe av det man først støter på hvis man leser anti-islamske nettsider er en påstand om at muslimer deler verden i to: «Islams hus» – dar al-Islam på arabisk – og «krigens hus», dar al-Harb på arabisk. Islams hus (dar al-Islam) er landene som er styrt av islam/muslimer. Islams hus ligger i kontinuerlig krig med alt som ikke er islamsk, hever noen, og derfor kalles det som er utenfor for krigens hus (dar al-Harb).

Derfor, får man gjerne høre av islam-kritiske debattanter, er det illusorisk å tro at man kan ha fred med muslimer. Det de egentlig vil er å krige videre til hele verden er underlagt islam. For tross alt er dette dar al-Harb.

Og, virker det som, noe lignende mente altså denne terror-sympatisøren.

———

Men imamen han diskuterte med var ikke enig.

– Vi lever i dar al-Aman. Sikkerhetens hus.

Dette begrepet hadde jeg ikke hørt om før, så jeg måtte sjekke det opp. Og da fant jeg ut at det rett og slett ikke er riktig at muslimer alltid har delt verden i bare to, enten dar al-Islam eller dar al-Harb. Man har hatt mange andre begreper: Dar al-Aman, som betyr land som ikker styrt av islam, men som tilbyr muslimer trygghet eller sikkerhet – og som ikke er i krig med islam. Eller dar al-Ahd, so betyr noenlunde det samme (Wikipedia har en kort og grei artikkel om dette).

Og denne imamen mente altså at det ikke var riktig at Norge var i krig med islam, og at det derfor burde kalles «krigens hus». Tross alt var Norge et ganske godt sted for muslimer å leve? Derfor var dette dar al-Aman – trygghetens hus.

———

Da jeg lette videre fant jeg ut at andre muslimske teologer og tenkere mener at man egentlig ikke trenger andre begreper enn dar al-Islam, og at de gamle oppdelingene av verden er utdaterte. Det vil si: Islams hus er ethvert sted der muslimer har mulighet til å leve ut sin tro, og der deres liv og eiendom er sikre. Det trenger ikke være et sted som er styrt av muslimer eller der islamske lover gjelder. Så lenge man har mulighet til å leve som muslimer i fred, så gjelder det faktisk som dar al-Islam.

———

Hva tenker jeg om alt dette?

Jeg vil helst ikke leve i noe som kalles dar al-Harb, hvis det fører til at mitt liv står i fare fordi jeg bor i et land som liksom er i krig med islam.

Men jeg lever gjerne i dar al-Aman, hvis det betyr et land der muslimer er sikret rett til å utøve sin tro.

Og dersom dar al-Islam rett og slett betyr et sted der muslimer lever i sikkerhet? Så har jeg ingenting i mot å bo i islams hus jeg også.

———-

ps: sjekk gjerne også ut denne bloggposten fra en tid tilbake, der jeg gjenga et notat fra en grasrot-muslim her i Oslo om hans syn på terrorangrepene i Moskva.

Islamsk råd: Nei til imam-utdanning

De siste ukene har det gått en debatt om det skal opprettes en egen utdanning for imamer i Norge. Trygve Wyller fra Teologisk Fakultet ved UiO har ivret for dette – mens Ap har vært skeptiske.

Nå har Islamsk Råd – ved generalsekretær Shoaib Sultan, leder Senaid Kobilica og tidligere leder Lena Larsen – gått ut og sagt tydelig fra at dette er noe de ikke ønsker. Argumentet deres er enkelt: Muslimer i Norge tilhører mange forskjellige trosretninger. En slik utdanning vil derfor ikke kunne få legitimitet for alle sammen. Det er som om det skulle være én kristen teologisk utdanning for katolikker, pinsevenner, lutheranere, adventister, baptister mm. Etter min mening bør dette legge debatten død: Dersom muslimer selv ikke ønsker dette, vil en slik utdanning uansett ikke ha noen funksjon.

Noe av bakgrunnen for denne debatten er en forestilling om at imamene i Norge ikke er i kontakt med det norske samfunnet osv. Så et spørsmål til dere muslimske lesere: Hvordan opplever dere egentlig imamene deres? Synes dere at de i kontakt med det norske samfunnet, og at de kan gi veiledning som er relevant for norske muslimer?

——–

Oppdatering: Anbefaler en blogg-post om dette på bloggen Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg.Klart og godt skrevet, og opplysende for oss ikke-muslimer. Forøvrig en blogg jeg anbefaler på det varmeste å følge>