Archive for the ‘Integrering’ Category

– Vi har blitt mer religiøse på grunn av presset

november 17, 2010

…sa en mann jeg pratet med for en stund siden.

– Det er så mye fokus på islam, ikke sant. Terrorisme, integrering, alt det der. Vi får hele tiden høre at vi er et problem. Derfor er det mange som virkelig har satt seg inn i islam, for å kunne svare på kritikken. Og de unge som vokser opp i dag har blitt mer religiøse på grunn av det.

——–

Jeg tenkte på dette da jeg leste intervjuene med Ayaan Hirsi Ali, som har vært i Norge for å lansere boka Nomade som nå er oversatt til norsk. Hvis man skal forenkle budskapet til Ali veldig så mener hun i korthet at islam er stort problem, både i verden som helhet og for Europa på grunn av islamsk innvandring. I Nomade tar hun blant annet til orde for massiv kristen misjonering mot muslimer (men det er ikke for at muslimer skal bli frelst, slik en tradisjonell kristen vil tenke, men for at det skal redde dem selv og samfunnet fra islam).

Ayaan Hirsi Ali

Jeg skal ikke si mye om uttalelsene til Hirsi Ali. Bare dette: Det presset Hirsi Ali ønsker at man i Vesten skal legge på muslimer vil sannsynligvis bare virke mot sin hensikt (ut fra hennes intensjoner), og få muslimer til å bli mer religiøse og mer opptatt av islam. For det bildet som mannen jeg pratet med tegnet opp har jeg hørt hos flere: Mange ble opptatt av islam nettopp fordi samfunnet rundt dem var så opptatt av islam.

——-

– Det var så mye snakk om islam, ikke sant. Hele tiden. Og folk spurte meg om hva jeg mente om det og det som muslim. Så da ville jeg finner mer ut av ting, ikke sant? Så begynte jeg å lese, og begynte snart å praktisere islam for alvor.

Sa en ung mann jeg pratet med, som sto i full religiøs mundur – kufi (bønnelue) og hvit kjortel.

– Jeg var ikke så opptatt av islam før, sa en jente.

– Men nå føler jeg at jeg nesten begynne å gå med hijab. Fordi alle snakker så mye om hijab og at det er et problem! Da får jeg lyst å vise dem fingern og bare gå med hijab på tross, for å vise at jeg gjør som jeg vil. Samtidig… så er det vel ikke det som er poenget med hijab… det er jo noe man skal gjøre på grunn av Gud. Så jeg har ikke begynt med det ennå.

——-

Hva tenker dere lesere?

– Jeg drar ned til Afghanistan og tar deg der

september 26, 2010

I helga traff jeg en kompis som akkurat har gått inn i militæret, og som var hjemme i Oslo på perm. Jeg har tidligere vært inne på at mine erfaringer i muslimske miljøer er farget av at jeg er den jeg er: Jeg er kristen (og får dermed kred for at jeg tror på Gud og ikke er ateist), jeg er mann (og opplever dermed andre ting enn kvinner ville opplevd tror jeg) og jeg er ikke homofil. Det preger hva jeg opplever. En annen ting jeg ikke er, er militær eller soldat. Dermed får jeg ikke vite hvilke reaksjoner norske soldater kan få.

Derfor var det interessant å høre hva kompisen min fikk oppleve da han beveget seg gjennom gatene på Tøyen på vei til meg, i uniform.

——-

– Ey du! Skal du ned til Afghanistan eller?

Han hadde gått forbi en gjeng med gutter som hang på et hjørne.

– Ja, jeg håper det, sa kameraten min.

(kameraten min er en av få jeg vet om som genuint mener at krigen der nede er riktig og at den går rett vei og som gjerne vil bidra…)

– DA DRAR JEG NED DIT SÅ TAR JEG DEG DER! DREPER DEG DER!

Kompisen min opplevde ikke dette som en reell trussel, verken om vold her i Norge, eller som genuine planer fra denne fyren om å dra ned og verve seg hos Taliban. Så han gikk bare videre og brydde seg ikke noe mer med det.

Dagen etterpå skjedde noe av det samme, selv om det var mindre uttalt.

– Jævla soldat ass… jævla soldat, mumlet en fyr, før han gikk videre.

——

Men dette er selvfølgelig ikke hele bildet. Dette var noen få av veldig mange muslimske menn (med ulik etnisk bakgrunn) som han gikk forbi de dagene her på Tøyen. Og i troppen hans er det flere muslimer.

– De er veldig greie. Hvis det ikke var for at de har en annen hudfarge og har annerledes navn ville jeg aldri tenkt på at de var muslimer, liksom. De er akkurat like norske som deg og meg, sa han.

——–

Likevel gjør jeg meg disse tankene: Det at Norge er i Afghanistan gjør at noen muslimer i Norge føler seg fremmedgjort fra det norske militæret. (hvor mange har jeg ingen forutsetninger for å si noe om). Noen tolker det kanskje som en krig mot islam. Andre mener kanskje bare at krigen er gal fordi den ikke bidrar til å gjøre noe som helst bedre. Mens andre kan føle en diffus sympati med Afghanistan fordi det er muslimer som bor der og opplever krigen på kroppen, men uten nødvendigvis å kjøpe hele «Vesten er i krig med islam»-greia.

Men uavhengig av hva man mener om Norges krigføring i Afghanistan, så er dette noe man bør være oppmerksom på, i debatten om Afghanistan, terror, Taliban osv.

——-

(forøvrig: bildet helt øverst har ikke noe med denne saken å gjøre. Det er et bilde av amerikanske soldater i Irak – som er muslimer. De ledes i bønn av «feltpresten» Ibrahim Raheem. En fascinerende mann, som er nok en påminnelse om at muslimer ikke er en enhetlig gruppe som tenker og gjør akkurat det samme)

– Vi må komme forbi «oss muslimer» og «dere nordmenn»

september 20, 2010

I går var det valg i Sverige, og Sverigedemokratene sjokkerte mange ved å rase inn i riksdagen.

En del av Sverigedemokratenes retorikk har gått ut på å være skeptiske til islam og muslimer, slik det dokumenteres her av en fyr som var på et av deres islam-møter undercover. Samtidig har Sverigedemokratene konsekvent nektet å prate om innvandrere som svensker: «Svensk är den som har en helt övervägande svensk identitet, och som av sig själv och av andra svenskar uppfattas som svensk».

———

Da jeg fulgte med på de svenske valgsendingene og debatten rundt Sverigedemokratene ble jeg minnet om en prat jeg hadde med en mann som sitter i styret i en moske her i Oslo. Han var lei av å høre om «muslimer» og «nordmenn» som om det var to forskjellige raser.

– Vi må slutte med det der! Vi må komme forbi det! jeg mener, vi hører det på begge sider. Vi muslimer blir automatisk «utlendinger», og det verste er at vi omtaler oss selv på den måten også.

Han håper at man etter hvert kunne få fokus på hva man har felles.

– Når jeg tar med barna på fotballtrening, og prater med de andre fedrene der… så er det jo mye de samme tingene vi er opptatt av, ikke sant? Da tenker jeg ikke at «han der er ikke muslim», og jeg håper ikke at de utelukkende tenker på meg som «han muslimen». Da er vi der som mennesker, som fedre, som nordmenn. Vi møtes på tvers av religiøs oppfatning.

———

Tiden vil vise om ting utvikler seg i retningen som denne mannen håper på. Min erfaring er i hvert fall at jeg noen ganger helt glemmer om den jeg prater med er muslim eller ikke – og det er gjerne når vi samles om noe som vi begge har felles. Hvis vi sitter i en studiesirkel på Blindern, hvis vi denger løs på hverandre på kickboxing-trening (jeg begynte på det i høst), hvis t-banen er forsinka og vi begge er sinte på Oslo Sporveier – så er det ikke viktig at jeg er kristen og den andre er muslim. Det viktige da er at man er studenter, kickboxing-nybegynnere eller frustrerte T-bane-passasjerer.

Den religiøse tilhørigheten er ikke borte, det er ikke det. Men i slike situasjoner er den ikke spesielt viktig. Og det er kanskje slike ting denne mannen håper skal bli mer vanlig?

———

Til slutt ønsker denne bloggen svenskene lykke til med å stable på beina en regjering!

Ting som «alle» mener er mot islam (men som likevel fortsetter)

september 16, 2010

For en liten stund siden hørte jeg en historie som sjokkerte meg. Det handlet om kastesystemet blant norsk-pakistanere.

– Jeg var på et foredrag i en moské, sa jenta jeg pratet med.

– Der ble det servert mat. Plutsetlig skjedde det noe: En av dem som var der kastet maten heftig fra seg på gulvet. Han hadde nemlig blitt servert av en pakistaner fra en langt lavere kaste, og det kunne han ikke akseptere, fortalte hun.

Da han gjorde dette i moskeen, fulgte mannen da islam?

———–

Jeg ble minnet om denne historien da jeg så gjennom debattene som oppstod under de to siste innleggene mine. Der var blant annet temaet kriminalitet som blir begått av muslimske menn – er det fordi de er muslimer at innvandrere fra enkelte muslimske befolkningsgrupper er overrepresentet på kriminalitetsstatistikken? Svaret på dette er nei – i det minste dersom man med dette mener at islamske lærde eller imamer skulle godkjenne voldskriminalitet og lignende. For det gjør de ikke.

———–

Det er nemlig ikke alt muslimer gjør som skyldes islam som teologisk og normativt system. Dette er et enkelt poeng, men det er likevel nødvendig å trekke det fram. Så her er en liste over noen av tingene som skjer blant norske muslimer, men som ingen vil begrunne ut fra islam:

Voldskriminalitet og overfallsvoldtekt. Jeg har ikke tall på dette, men jeg tror at enkelte muslimske minoritetsgrupper er overrepresentert her. Men du vil ikke finne en eneste norske imam eller lærd eller muslimsk leder som mener at islam tillater overfallsvoldtekt, tyveri, ran osv. (også viktig presisering: at somaliere er overrepresentert betyr fortsatt at mens det kanskje er 5 av 1000 norske menn som voldtar, så er det kanskje 10 av 1000 somaliere. I rene tall trenger altså ikke forskjellen vær så enorm)

Kastevesenet: jepp, fortsatt alive and kicking blant norsk-pakistanere. Men blir det begrunnet ut fra islam? Nope.

Tvangsekteskap: så godt som alle muslimer jeg har møtt mener at dette er mot islam (se for eksempel Islam Nets begrunnelse for dette her). Men det skjer likevel.

———–

Men det at dette er «mot islam» betyr ikke nødvendigvis at moskeene jobber veldig aktivt mot det. Jeg tror for eksempel ikke at de pakistansk-dominerte moskeene har tatt noe generaloppgjør med kastevesenet som preger det norsk-pakistanske miljøet. Derimot brukes det ganske mye tid på å diskutere hva som er rett påkledning (for begge kjønn men spesielt for kvinner), hvor mye mixing av kjønn man kan tillate, og så videre.

Et lite forslag fra meg: Hvorfor ikke få bukt med kastevesenet først, og så fortsette med debatten om klær, mixing av kjønn og lignende ting etterpå? 😉

———-

Oppdatering: Jeg kom på at det er noen viktige distinksjoner ang. tingene jeg skriver om her, når det gjelder hvor akseptert det er.  Det er viktig å påpeke at kriminalitet og overfallsvoldtekt ikke er sosialt eller kulturelt akseptert blant muslimer flest. Kastevesenet er derimot jevnt over godtatt hos en del norsk-pakistanere, selv om det ike begrunnes ut fra islam. Tvangsekteskap skal jeg innrømme at jeg vet for lite om: Jeg tror ikke det er noe man skryter av akkurat, men det skjer likevel.

Norsk-pakistanske lesere: Hva tenker dere om det jeg har skrevet her?

– Jeg trodde alle nordmenn hatet muslimer

september 13, 2010

I helga hørte jeg noe som satte en støkk i meg. Jeg pratet med en muslimsk jente. Og hun sa:

– Vet du, Olav, jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med deg! For nå skjønner jeg at ikke alle nordmenn hater muslimer.

Jeg ble litt forfjamset.

– Eh… altså… du trodde at … eh… alle nordmenn hatet muslimer?

– Ja kanskje ikke 100 prosent, men veldig mange hvertfall.

——–

Dette var en jente som på mange måter var veldig «norsk» i tankegangen og livsstilen sin. Hun har ikke isolert seg eller levd i en muslimsk boble. Likevel hadde hun altså en klar oppfatning av at nordmenn flest ikke likte muslimer. Da ble jeg skremt.

Jeg spurte henne om hun trodde det var utbredt å oppleve det sånn?

Ja, det trodde hun.

Da ble jeg enda mer skremt. For hvis det er slik her i det flerkulturelle Norge, at en stor gruppe mennesker går rundt og tror at folk flest hater dem på grunn av det de tror på – da har vi et problem. Da har vi skapt grunnlag for avstand, frykt og konflikter.

———-

Men stemmer dette da, at alle nordmenn hater muslimer? Nei. Jeg kjenner mange mennesker som ikke er muslimer som har muslimske venner, og som slett ikke hater muslimer. Mange møter hverandre på jobben, i butikken, i taxien – man prater sammen, om hvem man er og hva man tror på. Da er det ikke like lett å hate. Og  en del kirker har satt i gang dialogarbeid mellom kristne og muslimer, noe som nok har endret hvordan både muslimer og kristne ser på hverandre.

Samtidig er det ikke tvil om at det finnes hat der ute. Nettet flyter over: Av hets mot muslimer, og av islam-kritikk som noen ganger (men slett ikke alltid) kan tippe over i hat. På en debatt etter en artikkel på nettavisen forrige uke leste jeg for eksempel dette: «Alle de som hater muslimer klapper nå. Klapp klapp». 34 stykker markerte at de likte den kommentaren – mer enn på noen annen kommentar i samme debatt. Hvis man er muslim og kanskje ikke kjenner så mange ikke-muslimer, og man leser en del på nettet – så tror jeg faktisk man får inntrykk av at alle der ute hater muslimer.

———-

Noen vil kanskje skylde på muslimer selv, og si at de lett plasserer seg selv i en offer-rolle og tror at alle er mot dem selv om det ikke nødvendigvis er slik. Andre vil legge skylda på majoritetssamfunnet og si at det er rasistiske og fordomsfulle nordmenn som er årsaken. Kanskje stemmer begge forklaringene litt?

Hva tenker dere?

Uansett tenker jeg dette: Dersom vi som ikke er muslimer jobber for å bygge ned hat og hets på «vår» side, og muslimer jobber for å bygge ned fordommer mot nordmenn og storsamfunnet på «sin» side – så har vi hvertfall kommet et lite stykke på vei.

Nye Norge

juni 8, 2010

En kort post i dag: Vil bare anbefale folk å lese artiklene i VGs nystartede artikkelserie Nye Norge. De er overraskende balanserte – de har intervjuet jenter med og uten hijab, hijab blant barn, ungdommer som diskuterer kastevesenet blant norsk-pakistanere, muslimer som forteller om diskriminering, liberal muslim som er lei av at muslimer klager over islam-hat, med mer.

Om jeg skal komme med et lite sukk så er det at hijab alltid kommer i fokus når det gjelder integrering, flerkultur og så videre. Jeg er tilbøyelig til å være enig med Usman Rana: Hijab er ikke så viktig som mange skal ha det til. På den annen side har det som har stått om hijab hittil vært veldig bra. Det er også litt typisk at det alltid skal dreie seg om islam når temaet er det flerkulturelle Norge.

Okkesom: Jeg gleder meg til fortsettelsen:)

– Islam dreier seg om hva jeg har i hjertet

juni 1, 2010

Anbefaler i dag å lese en artikkel i Aftenposten fra noen dager tilbake. Den viser til forskning som sier at muslimer i Europa raskt blir sekularisert: De gjør religionen til en privatsak, på linje med mange andre europeere. Over halvparten av muslimene i Europa går aldri i moskeen, faktisk.

————

Folk som er kritiske til dette prosjektet hevder ofte at jeg er for naiv overfor muslimer, at jeg blir lurt, at jeg er offer for «taqiyya» osv. Men jeg tror at en større svakhet er at jeg nesten utelukkende har vært i aktivt religiøse miljøer. Så dersom målet er å gi en beskrivelse av muslimene som gruppe i Norge, så lykkes jeg ikke helt – fordi jeg primært kjenner dem som er religiøst praktiserende og aktive.

Flertallet er nemlig ikke så alt for religiøse av seg. Det kommer også fram i den eneste omfattende undersøkelsen vi så langt har om holdningene til norske muslimer.

————

Men noen «privatpraktiserende» muslimer har jeg møtt. Jeg husker for eksempel at jeg pratet med en norsk-pakistaner i starten av 20-årene. Jeg spurte ham om han var muslim.

– Ja, selvfølgelig er jeg muslim.

– Hva innebærer det for deg?

– Islam er i hjertet, ikke sant. Det er det alt dreier seg om. Ikke om jeg skal gjøre det eller det, eller om jeg håndhilser på jenter reller ikke. Alt det der er overfladisk. Men det dreier seg om å ha Gud i hjertet. Om å være god mot menneskene man har rundt seg.

———–

En del religiøst aktive muslimer ville nok riste på hodet av dette, og si at jo – reglene om rett og galt er en sentral del av islam.

Samme fenomen tror jeg vi kan se hos etnisk norske og kristne. En del religiøse nordmenn har en religiøs tro, men går sjelden i kirken, og er ikke opptatt av teologiske dogmer. Mange av dem kan si ting som at «Gud er i hjertet» og «de ytre tingene er ikke viktige» eller «Gud er den samme for alle».

Og en del mer religiøst aktive kristne vil riste på hodet av dette, og si at de kanskje ikke tar Bibelen på alvor.

Så også her er det kanskje likheter som går på tvers av religiøs tilhørighet?

———–

Forøvrig: Vi er alle sjokkerte over det som skjedde utenfor Gaza i går. Sender i dag en ekstra tanke til familiene til de døde, og til palestinerne i Gaza.

– Vi muslimer har ansvar for debattklimaet i Danmark

mai 25, 2010

I helgen var jeg på en muslimsk ungdomsleir, og det var veldig hyggelig. Skal ikke skrive mye derfra, bare nevne en kort episode (som egentlig var på siden av temaene leiren handlet om).

En dansk gjest var på besøk for å holde foredrag. Jeg spurte henne hvorfor hun trodde at debattklimaet overfor muslimer og islam i Danmark var mye hardere enn i Norge. Svaret hennes overrasket meg.

– Det er muslimene i Danmarks eget ansvar. Vi har ikke vært flinke nok til å delta i den offentlige debatten, og har ofte valgt å tie stille. Dessuten har vi ikke klart å organisere oss.

———

Jeg er ikke så enig i denne analysen, tror jeg. I stor grad skyldes debattklimaet i Danmark at politikere som Pia Kjærsgaard har prøvd å slå politisk mynt på frykten en del mennesker føler for islam, innvandring og hva som skjer i et flerkulturelt samfunn.

Men: Jeg synes det er strålende at personer som denne foredragsholderen viser en slik selvkritisk holdning. Dersom alle hadde hatt en slik holdning – muslimer, ikke-muslimer, nordmenn, folk i andre land – ville verden vært et bedre sted.

Man kan nemlig ikke forandre andre. Man kan forandre seg selv. Og man kan til en viss grad påvirke sine omgivelser. Som nordmann kan jeg kanskje påvirke Norge. Men jeg kan gjøre fint lite for å påvirke Tyskland.

Denne muslimen fra Danmark kan antagelig ikke gjøre så mye for å påvirke Pia Kjærsgaard. Men hun kan påvirke innad i det muslimske miljøet. Og ved å få til endringer der kan kanskje det større debattklimaet også endre seg.

———

Så jeg håper på flere mennesker som inntar en slik holdning: Som først ser kritisk på seg selv og gruppen de tilhører. Både muslimer og ikke-muslimer. Og deretter eventuelt ser kritisk på andre. I så fall tror jeg både Norge og Danmark blir bedre land å leve i.

Hurra for 17. mai!

mai 16, 2010

De siste dagene har jeg vært på familiehytta dypt i de svenske skoger og skrevet på et bok-kapittel, så har ikke fått oppdatert bloggen. Bare en kort bloggpost i dag, som ikke handler om muslimer spesielt, men om nasjonaldagen vår og det flerkulturelle samfunnet.

I morgen er det 17. mai. Da jeg var yngre var jeg kritisk til denne dagen: Jeg syntes det var for mye nasjonalisme, for mange norske flagg, for mye av alt.. og som ung og radikal verdensborger var det noe jeg ikke ville vedkjenne meg.

I dag tenker jeg helt annerledes. I det flerkulturelle samfunnet Norge har blitt trenger vi noe som binder folk sammen: Noen nasjonale symboler alle kan enes om.

———

17. mai er en slik dag.

En del av den tradisjonelle «norskheten» er det vanskelig for mange innvandrere (og muslimer) å ta til seg: Man begynner ikke å gå tur i marka på søndager sånn helt uten videre, man begynner ikke nødvendigvis å lage tørr matpakke i stedet for å spise smakfull varm lunsj bare fordi man har kommet til et nytt land.

Men 17. mai kan i prinsippet inkludere alle. Det holder å si at man er glad i dette landet. At man vil høre til her. At man vil feire dagen med å vifte med flagget. Det kan en kristen gjøre, det kan en ateist gjøre, og det kan en muslim gjøre. Dessuten: Hvis man ser stort på det, og sammenligner med andre land, så er Norge et ganske bra land det er grunn til å feire, er det ikke?

Så i morgen skal jeg gå i gatene og vifte med flagget. Og jeg regner med å støte på flere av mine muslimske venner.

Med det ønsker jeg alle en super nasjonaldag!

– Jeg har blitt spyttet på, på grunn av hijaben

mai 12, 2010

Den forrige bloggposten handlet om Mari Morken, som opplevde å bli mobbet fordi hun var hvit. Men slik jeg skrev er det vanlige mønsteret i Norge at diskrimineringen går den andre veien.

Det jeg ble igjen minnet på nylig, da jeg hørte en jente fortelle om hvordan det var da hun begynte å gå med hijab.

——–

– Jeg opplevde faktisk å bli spyttet på. Av folk på gata, fremmede folk som ikke kjenner meg, sa hun.

Dette sjokkerte meg. Ja, jeg visste at jeg jenter med hijab kunne oppleve negative reaksjoner… men å bli spyttet på?

– Spyttingen er bare de ekstreme reaksjonene. Det verste er egentlig de skeptiske blikkene jeg får. Jeg merker det, på måten de ser på meg… det er ikke behagelig.

———

Men dette får vi svært sjelden lese om i avisene.