Den siste tiden har jeg fokusert mest på å skrive, så jeg har ikke hatt tid til å henge så mye i mulimske miljøer. Derfor har jeg akkurat nå tørket litt opp for personlige opplevelser eller anekdoter å fortelle om;)
Derfor tenkte jeg at skulle sette i gang en ny føljetong: Fakta om muslimer. For mine opplevelser kan tross alt ikke generaliseres til å gjelde alle muslimer i Norge eller verden, såpass selvinnsikt har jeg. Først ut i serien: Holdninger muslimer har til demokrati.
———–
De siste årene er det gjort mange meningsmålinger blant muslimer i ulike land. Nesten alle viser samme resultat: Det overveldende flertallet av verdens muslimer ønsker demokrati. Det varierer noe mellom ulike land, men alt i alt er bildet klart: Muslimer ønsker frie valg og ytringsfrihet. Det blir godt dokumentert i boka Who Speks for Islam: What a Billion Muslims Really Think, fra Gallup. For de som ikke har tenkt å lese boka kan man for eksmpel lese denne omtalen på norsk. Det verdens muslimer (ut fra denne meningsmålingen) sier at «de beundrer mest med Vesten» er demokrati.
Samme tendens ser man i en rekke meningsmålinger fra den amerikanske tenketanken PEW. Her er en enkel og grei oversikt fra noen år tilbake.
————
Samtidig viser disse meningsmålingene noe som kanskje vil forvirre en del vestlige mennesker. I Vesten blir det ofte presentert som om muslimer må VELGE mellom demokrati og shariah (islamsk lovgivning). Men muslimer sier at de ønsker både-og. Et klart flertall av verdens muslimer sier at de ønsker shariah som «en kilde til lovgivning». Men: Flertallet ønsker ikke shariah som den ENESTE kilden til lovgivning. Hvordan skal det tolkes? En mulig tolkning er at shariah skal gjelde på enkelte områder, men ikke på alle – for eksempel i familielovgivning, men ikke i strafferetten. Eller på det økonomiske området (forbud mot renter) men ikke ellers. Eller i andre kombinasjoner.
En annen tolkning er at en del muslimer tenker på shariah på samme måte som kristendemokratene i Europa har tenkt på kristendom og politikk: Som grunnleggende verdier man kan styre etter, men ikke som et uforanderlig og detaljert regelverk.
En tredje tolkning er at såpass mange ønsker shariah fordi det gjerne er de islamistiske bevegelsene som utgjør den viktigste opposisjonen til diktaturene i mange muslimske land. Som for eksempel i Egypt.
————–
Har dere andre tolkninger – hvordan kan shariah og demokrati forenes? Eller er det uforenelig?
Muslimprosjektet 