«Sannheten om muslimene» har avgått ved døden

Dette blir nok et kort innlegg siden jeg har hendene fulle med masteroppgaveskriving. Tenkte jeg skulle dele noen prinsipielle tanker om det som enkelte observante lesere kanskje allerede har registrert: At jeg har endret undertittelen på denne bloggen.

——–

Sint muslim

Blide muslimer

Da jeg startet bloggen tenkte jeg at jeg måtte finne en undertittel som ville skape interesse. Det ble «På jakt etter sannheten om muslimene i Norge». Først og fremst fordi jeg syntes det var tabloid og fengende. Men også fordi jeg den gangen – før jeg hadde blitt kjent med særlig mange muslimer – fortsatt tenkte at muslimer til en viss grad var én gruppe. Derfor ga det mening å si at noe kunne være sant eller ikke sant om dem: «Muslimer er sånn», eller «muslimer er ikke sånn».

Men etter som tiden har gått har kategorien «muslimene» blitt vanskeligere og vanskeligere å definere for meg.

Vakker muslim

Jeg har blitt kjent med religiøse, ikke-så-religiøse, konservative, liberale, politiske, ikke-politiske, kjedelige, spennende, feministiske, patriarkalske, feminine, maskuline, rølpete, besteborgerlige, vegetariske, kjøttetende – you name it – muslimer. Ga det mening å si at det fantes én sannhet om alle disse menneskene – som jeg puttet sammen i sekkebetegnelsen «muslimene»? Nei.

Nettopp dette mangfoldet har jeg prøvd å formidle her. Men jeg innså for noen dager siden at jeg ikke kan fortsette å ha undertittelen «sannheten om muslimene i Norge» som undertittel – nettopp fordi det antyder at muslimer er én gruppe, og at det finnes én sannhet om dem.

——–

For det finnes ikke én sannhet om «muslimene». Det finnes ulike virkeligheter blant ulike muslimer. Noen ting er nok mer dominerende, det er så. Likevel er forskjellene muslimer imellom i blant like slående som likhtene.

Derfor endret jeg det. Nå er undertittelen «På jakt etter virkeligheten blant norske muslimer». Også den tittelen er litt pompøs, selvfølgelig – men hey, it’s me ;). Likevel: Disse ordene sier noe annet. De sier ikke «sannhetEN». Og de sier ikke «muslimene». De sier «virkeligheten blant norske muslimer» – noe jeg håper kan formidle at virkeligheten også inneholder stor variasjon.

Og det har jeg tenkt å formidle videre på bloggen, i det minste en liten periode til – virkeligheten i alle dens fasetter, slik jeg møter den.

——-

Og med det ønsker jeg alle god helg!

(og jeg går tilbake til masterskriving)

Kommentarer

Må bare beklage: De siste dagene har jeg ikke rukket å moderere kommentarene her. Da har det kommet en del kommentarer som skulle vært slettet umiddelbart, hvor muslimer blir omtalt som apekatter osv. My bad. (har prøvd å fjerne de verste nå)

For å gjenta noe jeg har skrevet om flere ganger tidligere: Jeg forventer en sivilisert tone på denne bloggen, uten rasisme og personangrep. Jeg har valgt å ikke ha forhåndsgodkjenning av kommentarer, og å være svært åpen når det gjelder hvilke temaer som kan diskuteres, men det fordrer også at de som kommenterer her kan oppføre seg.

(det skal sies at det som oftest er nye debattanter som formulerer seg på måter som bryter med retningslinjene her. de fleste av dere som debatterer her ofte har catcha greia – keep up the good work)

Arkiv-funksjon aktivert

Hei,

har fått en forespørsel om jeg kan sette opp en arkivfunksjon her. Det er herved gjort. (nederst til høyre under lenkene). Da blir det lettere å bla seg bakover, for de som er interessert i det.

Har også planer om å oppdatere lenkene til andre blogger etter hvert. Muslimske bloggere som vil ha en lenke opp her kan gjerne poste bloggen sin i kommentarfeltet!

(takk ellers til de som ga meg tips om hvordan man fant arkiv-funksjonen i kontrollpanelet til wordpress)

Gratulerer til det egyptiske folk

En egypter som feirer (bildet er fra tidligere i uka)

Ok, dette har ikke så mye med muslimer i Norge å gjøre, men jeg må skrive noe om det her: Gratulerer til det egyptiske folk!

Mubarak har gått av. Bildene fra Al Jazeera (som sendes live her) er forheksende og berusende: Et helt folk som eksploderer i jubel. Jeg er dypt rørt. Jeg har nesten ikke ord.

———

Vi vet ikke hvordan det går fremover, men likevel er dette et historisk øyeblikk av enorme dimensjoner: Et arabisk folk har reist seg mot en forhatt diktator og fått ham til å gå av. I flere tiår har Midtøsten vært preget av diktatur, korrupsjon, nepotisme, undertrykkelse og tortur. Det har også gjort noe med bildet av arabere og muslimer her i Vesten (selv om de aller fleste muslimer ikke er arabere): Vi: Siviliserte. De: Usiviliserte.

Men egypterne og tunisierne har reist seg, og vist at de – som alle andre mennesker – ønsker å leve liv i frihet og verdighet. De har gjort det uten vold, med verdighet og stolthet. Jeg tror det gjør noe med selvbildet til egyptere, arabere og muslimer generelt. Jeg merket det da jeg var i moskéen i dag: Folk pratet om det som skjedde i Tunisia og Egypt med stor stolthet. Med dyp glede.

– De unge i Egypt og Tunisia har vist oss vei. De viser at man kan gjøre det som er rett, selv om det kan være vanskelig!

Imamen nærmest ropte ordene ut. Han pratet om hvordan muslimer i Vesten måtte lære av de unge i Tunisia og Egypt: Man kunne få til ting. Man kunne gjøre det som var riktig. Og mennene som satt rundt meg responderte: Amin! Amin!

———

Igjen: Gratulerer. Som flere har understreket er fremtiden usikker. Vil militæret frivillig gi fra seg makten til en demokratisk valgt regjering? Det gjenstår å se. Men uansett hvordan det går: Det som nå har skjedd er en erfaring egypterne for alltid vil ha med seg. De tok på seg ansvaret for å forme sin egen framtid. De lyktes. Det er noe som kan inspirere andre som kjemper for frihet og verdighet, enten man er muslim eller ikke. Det gjenstår bare å si én ting: alhamdulillah.

Bloggen åpen igjen

Godt nytt år alle sammen!

Og dermed åpner bloggen og kommentarfeltet igjen – etter en lengre juleferie. Så nå er det mulig å kommentere for dem som ønsker det.

Oppdaterer med et nytt innlegg her en av de nærmeste dagene!

God jul! (og da er kommentarfeltet stengt)

Ønsker alle blogglesere – nok en gang – en riktig god jul!

(eller god juleferie for de som ikke feirer jul)

———

Som skrevet på tampen av sist innlegg: Jeg holder bloggen stengt fram til over nyttår, ettersom jeg trenger å stenge helt av og ta ferie, tror jeg. Det vi si at det ikke er mulig å kommentere på innlegg. Men kom tilbake 2. eller 3. januar, da blir det saction her på nytt.

Nå skal jeg lage waldorf-salat, og deretter er det høytid sammen med min kjære familie.

På gjensyn!

Konklusjon: Ingen sensur

De siste to postene har jeg skrevet om debattklimaet her på bloggen, og at jeg vurderte å begynne å redigere mer aktivt – og å stramme inn på hva jeg slipper gjennom.

Etter å ha tenkt litt har jeg landet på at jeg ikke kommer til å snevre inn i forhold til hva jeg har praktisert tidligere, langs linjene jeg skisserte i forrige post. Grunnen er denne: I bloggosfæren er det en tendens til at debatter blir ensrettet, at det bare er folk som er enige med hverandre som prater sammen. Slik er det for eksempel langt på vei på document.no, der reaksjonene ofte blir sterke hvis det kommer noen «utenfra» og blander seg i debatten.

Noe av det jeg synes har fungert bra med denne bloggen er at folk med forskjellige ståsteder har pratet sammen. Slik ønsker jeg at det skal fortsette å være. Derfor kommer jeg til å fortsette å la alle meninger slippe gjennom, så lenge de blir fremført på en sivilisert måte.

——–

Men på et område kommer jeg til å være strengere enn før: Det er når det gjelder bastante generaliseringer om folkegrupper eller religiøse grupperinger. Uttalelser som «muslimene vil ikke integrere seg» eller «de norske hater muslimer» kommer jeg ikke til å godta – med mindre man kan underbygge det med statistikk og forskning. Hva kan man si i stedet? Slik, for eksempel: «Jeg har inntrykk av at mange muslimer ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet», eller «jeg har følelsen av at mange nordmenn hater muslimer».

Jeg kommer også selv til å forsøke å delta mer aktivt i debattene for å sikre at tonen her fortsetter å være gemyttlig, og at det ikke blir mobbetendenser. Og jeg vil igjen oppfordre muslimske lesere til å henge seg på debattene, og skal prøve å gjøre det jeg kan for at dette forblir en debattarena der alle kan føle seg vel.

Røde linjer i kommentarfeltet

Kommentarfeltet her eksploderte i natt, etter at VG linket opp til bloggen. Jeg var opptatt og kunne ikke rydde opp, har prøvd å fjerne en del nå.

Jeg har ikke landet på hvilken policy jeg skal kjøre her framover. Men jeg kan slå fast hvilke ting som ikke under noen omstendighet blir akseptert:

1. Oppfordringer til vold

2. Oppfordrer til etnisk rensing, at alle muslimer må deporteres fra Europa (eller «religiøs rensing» hvis man heller vil bruke det begrepet)

3. Personangrep («du er tett i huet!»)

4. Rasistiske generaliseringer («nordmenn er tette i huet» eller «muslimer er hjernevaska og hater alle nordmenn»)

———

Det jeg fortsatt godtar er saklige innlegg som er skrevet i en god tone. Derfor har jeg for eksempel latt innleggene til «Europa mot undergangen» stå, fordi han framfører meningene sine (at Europa blir en shariah-stat i løpet av 10 år og at europeere bare må se å komme seg ut) i en sivilisert tone uten personangrep.

Kristendom, islam og vold

Jeg har skrevet et innlegg med denne tittelen på Verdidebatt, etter all debatten som oppstod etter det forrige innlegget jeg skrev der. Jeg tror en del folk misforstod hva jeg mente, så da prøver jeg å oppklare. Blant annet hevder jeg at religion sjelden er årsaken til at en krig starter, men at det kan bli brukt til å legitimere den.

—

Ellers: Hvis noen skulle komme med direkte utfordringer til meg utfra det jeg skrev her er det ikke sikkert jeg får svart. Er litt sliten for tida (høst og sånn), så da er ikke nettdebattering det jeg prioriterer aller høyest. Kommer sterkere tilbake.

Korrigering: Jeg var litt for kjapp

Et av de forrige innleggene jeg skrev – om islam som «voldens religion» – genererte uvanlig mye kritisk respons, hvorav mye var saklig og god.

Jeg har tenkt en del over responsen jeg har fått, og dessuten mailet litt med artikkelforfatteren. Jeg har konkludert med at jeg var litt for kjapp da jeg presenterte denne artikkelen så bastant som jeg gjorde – som «fakta om muslimer».

——–

Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener. Jeg mener definitivt at denne artikkelen gjør det den sier at den gjør: Den undersøker hvilken «sivilisasjon» som har vært ansvarlig for flest voldelige dødsfall. Konteksten her er nettdebatten der nettopp den islamske «sivilisasjon» ofte blir fremstilt som svært mye mer voldelig enn andre. I blant kan man lese ting som at islams historie er en elv av blod, nærmest – i større grad enn andre. I denne konteksten er det interessant å se at det ikke har vært tilfelle.

Det har vært spurt om man kan stole på tallene i denne artikkelen. Ut fra kontakt med forfatteren har jeg forstått at han ikke regnet dette som et ferdig verk, og egentlig var overrasket over at det hadde nådd offentligheten – og at han jobber med en langt mer grundig studie. Jeg antar at det vil være fulle referanser i en ny utgave. Men i følge ham har han hentet alle tallene fra eksisterende forskning på disse konfliktene, eller fra anerkjente historiske atlas (altså fra så nøytrale kilder som mulig). Jeg er derfor slett ikke enig i at dette skulle være «propaganda», slik noen har antydet.

——–

Men så til korrigeringen. Jeg innser at det var misvisende å rubrisere dette under «fakta om muslimer». For når jeg bruker de ordene, så sier jeg også at dette gir substansiell kunnskap om muslimer – at disse tallene gir oss «fakta» om islam eller om muslimer. Det gjør de ikke. For at disse tallene skulle sagt noe substansielt måtte man gjort langt mer omfattende statistiske analyser. Det er mulig å gjøre slike analyser, og muligens konkludere med hvilken effekt ulike religioner har hatt på krigføring, korrigert for andre faktorer, som befolkning, teknologi, med mer. Men slike analyser er ikke gjort i denne artikkelen. Derfor er det misvisende å bruke ordet «fakta».

Jeg trodde da jeg skrev denne posten at jeg tok klare nok forbehold i forhold til hva dette sier og ikke sier: «man skal selvfølgelig være forsiktig med hvilke konklusjoner man trekker av dette. Dette er svært grove og enkle tall». Men disse forbeholdene har tydeligvis ikke vært tydelige nok, kanskje fordi jeg rubriserte det under føljetongen «fakta om muslimer».

Derfor har jeg nå redigert det opprinnelige innlegget slik at det er mindre bastant i formen.

———

Til slutt vil jeg takke for all responsen! Noe av det fine med bloggformatet er at man får umiddelbar respons. Ideelt sett gjør det at man blir mer skjerpet.