Homo Islamicus

Civita bygger opp under forestillingen om “muslimer” som en særegen gruppe. 

Denne uka lanserte Civita ved Morten Kinander et notat om synet på rettsstaten i den norske befolkningen, der man sammenligner holdningene hos muslimer og hos andre. Notatet er basert på en ennå upublisert undersøkelse av TNS Gallup fra 2009, som ble gjort som en del av et forskningsprosjekt ved universitetet i Oslo. Kjapp oppsummering: Både muslimer og ikke-muslimer synes i det store og hele at lovene i Norge er rettferdige. Både muslimer og ikke-muslimer mener at lovene skal være basert på generelle moralske verdier, og det som “folk flest i Norge mener er riktig eller galt”. Dette bekrefter det man vet fra mange andre undersøkelser, at muslimer i Vesten generelt støtter opp om lovverket og samfunnet de lever i. Samtidig var nær halvparten av muslimene i undersøkelsen villige til å motsette seg en lov dersom de religiøse lederne deres anbefalte det. Dette er dog relativt hypotetisk så lenge muslimske ledere stadig vekk understreker at muslimer i Vesten må følge loven i landet de bor i.

—–

Alt dette er greit å vite. Hva er da problemet? Dette: Ved å legge frem datamaterialet på denne måten – der de eneste to gruppene man skiller mellom er “muslimer” og “den generelle befolkningen” – bidrar Civita og Kinander  til å bygge opp under forestillingen om at muslimer er en særegen gruppe, med visse felles egenskaper. Denne forestillingen ble av Edward Said kalt “Homo Islamicus”: Muslimer blir forstått som en distinkt gruppe mennesker, hvis oppførsel primært lar seg forklare ut fra islamsk lære. Men dette stemmer ikke. Mye forskning på innvandring og minoritetsgrupper i Vesten har vist at de faktorene som forklarer mest av innvandreres gjøren og laden er etnisk bakgrunn, utdanning og botid – ikke religiøs tilhørighet. En muslim og en kristen fra Senegal har for eksempel mer til felles enn en muslim fra Senegal og en muslim fra Palestina, sånn statistisk sett.

Nå er nok Kinander og Civita godt klar over dette, og vanligvis er Civita blant aktørene som prøver å nyansere bildet av innvandrere. Men denne gangen bidrar de til å opprettholde forestillingen om Homo Islamicus: De deler ikke respondentene inn etter etnisk tilhørighet, de skriver ikke om holdningene til rettsstaten hos ikke-muslimske minoriteter, og de skriver ikke om variasjoner i holdninger hos den generelle befolkningen. Det er muslimer – og så er det oss andre. Så skal det sies at Civita ikke er alene om dette. For noen år siden startet jeg på et feltarbeid i norske moskéer, som munnet ut i en masteroppgave om politisk ideologi hos religiøse muslimske ledere i Norge. Jeg begynte også å blogge om det jeg fant. Navnet på bloggen? “Muslimprosjektet”. Grunnen var at jeg da, i den tidlige fasen der jeg ennå ikke hadde blitt kjent med særlig mange folk som kalte seg muslimer, også gikk rundt med en forestilling om at “muslimer” var en egen gruppe mennesker som jeg skulle bli kjent med. Men jeg møtte ingen slik gruppe. Derimot møtte jeg sekulære iranere som såvidt kalte seg muslimer, jeg møtte kulturmuslimske bosniaker, jeg møtte dypt religiøse somaliere, jeg møtte hverdagsreligiøse pakistanere. Etter hvert føltes navnet på bloggen mer og mer malplassert.

—–

Nå er det på tide å gå videre. Forskningsdesignet i undersøkelsen Civita referer til, der det ser ut som man bare skiller mellom “muslimer” og andre, kunne man til nøds komme unna med på 2000-tallet, islamkritikkens tiår, da problemfokusert forskning på “muslimer” utviklet seg til en semi-akademisk industri i Europa. Nå er det 2013. Det er på tide å ta innover seg at muslimer ikke bare er muslimer.

(trykket som kommentar på side 2 i Klassekampen i dag, 13.06.13)

21 kommentar to “Homo Islamicus”

  1. Nicolai Says:

    «En muslim og en kristen fra Senegal har for eksempel mer til felles enn en muslim fra Senegal og en muslim fra Palestina, sånn statistisk sett.»

    Du skriver dette i beste mening, og jeg følger logikken din. Jeg synes allikevel denne påstanden trenger en kilde. Ellers står den kun som en antagelse. En liberal ateist fra Norge har ganske mye til felles med en liberal ateist fra USA (liberal i norsk betydning, ikke amerikansk-politisk). Dette underbygger jeg med personlige erfaringer, men det betyr jo ingenting. Det sier kun noe om meg og de jeg har møtt, og tiden vi hadde sammen.

    Du skriver det er statistisk sett, hvordan måler du (evt den/de som har målt det) dette? Jeg skjønner at dette er i kronikk-format, men skulle allikevel sett påstanden dokumentert på et eller annet vis. Om ikke med en APA referanse eller lignende, så kanskje noe som ligner på dette
    «Ola Nordmann fant, i sin hittil upubliserte masteroppgave som tok i bruk kvantitativ metode, ut at …».

    Eller kanskje
    «Religionsforskere ved (f.eks.) NTNU har funnet statistisk signifikante ulikheter mellom x1 og y1, men store likheter mellom x1 og x2, forventede funn, men allikevel interessant.»

    Setninger som begynner med «Mye forskning» faller litt gjennom hos meg, det sier ingenting om hva slags forskning dette er, eller om den er ny, gammel, kvantitativ, kvalitativ eller lignende. Du kan fint referere til denne forskningen ved å fortelle om tittelen på artiklene, og/eller navn på forskerne.

    Torbjørn L. Knutsen skrev det, om enn litt satt på spissen, ganske morsomt i sin veiledningsartikkel om å skrive semesteroppgave på NTNU, institutt for sosiologi og statsvitenskap, under overskriften:
    Studenter skriver… Sensor oversetter til:
    «Forskere hevder at… Jeg mener å ha hørt på en forelesning at… »

    «Studier viser at… Jeg leste engang (menjeg husker ikke hvor det var) at… »

    «Nyere studier viser at… Jeg leste temmelig nylig (men jeg husker ikke hvor det var) at… »

    «Amerikanske forskerehevder at… Jeg så på CNN at… »

    Jeg liker teksten din godt, og har kanskje for lite å gjøre her jeg sitter å knoter på min master. Keep up the good work 🙂 denne bloggen skal besøkes igjen!

    • olav Says:

      Hei Nicolai, takk for hyggelig kommentar! Selvfølgelig, bare bra å etterlyse empiri. Kjapt svar: Det er langt mellom de gode og statistisk representative undersøkelsene om dette. I Skandinavia er det egentlig bare gjort en grundig statistisk undersøkelse om dette, i Danmark. Den viser det jeg her sier. Her er link til lang versjon (over 300 sider): http://www.nyidanmark.dk/bibliotek/publikationer/rapporter/2007/taenketanken_vaerdier_og_normer_baggrundsrapport.pdf — og kort versjon (artikkel): http://peer.ccsd.cnrs.fr/docs/00/56/78/13/PDF/PEER_stage2_10.1080%252F01419870903019544.pdf

      I England kom den siste grundige undersøkelsen om dette på slutten av 90-tallet, mener jeg… skal se om jeg får linka til den i morgen (og den viste også at det er etnisitet som slår ut)

    • Hogne Øian Says:

      Islam meg her og muslim meg der. Islam betraktes fra noen som en særskilt essens som fyller folks sjel og sinn helt og fullt. Finnes det noen «referanser» som kan godgjøre et slikt utgangspunkt? Er muslimer bare muslimer, eller er de noe mer og annet også? Senegal er et samfunn som er ganske forskjellig fra palestinske samfunn, både med tanke på sosiale forhold, kulturelle tradisjoner og historie. Finnes det noen gode grunner til ikke å ta slike forhold med i betraktning. Selv synes det vi det er viktig at vi er norske, til forskjell fra ungarere f.eks. Spiller det ingen rolle at noen er fra Senegal, Irak eller Indonesia? Har det ingen betydning at noen er vokst opp i Luton i Storbritannia, og ikke i Oran i Algeri eller San Diego (US)? Min nabo studerer jus, er opptatt av rettferdighet og digger Bollywood og bangrah. Hun bærer hijab og er muslim. I hvilke sammenhenger er det av den grunn egentlig rimelig å plassere henne i samme kategori som Afran Bhatti? For han er også muslim.

  2. Konrad Says:

    Godt observert.

    Dette er dessuten grunnleggende forskningsmetode. Selv om det er forskjell på muslimer og befolkningen forøvrig, betyr det at det SKYLDEs at de er muslimer? En beskrivelse er som kjent ikke en forklaring. Mulig at Kinander ikke er kjent med spuriøsitet som problem, men dersom han hadde kontrollert for etnisk bakgrunn (f.eks. Pakistan vs Tyrkia vs Bosnia) resultatet kanskje blitt et annet.

    Tilsvarende kunne man delt opp den generelle befolkningen etter politisk tilhørighet, da tror man ville oppdaget at kristne-konservative i Norge er ganske like konservative muslimer i synet på at landets lover skal bygge på religionen (finner ikke referanse nå men mener bestemt at det er empiri på dette).

  3. Mstislav Says:

    En kan jo ikke apriorisk avvise at islamsk tro påvirker oppfatninger om rettsstat heller. Den ene danske undersøkelsen Olav E. viser til er interessant, men som han selv sier over, så trengs det åpenbart mer (sofistikert, som kontrollerer for relevante faktorer) forskning om rettsstatsoppslutning og andre spørsmål blant nye landsmenn.

    Apropos skandinavisk forskning om spørsmål knyttet til integrasjon, har dere sett denne?

    http://www.information.dk/447579

    Det ser ganske drøyt ut!

    • Konrad Says:

      Religionen islam kan naturligvis være en av flere relevante bakgrunnsvariabler. Elgvin påpeker og kritiserer at det fokuseres på dette ene aspektet (til tross for den åpenbart store variasjonen i språk, etnisk bakgrunn, oppvekst etcetc i kategorien «muslim i Norge»), det tyder på en vedig sterk forestilling om at dette ene aspektet trumfer alt annet. Dessuten puttes alle andre i Norge i en sekk, til tross for at det i den kategorien er mange ulike religioner (katolikker, hinduer, ateister etc i tillegg til lutheranere). Da blir det altså ikke en sammenligning av personer med ulik religion (som ville vært naturlig), men en sammenligning av muslimer og «oss andre». Denne måten å analysere data på bygger på og forsterker en forestilling om at muslimer er noe helt spesielt (veldig forskjellig fra andre men veldig ensartet innad i kategorien).

      • Vesta Says:

        Etter mitt syn trenger ikke denne inndelingen i «muslimer» og «de andre» nødvendigvis å være en vestlig oppfinnelse. Jeg forbinder den sterke vektleggingen på folks tilknytning til islam som noe som hovedsaklig har blitt fremmet av muslimer selv. For å forklare terror utført av muslimer, har hovedårsaken til terrorhandlingene som regel vært uttalt å være solidaritet med trossøsken, uavhengig av nasjonalitet. Muslimer bosatt i Vesten har i slike tilfeller gått mot sitt eget lands innbyggere, og har i praksis vist at trosfellesskapet står over båndene til det landet de bor i.

    • olav Says:

      Mstislav,
      jeg mener selvfølgelig ikke at religion ikke påvirker. Det gjør religion. Omfattende globale studier tyder på at i dagens verden så har islam en statistisk signifikant effekt når det gjelder å gjøre mennesker mer lovlydige, mer mot terror (ja, faktisk), men også mindre likestilt og mer mot «avvik» som homofili.

      Men dette er store statistiske studier, der man undersøker om det å tilhøre islam ser ut til å påvirke folk i en eller annen retning, akkurat som man spør om utdanning påvirker folk. Dette betyr likevel ikke at «muslimer» er en enhetlig sosial gruppe, like lite som «folk med utdanning» er en sosial gruppe. Er helt enig i kommentaren til Konrad.

      • Mstislav Says:

        Selvfølgelig har du rett i kritikken av Civitas omtale av nevnte undersøkelse: variasjonen innad i gruppen «muslimer» blir simpelthen borte, og vi får et fortegnet bilde av virkeligheten. Det ser alle med øyne i hodet.

        Poenget mitt var simpelthen at islams påvirkning i prinsippet kan vise seg å være betydelig, det er bare det at denne undersøkelsen ikke gir noe grunnlag for å konkludere om det spørsmålet. Derfor: mer forskning trengs.

        Det du sier om globale statistiske studier som tyder på at islam gjør mennesker «mer lovlydige» er jo forsåvidt interessant i den spesielle konteksten (holdning til rettsstat) vi snakker om her. Interessant i den forstand at det reiser spørsmålet: Lovlydig overfor hvilke lover? Religionens, som tolket av foretrukne prester? Eller rettsstatens, deliberert frem gjennom demokratiske prosesser?

  4. Cassanders Says:

    @Hogne Øian
    Islam meg her og muslim meg der. Islam betraktes fra noen som en særskilt essens som fyller folks sjel og sinn helt og fullt. Finnes det noen “referanser” som kan godgjøre et slikt utgangspunkt?
    …..

    Det kan sikkert finnes noen som mener noe i nærheten av det du gjengir, men hverken du eller jeg vet hvor mange det egentlig er.
    Uten nye lødige studier er det nok rimeligere å anta at at det er atskillg fler som mener at islam i noen grad fyller folks «sjel og sinn». … for eksempel i den grad at det i noen grad påvirker deres valg og preferanser i i noen situasjoner.
    ….det er nærliggende å anta at det var en hypotese i undersøkelsen det ble refert til.

    ….min nabo… ditt og datt…..
    Jøss, jeg trodde du stelte med vitenskap sånn i det daglige? Har du vært på metode-kurs med Eva Lundgren? 🙂

    Cassanders
    Half the lies they tell about me are true
    (S.Gorn)

  5. Ludvig Says:

    Jeg synes det er litt underlig at du bare feier det bort som harmløst når halvparten av muslimene ville fulgt religiøse ledere dersom disse var imot landets lover. Idag er det ikke noe problem, siden religiøse ledere understreker at det er viktig å følge lovene i landene de bor. Men når muslimene blir langt flere (og det vil de bli, uansett om man kan være uenige om hvor raskt det går), er du virkelig så naiv at du tror holdningen fortsatt vil være den samme? Jeg tror du er akkurat så naiv.

  6. Julia Says:

    Det er viktig å ha et bevist forhold til de relativt store forskjellene i verdier mellom vestlige og muslimer. Norge anno 2013 er bygd på menneskerettighetserklæringen. Koranen går imot menneskerettighetserklæringen på flere sentrale punkter og gjett hva? Muslimer flest mener at koranen er en ufeilbarlig tekst sendt direkte fra gud. Jeg tror at når 50% av muslimer sier de vil følge ulama om de går imot norges lover så ringer varselklokkene hos folk flest. Spør man muslimer følgende spørsmål:

    synes du norges lover skulle bli lagt tettere til koranens lære om det var mulighet for det?

    ville man fått et enda mer alarmerende tall. Inntil videre holder det dog å lage en undersøkelse om grunnverdier. Jeg foreslår å spørre muslimer om følgende:

    – tillater islam muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer?
    – tillater islam homofile et legalt kjønnsliv?

    Når man får resultatet kan man følge opp med:

    – kunne du tenkt deg å stemme på et parti som ønsket å legge lovgivning i norge nærmere islams standpunkt i slike saker?

  7. olav Says:

    Jeg fikk et svar i Klassekampen fra Kjetil Korslund. Skrev et svarinnlegg der som utdyper det jeg mener:

    «Under tittelen «Betyr ikke religion noe»? (14. juni) svarer Kjetil Korslund på en kommentar (13. juni) der jeg kritiserte Morten Kinander for å omtale muslimer som én gruppe. Det er ikke helt klart hva Korslund er uenig med meg i, men det virker som om Korslund mener at religion og/eller islam er viktige for å forstå hvordan muslimer i Vesten lever og tenker. La meg derfor utdype kort hva jeg tenker om disse spørsmålene.
    Betyr religion noe? Ja. Store globale studier (for eksempel World Value Survey) der man sammenligner mennesker som tilhører ulike religiøse retninger tyder på at det å tilhøre ulike religioner eller konfesjoner – protestantisk kristendom, katolsk kristendom, buddhisme, sunni-islam for eksempel – påvirker både samfunn og enkeltmennesker.
    Betyr religion alt? Nei. I de samme studiene ser man ofte at mange faktorer betyr mer for hvordan samfunn utvikler seg, og hva mennesker tenker og gjør – for eksempel inntektsnivå, utdanning og hvilken styreform et land har. Når det gjelder minoriteter og innvandrere i Vesten er etnisk eller nasjonal bakgrunn en langt viktigere forklaringsvariabel enn religion. En muslim og en kristen fra Balkan vil ofte ha mer til felles med hverandre enn noen av dem vil ha med trossøsken fra Midtøsten.
    Bør muslimer omtales som én gruppe? Nei. Selv om det å ha islam som religion påvirker mennesker, er likevel variasjonen muslimer i mellom såpass stor at det ikke gir mening å omtale dem som én gruppe med mennesker. I den norske konteksten ser man at både bosniaker og somaliere ofte refererer til seg selv som muslimer. Likevel har de så godt som ingenting til felles verken når det gjelder «harde» levekårsvariabler som jobb, bolig og inntekt, eller «myke» spørsmål knyttet til verdiorientering, politikk og religiøst engasjement. Hvis man skal omtale muslimer som gruppe eller kategori må man i det minste klargjøre forskjellene og variasjonen muslimer i mellom, slik for eksempel PEW gjør i sin siste rapport.
    Når man driver med kvantitativ samfunnsforskning kommer man likevel ikke utenom at man må generalisere og putte mennesker i båser. Utfordringen er da å bruke merkelapper og kategorier som bidrar til å forklare det man ønsker å forklare. Når det gjelder folk i Vesten som har innvandringsbakgrunn vet man at etnisk eller nasjonal bakgrunn gjerne er den variabelen som forklarer mest. Hvis man først skal generalisere og kategorisere er derfor det en bedre inndeling å ta utgangspunkt i enn religiøs tilhørighet.»

    • Vesta Says:

      Noe av det du her skriver, mener jeg å ha lest på bloggen din tidligere. Etter mitt syn virker det som om du er ivrig etter å påvise at religionenes påvirkningskraft på samfunnsutvikling og menneskelig adferd og verdisyn hos folk flest er høyst overdrevet. Jeg oppfatter at du mener at det er faktorer som landets styreform; folks utdanningsnivå; inntektsnivå osv som har størst innflytelse på hvordan menneskene i et land tenker og handler. Sterkere innflytelse enn til og med hvilke livssyn og religioner som preger de enkelte land.

      Hvorfor ikke se på f.eks. styreformen i et land også som et resultat av bl.a. religionens innflytelse? Det samme kan vel sies om vektlegging på utdannelse; hvilke kår kvinner lever under; kulturelle strømninger mm. Selv om jeg er enig i at samfunn preget av f.eks. islam kan være være en god del ulike hverandre på en del områder, så mener jeg at det også vil være mye som er likt. Hvis vi f.eks. ser på land som i dag påberoper seg å ville la islam prege samfunnslivet i sterkere grad enn tidligere, så er det tydelige fellestrekk som går igjen. Dette er: vanskeligere kår for religiøse/politiske minoriteter; flere religiøst funderte lover; mindre individuell valgfrihet mht livsstil; strengere blasfemilovgivning. Blant land som etter mitt syn har utviklet seg i en slik retning er Egypt, Tyrkia; Pakistan; Indonesia; Iran.

      Så kan man spørre seg om andre religioner enn islam påvirker samfunnsutviklingen på samme måte, der den enkeltes frihet til selv å bestemme hvordan man ønsker å leve, – blir kraftig innskrenket når religionen får større innvirkning på landets styre og stell. I Burma (eller Myanmar) kan vi se at buddhismen har samme holdning til politiske og religiøse minoriteter som en del land som påberoper seg å styre etter lover basert på islam. Undersøkelser fra bl.a Pew Research Center viser etter mitt syn tydelig at vestlige land i stor grad lar sine innbyggere tro, mene og tenke som de selv finner for godt, selv om det selvsagt også i disse landene finnes diskriminering og begås urett overfor minoriteter og annerledestenkende.

      Hvorfor sette de rådende samfunnsforhold og religiøs påvirkning opp mot hverandre, som om det ene utelukker det andre? Etter mitt syn påvirker religion, ytre forhold ( geografi, klima mm); kultur osv hverandre gjensidig, slik at det mange ganger kan være vanskelig å skille årsaksfaktorene fra hverandre. Men en ting mener i alle fall jeg er innlysende,og det er at det er feil å underslå at forholdene i et samfunn påvirkes av hva menneskene i landet tror på, og hvilke verdier deres livsanskuelse bygger på. Etter mitt syn har nettopp religiøse verdier ofte en spesielt sterk påvirkningskraft.

    • Julia Says:

      Når man er i en verdidebatt bør man selvfølgelig se på grupper som har vesentlig forskjellige grunnverdier fra hverandre. Mener du virkelig Olav at det ikke er grunn til å omtale mennesker som tar sine grunnverdier fra koranen som en gruppe i verdidebatten?

      La oss begynne med de grunnleggende spørsmålene som definerer hva slags samfunn mennesker i norge ønsker seg. Spør 1000 etniske nordmenn om de mener kvinner bør kunne gifte seg fritt med mannen de vil uavhengig av hans etnisitet. Spør 1000 muslimer om det samme. Så over til homofiles rett til et lovlig kjønnsliv etc etc.

      Muslimer i vest-europa har et tildels veldig avvikende syn på de mest grunnleggende menneskerettighetene hva gjelder kvinner, homofile og ikke-troende.

  8. Jan Johansen Says:

    Jeg kjenner teknikkene dine Elgvin, du driver med nominelle betraktninger, og overser fakta. «The aweful truth,» og det nytter ikke å peke på den siste, for da har du flere andre teknikker, for å slippe å innse fakta og statistikk. Statistikken viser hvilke innvandrere som ikke repspekterer våre lover. Det eneste interessante med denne «debatten» er å se hvordan slike som deg finner nye veier for å bortforklare det hele. Det er håp, jeg leste noe en 15 åring hadde skrevet i dag. De vil fortelle det som det er, og du bør håpe på at folk har dårlig hukkommelse eller at ingen graver i all svadaen du har liret av deg, siden du var 15.

    • Julia Says:

      Ikke helt sikker på hva du mener. De aller fleste muslimer i norge er lovlydige. Det sentrale problemet med integrering av muslimer i europa dreier seg ikke om kriminalitet….det dreier seg om hva slags lover/grunnverdier muslimer ønsker seg (noe som naturligvis får konsekvenser i et demokrati på både lokalt og nasjonalt nivå).

      Sagt på en annen måte: Det hjelper null og niks om 100% av muslimene i norge er lovlydige, snakker flytende norsk og er i arbeid om de fortsatt mener koranen har rett når den nekter kvinner å gifte seg med ikke-muslimer og den nekter homofile et legalt kjønnsliv. Det er de grunnleggende forskjellene i syn på verdier/menneskerettigheter som ødelegger vest-europa.

  9. Helen34 Says:

    Du har helt rett at det er store kulturelle forskjeller, men relgionen krever straffer, ja dødstraffer for hva som ikke en gang er er straffbart i vår del av verden. Kall det gjerne en religion, jeg kaller det vaskekte fascisme.

  10. Paradox Absolute (@ParadoxAbsolute) Says:

    Det er nok fler forskjellige «muslimer». Jeg har mye viten om Koranen, men det er sjelden jeg ser noen som faktisk følger den helhetlig. Kanskje mystisismen er den som er mest faktisk opptatt av den, av kjente grupper, men desverre er det mye panteisme her, som er i konflikt med Koranen. Panteister er en egen gruppe innenfor Islam. Kanskje hva man kan kalle gruppe #1, og kjent i vesten gjennom sufier, Rumi etc. Sektene sunni, og hadithister generellt, altså de som vektlegger hadith, er det som har laget forestilligen om at muslimer er en særegen gruppe. For de er jo særegne. Kanskje gruppe #2 og mest kjent for bråk i media, siden de egentlig er mere som nasjonalister og faderland og forfedre-dyrkere. (idoldyrkere egentlig, så helt bakvent i forhold til hva Islam egentlig er.) Mens prinsippene i Koranen er jo universielle. De mere liberale gruppene, er kanskje bedre til å forstå det universielle, men de igjen mener kanskje alkohol og rus er greitt, og slik sett er ganske «vestlige». Gruppe #3. De kaller seg kanskje muslim, og tar ikke Koranen så nøye.

    Gruppe #4 er de som faktisk følger Koranen, og det er kanskje ikke den du hører mest om. De er veloppførte, bruker ikke rus, tror på Gud, og er gudfryktige, og tror Satan, også finnes etc, og mener ondskap er fra han. Så de er vel aldri i rampelyset slikt sett. Det er den egentlige «muslimen», men svært overdekket av mere bråkete faktorer.

    Det nok viktig å differensiere disse, så man får et syn på ting, og ikke forenkler, slik at ekstremister aksepteres sammen med virkelige muslimer.

    Fred være med deg.

  11. RB Says:

    «18 britiske moskeer sa ja til å gifte bort 14 år gamle jenter»
    Skal bli morsomt å høre bortfroklaringene DINE og de muslimske her inne på dette….
    Lenge leve sharia lovene deres….

Kommentarer er stengt.