– Ingen sa hvor vanskelig det ville bli (konvertittenes historie)

I norsk islam har konvertitter fått en sentral plass. Mange av de muslimene som figurerer mest i media er etnisk norske: Lena Larsen, Trond Ali Lindstad, og nå nylig Yousef  Assidiq, blant annet.

I arbeidet med dette prosjektet har jeg pratet med flere konvertitter. Folk blir muslimer av ulike grunner. Noen blir det fordi de blir overbevist om at islam er sannheten, sånn helt på egen hånd. Men for de fleste starter det med kjærligheten: De blir sammen med en muslim, og konverterer på grunn av det. Etter hvert som jeg har jobbet med dette prosjektet har et mønster avtegnet seg. De norske mennene som blir sammen med muslimske jenter får det ofte ganske bra. Men nesten alle de kvinnelige konvertittene jeg har møtt – med et par unntak – har fått det svært vanskelig sammen med sin første muslimske ektemann. Mange har følt at de har havnet i et rent helvete.

———–

Denne uka pratet jeg med nok en kvinnelig konvertitt. Etter at hun ble muslim giftet hun seg med en konservativ muslim fra Midtøsten. Det gikk ikke slik hun håpet.

– Jeg hadde blitt muslim, og derfor var jeg fascinert av at han var så konservativ og hadde skjegg – han var en ekte muslim! Men etter at vi giftet oss ble det vanskelig. Han innførte mange regler jeg aldri kunne drømt om. Jeg fikk nesten ikke lov til å gå ut. Hvis jeg skulle ut måtte jeg ha en grunn til å gå ut. Jeg kunne ikke bare gå ut hvis jeg følte for det. Og han truet meg ofte med vold, det lå der som en skummel undertone, sa hun.

Før hun giftet seg med ham ble hun riktignok advart.

– Det var noen som sa at det ofte gikk galt når en norsk kvinne giftet seg med en så patriarkalsk muslim. Men de sa ikke hvor vanskelig det ville bli. At det skulle bli som det ble hadde jeg aldri drømt om.

———–

I dag er hun skilt. Og hun er ikke den eneste. De aller, aller fleste kvinnelige konvertittene jeg har pratet med eller har hørt om via andre har lignende historier. Deres «norske» idealer om likestilling kræsjer med patriarkalske holdninger fra Midtøsten eller Pakistan. Dessuten har de ikke en familie i ryggen som kan backe dem opp: Når de ble muslimer kastet de seg inn i noe helt nytt, inn i en sammenheng der deres norske familie ikke har så mye den skal ha sagt – og derfor er de ekstra utsatt.

Etter mye smerte blir de gjerne skilt. Men mange gifter seg på nytt, 0g får da et mer lykkelig ekteskap. Noen treffer en mannlig konvertitt, og noen treffer en muslim fra Midtøsten eller Pakistan som respekterer at kvinnen også skal ha sin frihet. For de muslimene finnes selvfølgelig også! Og når konvertittene har vært igjennom ett vanskelig ekteskap, så tenker de seg godt om før de inngår et nytt, og er mer kritiske til hvem de gifter seg med.

———-

I denne bloggen prøver jeg stort sett å la være å generalisere, og så sant jeg kan vil jeg gjerne nyansere oppfatningene folk har. Men ut fra hva jeg har sett hittil er dette en regel som nesten ikke har unntak. Hvor trist det enn er.

Jeg trekker denne lærdommen: Man må tenke seg veldig godt om før man gifter seg. Det er vel en regel både muslimer og ikke-muslimer kan slutte seg til;)

Jeg tror dog det vil bli bedre når neste generasjon muslimske menn begyner å gifte seg med norske kvinner.

Andre tanker?

———-

Oppdatering: Signaturen Trude forteller i kommentarfeltet at hun, en konvertitt som er gift med en somalisk mann, har opplevd å få mer respekt hos han enn hun hadde møtt hos noen andre. Og at hun har konvertitt-venninner med samme erfaring. Så det finnes heldigvis slike historier også:)

Advertisements

26 kommentar to “– Ingen sa hvor vanskelig det ville bli (konvertittenes historie)”

  1. Mohamed Says:

    All ekteskap har sine «ups and downs». Jeg kan ikke snakke ut ifra erfaring, men slik er det vel?

    En liten spøk…

    «Men marry because they are tired, women because they are curious; both are disappointed.» – Oscar Wilde

  2. Hussein Says:

    Det er jo slik at mange av disse mennene kommer fra kulturer der dette er akseptert, eller hvor slik oppførsel e en del av det som kan for dem betegnes «normalt». Slike kræsj som du beskriver her skjer også mellom muslimsk fødte kvinner, og disse menene.
    Det finnes noen kvinner som forblir i slike ekteskap fordi det er «vanlig» i deres kultur, noen bryter ut, men det er kanskje lettere for en norsk konvertitt fordi de er mer resurssterke enn deres muslimske medsøstre som ofte ikke behersker språket, og ikke har noe å falle tilbake på.

    • muslimprosjektet Says:

      Ja, jeg har lurt litt på hvor utbredt den type ting er, om om det kan være slik at konvertittene bare reagerer sterkere og bryter ut. Jeg vet ikke. Men jeg lurer også på om en del konvertitter rett og slett ikke velger ektemenn like kritisk som en del som er født muslimer – de er litt «nyforelska» i hele greia med islam, liksom:)

      • berbermaroc Says:

        Det sistnevnte er nok en del av problemet. Mye idealisme og lite forstand helt i begynnelsen er jeg redd. Dessuten mangler de familienettverket som sikring (for å gå mannen etter i sømmene, og luke ut de verste kandidatene).

      • muslimprosjektet Says:

        Leser klassikeren «Sense and Sensibility» av Jane Austen for tiden. Der blir det understreket at en kvinne må bruke både fornuft og følelser når hun velger ektefelle, man kan ikke bare bruke den ene biten. Kanskje den burde bli pensum på konvertitt-kurs;)

        Men tror også at mangelen på familienettverk forklarer mye.

      • berbermaroc Says:

        Sense & Sensibility ruler. Mye visdom der. Men jeg foretrekker nå Pride & Prejudice. 😉

      • muslimprosjektet Says:

        Enig! Litterært er S&S mange hakk bak P&P.

  3. Sanim Says:

    Jeg må si at jeg tror Olav har noe i det han skriver. Det er for så vidt riktig det Mohamed også skriver, at alle forhold har sine ”ups and down”, men slik jeg også oppfatter og leser andres erfaringer ser det ut som om det er et mer utbredt problem hos konvertitter. Årsakene til det kan være mangt.

    Enkelte konvertitter er ofte mer ”lydige” i den forstand at de godtar altfor mye i lys av å være gode muslimske koner.

    Mohamed; du kjenner vel til de utallige trådene på forumet hvor konvertitter er opprørte og frustrerte over sine ”arabiske prinser”?

    Det kan godt være slikt Olav nevner, at konvertitter ofte ikke har en støttende familie bak seg, noe ”fødte muslimer” ofte har. De kan som regel også være litt for forsiktige med å angripe mannen sin, i frykt for at han blir voldelig, eller truer med å gifte seg med kone nr. 2.
    Jeg tror enkelte menn vet denne svake egenskapen ved disse konvertittene og nyttiggjører det for det fulle. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, og noen solskinnshistorier er det vel? Jeg kjenner personlig ikke til noen av tilfellene, og skal derfor være litt forsiktig med å spekulere så mye…

    Nå er det ikke all verdens konvertitter i Norge, så vi som er fødte muslimer bør være mer åpne med å gi råd og varsle om eventuelle faresignaler. Ellers vet jeg at det begynner å utvikle seg et godt og nært nettverk blant konvertittene som sikkert deler erfaringer og råd fra tidligere ekteskap. Vi får håpe alle ugifte eller skilte kvinner og menn tar disse velmenende rådene til seg og tar det til etterretning ved eventuell ekteskap. 🙂

    • muslimprosjektet Says:

      Spennende kommentar, Sanim!

      Jo, jeg tror også en del konvertitter føler at de må bevise at de kan være gode muslimske koner, og derfor finner seg i mer. Og at de tar alt mannen sier som «god islam». Men som Trude skriver under så forandrer det seg ofte når konvertittene blir enda tryggere på hvem de er som muslimer og kan utfordre mannen sin.

  4. Trude Says:

    For det første så er det nok slik at norske konvertitter er mye mildere o tror kanskje de må tåle mer i begynnelsen av et ekteskap, i tillegg er det ikke så mange som kan så mye om islam og derfor tror på lt mannen påstår er isla og som han vil at e skal gjøre. Mange av disse mennene er flinke til å spille på g si at de ikke er riktige og gode muslimer dersom de ikke gjør det han sier er islam. Etter noen år har kvinnene som regel lært mer om islam påegenhånd ogforstår da a mennene ikke følger islam men pluker ut og tolker islam til eget beste.

    Da muslimske kvinnne som alerede er uslier og gjerne fra same land som manne lar seg ikke pile p nesen like lett (noen selvfølgelig) men disse har jo gjerne et større nettverk ol så de står sterkere. En konvertitt har gjerne ikke lyst til å fortelle familien sin noe heller fodi de da får det slengt i trynet at hva var det vi sa osv.

    Selv er jeg konvertitt og har vært gift med samme mannen i over femten år, han er somalisk. Da jeg møtte han opplevde jeg å få en espekt jeg aldri før har fått fra noen mann og ennå så behandler han meg som en dronning. Jo da vi har hatt opp og nedturer vi også men vi har sammen jobbet for å komme over det. Det vanskeliste var hvordan vi så på respekt, jeg hadde min mening om hva respekt var og han hadde sin. Nå er vi stort sett enig;-) Vi fant tidlig ut at om vi var uenig i noe så skulle vi se bort ifra våre egne kulturer og heller dykke inn i islam og se hva islam sa om det vi var uenige om.

    • Trude Says:

      Beklager alle feilene men har et tastatur som henger seg opp.

    • muslimprosjektet Says:

      Fint å høre, Trude! Glad for at det finnes historier som dine også 🙂

      • Trude Says:

        De fleste konvertittene som er mine venner har også vært gift med samme mann i 15+++ år, i min nærmeste krets er det i hvertfall seks stk som har hatt samme mannen i over femten år og mer og som har det bra 😉

  5. Max Says:

    Noe av problemet er nok at konvertitter føler et mye sterkere behov for å bevise overfor miljøet at de er «ekte muslimer». Dette ser man også i andre religiøse bevegelser og også i politiske bevegelser, hvor de samme mekanismene rår. Man føler da et indre press om å gå i mer ekstrem retning. Noen tar også det ekstreme helt ut, og det kan nok også forklare at konvertitter også er overrepresentert blant terrorister sett i forholdet til antallet konvertitter. Man skal bli helligere enn paven.

    • Max Says:

      Det er nok også slik at kvinner som er skilt fra sin religiøst stokk konvervative ektemann uungåelig vil få en mer liberal ektemann dersom hun gifter seg igjen, fordi ingen stokk konservativt religiøse menn vil finne på å gifte seg med en fraskilt kvinne kun de mest liberale mennene vil akseptere en slik kvinne. I mange kulturer er en slik kvinne ingenting verdt overhodet. Brukt og verdiløs.

      • Sanim Says:

        Nope. Det tror jeg ikke stemmer. Relgiøst konservative menn hadde ikke brydd seg et drøyt om vedkommende har vært tidligere skilt eller ei. Det kan jeg skrive under på.

        De kjenner som regel til profetens eksempel og holdninger til fraskilte kvinner eller alenemødre at det ville ikke være et aktuelt problem for de. Det er ihvertfall min oppfatning og erfaring så langt.

        Skal se om jeg kan hinte denne bloggartikklen til en kvinne som har personlig erfaring med det Olav og du er inne på… 🙂

      • Trude Says:

        De stokk konservative vil jeg tro følger islam og vil derfor ikke ha noe i mot å gifte seg med en kvinne som er skilt og har barn fra før. En mann som heller følger sin kultur og tar ut det han vil i islam derimot, vil nok ikke gjøre det.

        Uten unntak har alle de som er konservative muslimer (de som er strenge muslimer og praktiskerer strengt) den beste måten å være på og er blant de beste menneskene jeg kjenner, ingen av dem er terrorister eller har radikale holdninger heller.

      • Max Says:

        Jeg tror uansett det ikke er aktuelt å bli sammen med en polygamist og være en av flere koner for en kvinne som akkurat er skilt da, slik som konene til profeten som det snakkes om her. Det er jo ulovlig i Norge også. Tenkte mer på de stokk konservative som kun skal ha en kone.

  6. Muhajabah Says:

    Jeg er en konvertitt som valgte å forlate min «fødte muslimske» ektemann av religiøse årsaker. Han praktiserte ikke islam, så vi har en motsatt historie. Jeg var muslim da jeg møtte ham, og vi var gift i syv år før det gikk på ræven mens ungene var små.

    Jeg ble advart, men av feil årsaker den gang følte jeg. Vennene mine advarte meg fordi han var «for mye muslim» siden han feks ikke ville at vi skulle være kjærester før vi var gift, men det var altså ikke nok. Etterhvert som jeg fikk mer kunnskap om islam, så jeg at han var mer opptatt av kultur enn religion. De eneste gangene vi hadde det kjempefint, var i hjemlandet hans, for der kunne vi være ute sammen. Han nektet å gå ut med meg med hijab her i Norge, men i hjemlandet gjorde det jo ikke noe.

    Jeg ble senere gift med en norsk muslim, og vi oppfattes sikkert som veldig konservative av både nordmenn og andre muslimer. Men sjekk hvor jeg bryr meg 😀

  7. Barbro Says:

    Veldig fin blogg du har i dag,og det du skriver er virkelig noe å tenke på.
    Jeg har aldri vært gift med en muslim,og er heller ikke muslim,så jeg er vel ikke den rette til å uttale meg,men det er sikkert ulike erfaringer innen det du skriver om i dag.Se Muhajabas kommentar over her.Men jeg tror at muslimske jenter og gutter som er født og oppvokst her iNorge,bør gifte seg med en som også er født og oppvokst her.Ellers er jeg redd det kan bli for stor kulturkræsj.
    Men kjære bloggeier,kan jeg få komme med et lite forslag?Jeg håper ikke at du blir sint.Jeg skulle kanskje ha sendt dette forslaget til deg på priva e-mail,men vet ikke hvordan jeg skal få tak i den,så derfor gjør jeg det på denne måten.Forslaget er at vi ber om at x-muslimer som har konvertert fra islam til kristendommen(som er vår statsreligion)om å skrive om sine erfaringer på denne bloggen?Jeg synes det hadde vært interessant å høre om det også,om deres erfaringer og hvorfor de konverterte o.s.v. Hva synes du om det?

  8. Qadir Says:

    hehe, vil gifte meg med en konvetitt, så vanskelig å finne dem joo. pluss de er så strenge at det går ikke ann å ta kontakt med dem. de som vet hvor høy status en kvinne har i islam, med dem er kvinner overlykkelige.

    • olav Says:

      Hehe, har du sjekka ut Rabita-moskéen? Der er det noen… og Islam Net har kanskje oversikt! (eller så får du prøve å omvende noen selv 😉 )

  9. Qadir Says:

    Har ikke sjekket ut noen steder. Hadde en konvertitt på skolen, hun var fantastisk menneske, ble veldig interessert . omvende noen er litt vanskelig pluss så vet man ikke at hvem hun konverterer for 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: