To frisører på Tøyen (om antisemittisme blant muslimer)

Jeg klipper meg stort sett hos arabiske frisører på Tøyen. Det er billig, de er (stort sett!) flinke, og jeg får praktisert den rustne arabisken min. Hos disse frisørene har jeg møtt vidt forskjellige holdninger.

Jeg tenkte på det nå, siden det har blitt en del oppmerksomhet om antisemittisme blant muslimske elever i norsk skole, noe som har fått den norske jødiske lederen Anne Sender til å reagere.

Det er særlig to frisører jeg har blitt godt kjent med. Ettersom jeg vokste opp i Israel som misjonærbarn kommer praten ofte inn på jøder og israel. Begge er enige om at palestinerne må få sin egen stat og at Israels må avslutte okkupasjonen. Men der slutter enigheten.

FrisørÉn (las oss kalle han det) mener at holocaust ikke gikk langt nok: Hitler burde fått bukt med alle jødene.

FrisørTo understreker alltid at vi alle er mennesker og barn av Gud, med like stor verdi: Jøder, kristne og muslimer.

——–

FrisørÉn:

– Du vet at jødene står bak det meste dårlige som skjer i hele verden? De eier media, og de gjør sånn at det blir krig. Spesielt prøver de å skade oss muslimer, sa han.

Jeg spurte han om han hadde noen beviser for dette, og sa at jeg trodde det ikke var helt sånn det hang sammen.

– Du må åpne øyenene dine gutt, ropte han. – Du må forstå hvordan det er! Se her, du skal få en gratisk hodemassasje av meg, sånn at du klarer å se virkeligheten slik den er og skjønner jødenes planer.

Hvorpå han ga meg en hard knaing i hodet som var vond, men likevel behagelig. Men jeg følte meg fortsatt ikke overbevist om at det eksisterte noen jødisk verdenskonspirasjon. Det var da han sa noe som virkelig rystet meg.

– Vet du, i blant tenker jeg at Hitler ikke gikk langt nok. Hvis han bare hadde fullført jobben, og blitt kvitt dem, alle sammen! Både jødene og de homofile! Så hadde vi hatt mye mindre problemer i verden i dag.

——–

FrisørTo:

Jeg hadde akkurat fortalt ham at jeg hadde vokst opp blant jøder og pratet hebraisk flytende. Jeg var litt engstelig for hvordan han ville reagere. Han merket nok at jeg var litt usikker, for han bare skoggerlo:

– Altså: Jøder, kristne, muslimer – det har ikke noe å si! Vi er alle barn av Gud. Vi hører alle til på jorden her, og vi må lære oss å leve sammen, sa han.

Han hadde hatt flere jødiske venner da han bodde i Midtøsten, fortalte han.

– Under holocaust var det mange jøder som ble reddet i arabiske land, fordi arabiske familier tok seg av dem. Arabere og jøder hører egentlig sammen.  Vi er brødre. Vi må bare løse konflikten i Palestina, så ordner det seg nok, skal du se.

———

Jeg vet ikke hvem av disse to frisørene som har mest «oppslutning» hos arabere og muslimer i Norge. Jeg har møtt mye antisemittisme, ja. Men jeg har møtt svært få som lovpriser holocaust. Og jeg har møtt en del som forteller at de respekterer jøder like mye som andre mennesker. Likevel forteller jeg ikke høyt – som det første jeg sier – at jeg har vokst opp i Israel og prater hebraisk flytende. Og det sier kanskje noe om hvilke holdninger jeg forventer å møte?