– Hvorfor skulle vi innføre shariah her? (et par unge islamister)

Denne bloggen skaper ulike reaksjoner. En del islam-kritikere har ment at jeg farer alt for lett over en del ting i tradisjonell islamsk shariah: Forbudet mot frafall, forskjellsbehandling av menn og kvinner, osv.

En forklaring på det: Hittil har jeg ikke møtt noen muslimer som går med planer om å innføre shariah i lovverket i Norge eller Europa. De som har en såkalt islamistisk overbevisning prater så og si alltid om muslimske land. Forrige uke møtte jeg to unge menn som begge mente at tradisjonell shariah burde være samfunnets lov. Men ikke i Norge.

———

Mann1:

– Altså, vi har utrolig mange muslimske land som ikke er styrt etter shariah. Jeg mener, hvorfor i all verden skulle vi ønske å innføre det her? Det ville vært helt irrasjonelt å jobbe for det i Norge – tross alt er ikke dette et muslimsk land, og folk flest ønsker det ikke – selv flertallet av muslimene som bor her er fornøyd med de norske lovene. I Midtøsten derimot, der vil shariah være bra – bare se på all korrupsjonen og undertrykkelsen. Det ville forsvinne hvis landene virkelig ble styrt etter shariah.

Mann2 hadde et litt annet perspektiv.

– Jeg mener at alle samfunn må finne sin egen vei. Det som er riktig et sted er ikke nødvendigvis riktig et annet sted. Norge har en sekulær og kristen tradisjon, og da er det riktig at det fortsetter.

Selv om flertallet i Norge skulle bli muslimsk, spurte jeg.

– Ja. For det er den tradisjonen og kulturen som gjelder her. Men i mange muslimske land er tradisjonen en annen. Det må vi ha respekt for.

———

Så har jeg møtt andre muslimer som ser annerledes på det. En del ønsker prinsipielt en sekulær stat, både her og i Midtøsten, fordi det er det eneste som kan sikre full religionsfrihet. Andre nytolker shariah.

– Shariah handler om rettferdighet. Det som var rettferdig på profetens tid er ikke nødvendigvis rettferdig i dag. For eksempel ga det mening at jenter skulle arve halvparten så mye som menn på profetens tid, ettersom det var menn som da var forsørgere. Men i dag er det mange kvinner som jobber ute, så da er ikke den regelen rettferdig lenger, hørte jeg fra en ung jente.

– Men du ønsker shariah i lovverket, i Norge også?

Ja. Men med shariah mener jeg de overordnede prinsippene Gud har gitt oss: Rettferdighet, riktig fordeling og så videre. Ikke at tyver skal få kuttet av hender eller at man skal straffes med piskeslag for å være utro. Eller at muslimer som konverterer til kristendommen skal bli drept. Jeg ønsker et rettferdig samfunn – og det er Norge langt på vei i dag.

———

Så har jeg møtt noen som prinsipielt kunne tenke seg tradisjonell shariah her også. Men for dem er forutsetningen at Norges befolkning først konverterer til islam.

– Ja, jeg ønsker prinsipielt at Norge skal bli en islamsk stat. Men bare hvis folk her vil det, sa en ung mann.

– Hva må skje for at folk skal ville det?

– Da må folk her skjønne at islam er sannheten. Og muslimene må begynne å ta islam mer på alvor. I dag er jo de fleste muslimene bare kulturelle muslimer.

– Tror du det kommer til å skje?

Jeg håper, inshallah. Men det er avhengig av at folk vil. Det er ikke snakk om å bruke tvang på noen som helst måte, hvis du tror det.

———

For å klargjøre hvor jeg selv står: Jeg mener at det norske lovverket er langt bedre for dagens norske samfunn enn de tradisjonelle islamske lovene, slik de har blitt forstått av de store islamske lovskolene. Det er fordi det i tradisjonell shariah blir gjort forskjell på menn og kvinner, og på muslimer og ikke-muslimer. Så dersom jeg opplevde at det var en stor bevegelse blant norske muslimer for å innføre de tradisjonelle islamske lovene her, ville jeg definitivt skrevet om det. Men jeg opplever ikke at dette er noe muslimene her er opptatt av.

——–

Men dersom muslimer ønsker å innføre tradisjonelle islamske lover i muslimske land, så sier jeg: Kjør på. Det er deres land, og der har ikke jeg noe jeg skal ha sagt.

Noen tanker fra dere lesere?

———-

Oppdatering: Jeg innser at jeg hoppet over noe da jeg skrev denne posten. Slik Yousef Assidiq skriver i kommentarfeltet er det en del muslimer som ønsker at muslimer skal kunne bli dømt etter shariah-domstoler, for eksempel når det gjelder ekteskap og skilsmisse. Slike domstoler finnes allerede i Storbritannia, for eksempel. Men det er stor forskjell på å ønske egne domstoler for muslimer og å ønske shariah-lov for hele befolkningen.

Advertisements

22 kommentar to “– Hvorfor skulle vi innføre shariah her? (et par unge islamister)”

  1. Yousef Assidiq Says:

    Shari’a er det beste lovsystemet, men det må passe samfunnet også. Det kan ikke innføres uten videre.

    Jeg skulle ønske at muslimene i Norge kunne hatt Shari’a her. Spesielt når det kommer til ekteskap og trivielle ting.

    Personlig skulle jeg også ønske å bli dømt etter Shari’a loven dersom jeg skulle gjøre noe kriminelt, så jeg ber jo egentlig om en urettferdig forskjellsbehandling – Der muslimer blir annerledes straffet enn andre, men det er det mest riktige for meg.

    Jepp, jeg er vel kanskje litt fundamentalistisk, men det får bare være 😛

    • muslimprosjektet Says:

      Du er min favoritt-fundamentalist, Yousef 😉
      Men her er vi ikke enige: Hva med alle de muslimene som foretrekker å bli dømt etter vanlig norsk lov? (for eksempel når det gjelder ekteskap og skilsmisse). Skal man presse den tradisjonelle ekteskaps-lovgivningen på dem?

    • Yousef Assidiq Says:

      Det må de da få lov til. 🙂 Skal være valgfritt med strengere straffer… Men jeg tror nok mange kriminelle vil bli uglesett for å velge den feige metoden 😛

    • Sten Norlander Says:

      I Norge er det én lov som gjelder for alle – uansett bakgrunn, hudfarge og religion.

      Slik skal det også fortsette å være. Det er ikke noe tema for debatt en gang.

      • muslimprosjektet Says:

        Enig – er kritisk til å differensiere de norske lovene. Og det gjelder både når det gjelder eventuelle egne shariah-domstoler for muslimer, og når det gjelder forslag om å forby spesifikke plagg som hijab. Loven er for alle.

      • Sten Norlander Says:

        Det er ikke tilstrekkelig å være kritisk. Innføring av apartheid-lover er vil være separatisme, landsforræderi om du vil. En lov – ett land. Ikke noe å diskutere.

        At offentlige representanter har på seg uniform er på siden av denne saken. Om vi skal tillate maskering i det offentlige rom er også en annen debatt.

      • Yousef Assidiq Says:

        Jeg er enig selv jeg, men det betyr ikke at jeg ikke kan ha mine dystre mørke tanker i bakhodet:)

      • muslimprosjektet Says:

        Ja, jeg ønsker ikke en utvikling her ala storbritannia. Men nå skal vi huske på at ingen muslimske organisasjoner har ytret ønske om noe slikt her. Og i Storbritannia har det først og fremst blitt en realitet fordi jødene hadde slike lover allerede, og det derfor ville innebære forskjellsbehandling å nekte muslimer det samme.

        Men jeg ser ikke debatten om uniform osv som radikalt forskjellig. Man kan si hva man vil om hijab i politiet, men det var ganske åpenbart at det forbudet kom fordi dette dreide seg om muslimer. Det haddde blitt en helt annen debatt dersom det dreide seg om jødiske hodeplagg. Det er jeg helt overbevist om.

        Enten behandler vi alle borgerne av Norge likt – og det synes jeg vi bør gjøre – og da sier vi nei både til religiøse sær-lover OG spesial-lover for muslimer når det gjelder hijab osv. Eller så begynner vi å diskriminere den ene eller andre veien. Det synes jeg vi bør unngå.

      • Konrad Says:

        Ett land må opplagt ha f.eks. en straffelov eller skattelov som er lik og gjelder for alle. Men det er jo allerede slik at private organisasjoner (trossamfunn) allerede har anledning til å vie to personer, disse organisasjonene gjennomfører vielse etter sine egne lover mens resultatet blir akseptert av Staten. Dette synes jeg er uproblematisk.

        Problemet oppstår dersom en person ikke kan velge bort den private organisasjonen, dvs at person ikke har anledning til å gifte seg eller skille seg borgerlig pga tilknytning til et trossamfunn.

        Høyesterett bestemte nylig at en asylsøker ikke kan straffes hardere bare fordi vedkommende er asylsøker (saken gjaldt narkosalg). Det synes jeg er en god markering av et viktig prinsipp.

      • muslimprosjektet Says:

        Konrad: Enig i det du skriver. Problemet blir i øyeblikket man får to konkurrerende regelverk: Et islamsk, der kvinnen tradisjonelt ikke har hatt rett til å få skilsmisse hvis ikke mannen går med på det. Og det norske, der kvinnen har rett til skilsmisse uansett. Samme dilemma har man i katolske land, der kirka jo egentlig ikke godtar skilsmisse overhode. Noen som vet hvordan man har løst det der, forresten?

      • Sten Norlander Says:

        Det beste er å avskaffe vigselsretten til de ulike menighetene. Vil løse problemene som nevnes her. Ekteskap er en sivilrettslig avtale som registreres formelt hos det offentlige med en kort seremoni. Deretter kan de enkelte menigheter velsigne og gifte så mye de ønsker. Venstre har blant annet vært inne på dette.

      • Konrad Says:

        Ja problematisk dersom menighetene får siste ord. Mitt poeng er at dette er OK dersom personen kan «hoppe» av, altså gjennomføre vigsel/skilsmisse sivilt/borgerlig uansett hva menigheten sier – på denne måte blir det egentlig ikke ulike lover for ulike grupper.

  2. Konrad Says:

    Den katolske kirke praktiserer jo egne lover for kirkens egne menn, slik vi har sett de siste ukene.

  3. Sten Norlander Says:

    Siden Olav Elgvin insisterer på en hijabdebatt/avsporing.

    Her er mitt syn på saken. Etter mye tvil:

    Hijab bør ikke tillates i grunnskolen. Det er åpenbart at mange blir tvunget til å bære dette plagget i dag. Hijab på ungdommer og voksne i privat sammenheng må være valgfritt. Jeg stiller meg fullstendig likegyldig. Som del av offentlige uniformer sier jeg nei på grunn av det politisk-religiøse innholdet i plagget.

    Niqab/Burka: Folk som tar på seg maske offentlig vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Er fristet til et forbud, men tror kanskje det er tilstrekkelig å nekte kvinner uten ansikt offentlige ytelser. De har selv satt seg utenfor alt sivilt liv.

    • Spaceman Spiff Says:

      «De har selv satt seg utenfor alt sivilt liv.»

      Jeg nekter å tro at de har gjort det selv… Ihvertfall flesteparten av dem. Jeg mener de bør nektes å gå slik i det offentlige rom. Når man kan forby folk å gå med hettegenser i Moss, så er det ikke noe annerledes for niqab eller burkakledde i Oslo vil jeg tro.

      Hijab er jeg ikke prinsippielt imot, men det var dette med skole, uniformer osv. Hva de gjør privat er en ting, men på skoler og arbeidsplasser o.l. bør det være opp til skolemyndighetene, altså staten/regjeringen å bestemme. På arbeidsplassen bør arbeidsgiveren bestemme. Det er han (eller hun for å være politisk korrekt) som får merke det på bunnlinja om kundene gjør forretningene et annet sted.

      • Sten Norlander Says:

        Spiff, vi er enige. Om kvinnene som kler seg i varianter av finlandshette har valgt det selv er ikke så lett å si. Det er rimelig å anta at det er en glidende overgang her. Det som er sikkert er at ingen vil ansette dem. Da må de finne andre måter å forsørge seg på, og det må ikke være offentlige penger.

  4. Nils August Andresen Says:

    Det er mange interessante debatter knyttet til sharia, men å innføre det i Norge er ikke en av dem. Malaysia praktiserer en form for sharia for muslimer, og det er et håpløst system sett fra en liberal rettsstatstankegang. Når det gjelder strafferett, er det heller ikke så enkelt som at man kan be om å dømmes etter sharia, som Yousef antyder. For det første er det ulike ting som straffes av sharia og norsk straffelov. Uten å mene å vulgarisere debatten alt for mye: Ulike regler for hva en mann kan tillate seg overfor sin kone, ulike regler for nedre aldersgrense for ekteskap etc. er eksempler hvor norsk lov er «strengere» enn sharia. Det er heller ikke alltid klart hva som er den strengeste straff. Hvis du vil piskes i stedet for å betale en bot eller i stedet for å sitte en måned i fengsel, er det i og for seg en interessant debatt, men unntak fra straffene straffeloven fastsetter kan ikke gis på religiøst grunnlag. Likhet for loven i forhold til straffeloven er et helt sentralt rettsprinsipp. Det fordrer også at hele samfunnet må kunne enes om prinsippene for lovutformingen (se f.eks. http://www.minerva.as/2006/09/21/religion-i-et-liberalt-samfunn/ om dette). Sharia er ubrukelig som straffelov for ikke-muslimer, og dermed er den i en liberal rettsstat også ubrukelig (pardon my French) for muslimer.

    Derimot finnes det en rekke privatrettslige reguleringer der det må være mulig å diskutere om norsk lov kan og/eller bør utformes slik at den ikke gjør det umulig å følge islamske regler på dette feltet. Juridisk vil sharia da ikke ha status av lov, men av normer og sivilsamfunnslige mekanismer for tvisteløsning etc. Det beste eksempelet er arv. Norsk arvelov går lenger i å detaljregulere arv enn mange andre lands lover. I USA, hvor man kan testamentere som man ønsker, er det uproblematisk for muslimer som ønsker det å følge sharia. I Norge er det ikke mulig med mindre man har så mye å gi bort at arvelovens begrensninger forsvinner. En svensk liberal juriststudent har skrevet om dette – http://blog.magasinetneo.se/hanna-wagenius/archive/2010/02/04/missfoerstaand-som-saa-ofta-vad-gaeller-juridiken..

    Når det er sagt, er løsningen som den unge jenten Olav har snakket med, foreslår, langt å foretrekke. Og mange andre privatsrettslige reformer er vanskelige, fordi sharias reguleringer kan frata norske borgere rettigheter de har etter norsk lov. Skilsmisse er et eksempel: Norsk lov forutsetter at kvinners rett til skilsmisse ikke er noe som kan gis bort kontraktsrettslig gjennom ekteskapsinngåelse. At det derimot kan være slik at skilsmisse som ikke følger islamsk lov kan han konsekvenser for senere ekteskapsinngåelse etter islamsk lov, er noe annet – det blir omtrent som den katolske kirke idag.

    Til sist et spørsmål til Yousef: Mener du virkelig at vi i våre menneskelige samfunn ikke skal ha noen ambisjon om å lage våre egne lover? – altså være autonome, selvlovgivende? En ting er moralske regler, som man kan kanskje kan hevde er uforanderlige til alle tider; en annen ting er sammenheng mellom etikk og moral på den ene side og jus på den annen. Lover er til i konkrete samfunn, plassert i tid og rom, med ulike teknologiske betingelser, ulike utfordringer osv. Det er vanskelig å se hvordan sharia er egnet til å være straffelov i konkrete samfunn, også om vi ser bort i fra (som du gjør litt lett) de mange lovene og straffene i sharia som for de fleste av oss fremstår som umoralske (både lovene og straffene).

  5. Julia Says:

    Det er ganske graverende forskjeller på hvordan kvinner og menn kan få skillsmisse i islam. Shari’a gjør det vanskeligere for kvinner å få skillsmisse og er bygget på et system der kvinner er økonomisk avhengige av menn. Ikke bare er det teknisk vanskeligere for en kvinne å skille seg enn for en mann, men i bunn ligger et samfunnssystem der mannen er primærforsøger. Det største hinderet for at kvinner tør skille seg mange steder er økonomisk avhegighet.
    Å åpne for shari’a i norge er stort et steg på veien mot å avvikle likestillingstanken.

    • muslimprosjektet Says:

      Men også her skjer det tilpasninger til lokale forhold, Julia – sharia er ikke én ting som er konstant over hele verden. For eksempel kan kvinner skrive inn rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten. Dersom det ble vanlig med standardiserte ekteksapskontrakter der det inngikk, ville man ha kommet langt.

      Anbefaler forøvrig at du leser «Muslimer i nya samhällen» av Anne Sofie Roald. Hun er svært kritisk til mye ved dagens forståelse av shariah i forhold til kvinner, men skriver også en del om hvordan forståelsen av shariah er dynamisk og er i endring.

      • Spaceman Spiff Says:

        Hvorfor skal kvinner måtte skrive inn en rett i en kontrakt for å få samme rett som andre kvinner?? Dette er bare en god grunn til å holde enhver form for shari’ah langt utenfor Norges grenser.

  6. MoghBaba Says:

    Jeg foreslår unge muslimer som vil ha Sharia-loven innført i land i Midt-Østen å ta en tur til Iran. Iran hadde et sekulært lovgivning frem til revolusjonen i 1979. Etter revolusjonen innførte mullaene Islamsk baserte lover. Landet har siden gått EN VEI: NEDOVER. Korrupsjon, tyveri, voldtekt, mord og alt av det negative har fått mye mye større dimensjoner enn det det var før revolusjonen. Jeg synes muslimer har altfor godt her i Norge. Noen av dem tenker idealistisk. de har hørt at islam er så bra og rettferdig, derfor ut av rettferdighetfølelse søker et alternativ til regimer i sine hjemland i Midt-Østen. Det som gjør at de aller fleste regimer i Midt-Østen er korrupte er ikke det de er sekulære, for det er de ikke. Problemene vi ser i muslimske land sammenliknet med resten av verden skyldes rett og slett det faktum at disse landene er muslimske. Islam som andre religioner hindrer tenkning i annen retning enn Islam. Resultatet blir en ikke tenkende samfunn fordi man har ikke lov å tenke innen selve religionen. I religionen må du bare godta en del forehåndsskrevene lover og ideer. Når muslimer kan slippe religionens jernhånd og tørre å tenke som selvstendige mennesker da kan de også vinne over korrupte regimer.

  7. bullshit Says:

    Alle islamister:Kom dere ut av landet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: