I dag: En kommentar om noe jeg har skrevet om før, den interne uenigheten blant norske muslimer.
De siste dagene kom den igjen til uttrykk, etter at et dialogmøte som Ung Muslim ønsket å arrangere, mellom blant annet Islam Net og Abid Raja, ble avlyst. For å rekapitulere kort: Abid Raja har i sin nye bok Dialog gått enda kraftigere ut mot Islam Net enn han har gjort før, og sier mer eller mindre rett ut at de er ekstremister som det norske samfunnet må passe seg for.
Det har naturlig nok provosert folk i miljøet rundt Islam Net, som har svart med kraftige verbale angrep mot Raja. Dette ønsket Ung Muslim å gjøre noe med, som inviterte Islam Net, Raja med flere til et dialogmøte i Rabita-moskeen, der en del muslimer nok føler seg på tryggere grunn enn på Litteraturhuset.
Men møtet ble ikke noe av. Uenigheten dreide seg formelt om filming: Skulle arrangementet filmes, og hvem skulle eventuelt ha råderett over filmen?
Men mer grunnleggende dreide det seg nok om at det ikke var tilstrekkelig tillit mellom partene.
———
I etterkant har jeg sett flere muslimer spøke med dette: «Altså, nå må jo folk skjønne at vi ikke kommer til å ta over og innføre kalifatet, når vi ikke en gang klarer å få til et skarve dialogmøte»?
Dette ble sagt på spøk. Men det skjuler en god del sannhet. Muslimer i Norge er svært langt fra å være en samlet, enhetlig blokk, som kommer hit og har like ønsker for hva som skal skje med det norske samfunnet.
I vår – etterkant av demonstrasjonene etter Dagbladets forside-karikatur – var det snakk om å skape et «islamsk ungdomsråd», der de ulike islamske ungdomsorganisasjonene skulle møtes. Det strandet også, på grunn av ulike interne uenigheter.
Og hvis vi ser på de muslimene som har engasjert seg i politikken, så har de endt opp i vidt forskjellige partier: SV (blant annet Aktar Chaudhry), Arbeiderpartiet (blant annet Hadia Tajik), Venstre (blant annet Abid Raja), Høyre (blant annet Afsan Rafiq) og til og med FrP.
——–
Noen muslimer er lettere fortvilet over denne tilstanden, og drømmer om å se muslimene i Norge samlet – at den muslimske ummah skal stå sammen og støtte hverandre (slik også mange kristne jobber for kristen enhet). Men ut fra dagens tilstand virker det som det er svært lenge til muslimene i Norge samler til en felles front. Det man har klart å samle seg om har vært noen få grunnleggende ting, som for eksempel halal-mat.
——–
Spørsmål til dere som frykter islamsk innflytelse i Norge: Dersom muslimer er splittet og delt, utgjør de likevel en trussel?
Spørsmål til muslimske lesere: Hvorfor er det viktig at muslimer samler seg? Kan det ikke også være positivt at muslimer er forskjellige og mener forskjellige ting?
——–
Oppdatering: Fikk et kritisk innspill på facebook om problemstillingen jeg reiser på slutten her, så en liten klargjøring: Jeg mener ikke at det enten er slik at vi står overfor en umiddelbar fare for islamistisk maktovertagelse, eller at islam/muslimsk innvandring ikke bringer med seg noen utfordringer i det hele tatt. Det finnes selvfølgelig gråsoner der i mellom.
Muslimprosjektet 
november 3, 2010, kl. 18:57 |
Jeg frykter ikke islamsk innflytelse i Norge, jeg frykter islamistisk politikk i Norge, og konsekvensene av den.
Min smule erfaring med muslimer er at de har mer enn nok med hva som skal skje med dem i det norske samfunnet: Lære norsk, få seg jobb, oppdra barna i det beste fra egen kultur og det sentrale i den norske.
Jeg tror også at den beste strategien for å lykkes med integrering i Norge er å hjelpe muslimske og andre innvandrere med dette.
november 3, 2010, kl. 19:44 |
Kloke ord – det er min erfaring også.
november 3, 2010, kl. 18:58 |
Ellers ville vel Norge bare blitt et emirat? 😉
november 4, 2010, kl. 07:53 |
Olav, du skriver: «Abid Raja har i sin nye bok Dialog gått enda kraftigere ut mot Islam Net enn han har gjort før, og sier mer eller mindre rett ut at de er ekstremister som det norske samfunnet må passe seg for.»
Dette er vel ikke helt sannferdig? Abid Raja presiserer i boken Dialog at han kun kritiserer de elemenene som er skadelige, ikke hele Islam Net og deres medlemmer som sådan. Du har jo nettopp selv satt søkelyset på de samme tingene som Raja tar opp i boken, angående konspirasjonsteorier rundt 11/9, konevold osv. Det blir dumt å hause denne saken opp til å angivelig handle om ekstremister, resultatet er at Islam Net tar på seg offerrollen istedet for å faktisk svare på de svært problematiske verdiene og holdningen de har promotert.
Hadde en så stor kristen organisasjon gjort det samme, tror jeg faktisk reaksjonene fra både storsamfunnet og andre kristne hadde vært betraktelig hardere.
november 4, 2010, kl. 10:19 |
Takk for god kommentar, Linda! 🙂
Joda, du har absolutt et poeng. Samtidig så HAR Abid brukt en del ekstremisme-språkbruk i forbindelse med Islam Net, og han antyder at de har forbindelser med Mohyeldeen og jihad-tenkningen hans (noe de ikke har). Da mener jeg han selv bidrar til å gjøre debatten upresis. For ja – når det gjelder konevold spesielt er jeg veldig for kritikk!
(konspirasjonstenkning mener jeg i prinsippet man må akseptere i et liberal samfunn, selv om det er tullete)
Men tar med meg innspillet:)
november 4, 2010, kl. 15:27 |
Faren er ikke dannelsen av et kalifat. Faren er at islamske verdier skal spre seg både sosialt og igjennom politikken. Et eksempel er presset norske jenter i enkelte strøk i oslo føler for å kle seg mer ‘moderat’ for å få respekt, eller for å være jomfruer for å få respekt.
november 4, 2010, kl. 18:25 |
Joda, ser det argumentet. Jeg la jo også til det etter at det opprinnelige innlegget var publisert!
november 4, 2010, kl. 18:20 |
«Hvorfor er det viktig at muslimer samler seg?»
Jeg svarer bare for meg selv, og ingen andre – da er det klargjort med en gang.
Jeg har av nordmenn lært blant annet at «sammen er vi sterke». Det besvarer egentlig kort og godt på spørsmålet om hvorfor det er viktig at muslimer samler seg.
Da mener jeg ikke «samle seg og bli sterke» i den forstand at man skal bygge seg opp til å kunne være i stand til å ta over Norge. Nei, det mener jeg absolutt ikke.
Det jeg mener er at samarbeid mellom muslimer hadde vært fordelaktig både for muslimer og ikke-muslimer, fordi man da hadde vært istand til å finne løsninger på problemer/utfordringer muslimer møter på, problematikken rundt «frykten for islamiseringen», fordommer etc… Finne løsninger > skape mer uenighet, splittelse og krangling.
Dette var den samfunnsmessige begrunnelsen min… En annen ting har å gjøre med at Profeten (fmvh) sa at muslimer kommer til å dele seg opp i 73 grupper, og bare én av disse kommer til Paradis. Så det er liksom om å gjøre å unngå splittelser for åvære sikker på at man ikke er i den gruppen som ikke får plass i Paradis.
«Kan det ikke også være positivt at muslimer er forskjellige og mener forskjellige ting?»
Joda, det er forfriskende med forskjellige tanker, og man lærer av hverandres meninger. Men for store uenigheter ender som oftest opp med at den ene kaller den andre for vantro etc… og dessverre tar det ikke lang tid før slikt skjer. Og igjen er det snakk om at man skal være «medlem» av den riktige gruppen av de 73 forskjellige gruppene.
november 4, 2010, kl. 18:24 |
Takk, spennende kommentar Aisha!
Jo, jeg tror nok at det kan være en styrke for muslimer en del ganger å stå samlet. Samtidig som det er en berikelse at man er forskjellige, det vil jeg bestemt hevde:)
november 5, 2010, kl. 12:26 |
@ Olav:
Joda, jeg er helt enig i at det er flott å være forskjellige, og ha forskjellige meninger og tanker – slik lærer man mye av hverandre. 🙂
Men det er dessverre slik at det ikke skal så store forskjeller til før den ene kaller den andre for ditten og datten…
november 5, 2010, kl. 15:19 |
Jeg har etterhvert innsett at det mest interessante i en debatt mellom to eller flere muslimer ikke er innholdet i det de sier, men hvor kort tid det går før den ene erklærer at den andre ikke er muslim. Takfir, som det kalles på nynorsk.
november 5, 2010, kl. 16:21
Siste setning i kommentaren din var faktisk morsom! Stå på:)
november 6, 2010, kl. 22:50 |
Som du sier er det er poeng i at folk faktisk ser at den muslimske delen av norgesbefolkningen er splittet. Men samtidig synes jeg at dette i stor grad er en ulempe for muslimer flest her i landet.
Faktumet er det at mediene presenterer ofte de ytringene som skaper mest blest, og som en konsekvens av dette er det svært mange nordmenn som da assosierer dette med islam og muslim generelt.
Hadde norsk media vært profesjonelle nok til å gi et dybdebilde av den islamske minoriteten så ok, men det er de ikke.
Samtidig synes jeg ikke at det er mange muslimske ‘innvandrerpolitikere’ som gjør oss rett heller. Jeg er lei av å høre snakk om ekstremisme og enda mer lei av å høre politikere omtale problemer som oppstår hos pakistanske muslimer som et problem muslimer i Norge har generelt. Jeg er muslim. Men jeg er ikke fra Pakistan. Jeg kjenner meg ikke igjen i disse problemene, og om jeg må forklare dette for mine norske bekjente en gang til så tror jeg jeg kommer til å bli gal.
Det at hverken media, nordmenn eller innvandrerpolitikere og selvutnevnte talspersoner for muslimer i Norge klarer eller evner å se hvor foskjellige muslimer er i dette landet er pinlig.
Jeg føler meg ignorert og urepresentert av disse menneskene som påstår at de snakker for muslimer. Samtidig kjenner jeg samme presset som alle andre muslimer. Jeg må alltid forklare, unnskylde, beskytte eller benekte noe. Bare fordi jeg tror på det jeg tror. Og jeg er innmari lei.
Så ja, vi må samles. Ikke fordi vi er sterkere slik. Ikke fordi vi må vise noe til noen. Men fordi vi først og fremst må lære hverandre å kjenne. Alt annet kommer etter det.
Og det der med å bli kalt ikke troende bare fordi man har foskjellige meninger….vel… Folk som ikke klarer å vise toleranse selv, kan ikke be om det tilbake fra andre heller. Og da i siste instans, i alle fall ikke fra det norske samfunnet.
En siste kommentar. Islamske holdninger of islamsk politikk kan være så mangt. Definer det er du snill!
Jeg er en muslimsk kvinne som liker å gå i miniskjørt og gå ut med venninnene mine. Ingen i familien min har noensinne sagt noe på det. Jeg har bare fått oppmuntring under min oppvekst.
Jeg er da en anstendig kvinne selv om skjørtet mitt er kort! Å for eksempel snakke om anstendighet i forhold til politisk lov eller generelle holdninger, islam eller ikke, kommer i stor grad an på hvem man er, hvor man kommer fra og hvilke tradisjoner man har med seg og i seg.
Men jeg tror på å hjelpe de mindre heldige i samfunnet, dette er også islamsk politikk. Er man imot det? Eller er det det at man tenker at islamsk politikk utelukkende er kvinneundertrykkende, negativ for samfunnet, diktatorisk osv?
Synes folk skal tenke seg litt om før de stempler eller sier de er imot det ene eller andre. Og kanskje man da kunne hatt en dialog, når man endelig kan si at «Ja, der er vi enige, det høres fint ut.» i stedet for å frykte noe man egentlig ikke helt kan definere hva er engang.
Takk for meg.
november 7, 2010, kl. 09:53 |
Det finnes like fult en ‘mainstream islam’ som gir mennesker ulike rettigheter etter kjønn, religion og legning. Det kommer ingen utenom.
Det du snakker om er å møte mennesker som individer. Det er helt nødvendig og for meg det motsatte av en del av det islam preker. Muslimer skal også møtes som individer. Dette er adskilt fra en verdikamp mot de diskriminerende og intolerant sidene av islam.
november 7, 2010, kl. 02:21 |
@identitetssikker
sjelden jeg ser noen skrive noe som jeg er SÅ fullstendig enig med 🙂
november 7, 2010, kl. 14:11 |
Å snakke om ‘mainstream islam’ kan være til hjelp når det er snakk om å putte ting i enkle kategorier, men er svært problematisk på mange andre måter. Nettopp når det er snakk om verdikamp og definisjonsrett er en ‘mainstream islam’-ide problematisk.
Sånn som jeg ser det blir da definisjonsretten tatt fra ganske mange, spesielt fra dem som innad er villig til å ta en verdidebatt og religionsdebatt. Det å møtes som individer, og grupper for den saks skyld, åpner dører for utveksling av kunnskap og verdier. Det åpner dører for å se sin egen religion fra flere perspektiver – som for eksempel tolkninger og hvordan man praktiserer disse.
Ved å låse det hele i en mainstream bås skaper man barrierer det ikke er fullt så lett å komme gjennom. Da blir ‘vi andre’ stående utenfor og har ikke noe vi skulle ha sagt. Vi blir sett på, på det beste, som et positivt unntak til den negative regelen. På det verste havner vi den samme gruppen uten at vi egentlig passer inn per def. Dette vil jeg ikke godta.
Som muslim har jeg i alle fall like stor rett til å være med på å definere hva islam og muslimer er.
Og dette sier jeg uten å se bort fra de problemene som må tas opp. Jeg ignorer ikke at islam praktiseres på måter som klart strider mot menneskerettigheter.
Definisjonsspørsmålet er også viktig når det gjelder å besvare «Hvem vil vi være?», ikke bare «Hvem er vi?».
Uten en mulighet for å komme forbi disse kategorigrensene ender vi bare opp med det at noen definerer oss som det ene eller andre uten å ha noe makt til å gjøre noe med det.
På den andre siden vil jeg i så fall ha meg frabedt at man bruker islam og muslim som en kategori, da denne er så generell og upresis at man ikke kan si hva man snakker om med mindre man foklarer i detalj.
På samme måte som kristendom, har islam retninger og er blitt farget av den kulturen den praktiseres i.
Hvis man for eksempel tar kvinneundertrykking som en sak vil man se at kvinner ikke blir undertrykt på samme måte i forkjellige land. Holdninger mot kvinner i Pakistan har mer til felles med kvinnesyn blant indere enn de har med kvinnesyn blant iranere. Omskjæring av jenter er for eksempel en tradisjon forbeholdt Afrika – der praksisen også krysser religiøse grenser.
(Og da vil jeg for min egen samvittighet legge til at jeg kjenner svært mange pakistanere som ikke har dette kvinnesynet de tilskrives av folk som synes kategorier er nødvendige for å organisere verden pent og pyntlig)
Så hva er egentlig mainstream her?
Dersom man i tillegg til dette ser på det faktum at enkelte såkalte islamske stater er diktaturer der en overklasse (velger bort det som ikke støtter opp om deres egen makt og) forteller den i stor grad analfabete, uutdannede eller religiøst analfabete befolkningen hva islam er og hvordan den er, så står vi igjen med spørsmålet: Hvorfor i all verden skal man bruke udemokratiske land som representanter for hva en hel religion står for og ignorere de frie stemmene?
november 7, 2010, kl. 16:47 |
Mainstream islam vil være for eksempel at islam nekter muslimske kvinner å gifte seg med kristne….eller at homofilt samliv er straffbart.
november 7, 2010, kl. 17:44
Såvidt meg bekjent er regelen lik for menn som for kvinner. For eksempel.
S2.221 «Do not marry unbelieving women until they believe… Nor marry (your daughters) to unbelievers until they believe».
Ja, man ser på homoseksualitet som et avvik fra normen, men jeg har ingen sted sett at det står hva slags straff homoseksualitet burde holde. Etter min mening er dette en privatsak mellom person og gud, og jeg vil for eksempel aldri dømt noen fordi de er det de er.
Men for all del, det finnes nok tolkninger av dette ut fra kultur osv. Spørsmålet er da hvilket valg man gjør når man bestemmer hva som er mainstream. Og ikke minst -hvem- som bestemmer.
Så møter man problemet med å skille mellom det private og det ideologiske. Som i alle religioner er de fleste bud personlige. Hver enkelt må selv ta stilling og ansvar for seg selv og da også sin tro og hvordan å praktisere denne.
Islam har i tillegg retningslinjer om hvordan man som samfunn bør være. Det er i bunn og grunn en ideologi det er snakk om. For at den skal bli gjeldende, lover og straffer inkludert, må den innføres – de fleste vil enes i at dette må skje på demokratisk vis.
Da er ikke jeg mainstream da, eller? Hva blir jeg da?
november 7, 2010, kl. 17:57
Mainstream islam er ganske klar på at kvinner fra ‘bokens folk’ er tillat for muslimske menn.
With regard to marrying a Christian or Jewish woman, this is permissible according to the text of the Qur’aan. Allaah says (interpretation of the meaning):
“Made lawful to you this day are At‑Tayyibaat [all kinds of Halaal (lawful) foods, which Allaah has made lawful (meat of slaughtered eatable animals, milk products, fats, vegetables and fruits)]. The food (slaughtered cattle, eatable animals) of the people of the Scripture (Jews and Christians) is lawful to you and yours is lawful to them. (Lawful to you in marriage) are chaste women from the believers and chaste women from those who were given the Scripture (Jews and Christians) before your time when you have given their due Mahr (bridal-money given by the husband to his wife at the time of marriage), desiring chastity (i.e. taking them in legal wedlock) not committing illegal sexual intercourse, nor taking them as girlfriends”
[al-Maa’idah 5:5]
Hva slags straff homofile får er heller ikke spesielt interessant. Det som er interessant er at homofil praksis er straffbart. Dine personlige meninger om det vil ikke telle i islamsk lovgivning.
november 7, 2010, kl. 19:16 |
Dersom vi snakker om «i praksis» så kommer det i stor grad an på landets lover og regler. Som jeg sa tidligere er det høyst misvisende å se på lov og praksis fra udemokratiske land. Men dersom du mener at mangel på demokrati er et grunntrekk ved islam og at derfor lovgivning om både homofili og annet er korrekt i følge islam så kan vi i alle fall enes om at vi er svært uenige i hvordan vi definerer en religion.
Mine personlige meninger er minst like gode gjetninger som dine på hvorvidt homofili er straffbart i islam, fordi det ikke er noe regel for det i koranen.
En moraliserende fortelling om Lut-folket er ikke en oppfordring til å straffe homofili, og det er i alle fall ikke en av de påbudene som er rellevante for islamsk lovgivning.
Det har seg nemlig slik at ikke alt er straffbart selv om det blir sett på som synd.
Dette sier seg selv egentlig, for det er et faktum i alle land. Ikke alle kristne enes om homofili og lov som angår homofili, homofilt ekteskap og adopsjon varierer fra land til land. Hva er det som får deg til å bastant mene at islam ville vært annerledes?
5.5 er et godt eksempel på samfunns- og lovorientert påbud. Fra et islamsk ideologisk ståsted (og da som en selvfølge vil dette kun gjelde i en islamsk stat og ikke generelt) er logikken den at islamske lover og regler gjelder kun muslimer, og andre regler vil håndtere andre grupperinger. Mannens religiøse status avgjør hvilken lovgivning skal følges. Av juridiske grunner vil kvinnen da ikke kunne beskyttes av muslimsk lovgivning.
Så var det det med «i praksis» da:
Det har seg nå slik at vi bor i Norge der norsk lov gjelder, og ikke islamsk. Man kan -velge- å følge islamsk lov når man gifter seg og gi kona si medgift, økonomisk betale for hennes utdanning, ikke røre ett øre av det hun måtte tjene dersom hun velger å jobbe, prøve så godt man kan å holde seg til arveregler, skilsmisseregler osv.
MEN poenget er det at norsk lov uansett blir overordnet. I dag, i det samfunnet vi lever i, følger ikke lov religion, mann eller kvinne. Derfor er I PRAKSIS også 5.5 noe man må se etter skjønn og ikke en regel man MÅ følge.
Praktisk nok?
november 7, 2010, kl. 20:20 |
I praksis er 5:5 i kraft i norge idag. Det er bare å ta en titt på SSBs statistikker over ekteskap etter landbakgrunn og se på folk med bakgrunn i muslimske land. Andelen som gifter seg med norske menn er svært lav i forhold til andel som gifter seg med norske kvinner (altså norsk landbakgrunn). I mange innvandrer-miljøper har ikke kvinner frihet til å følge kjærlighet til ikke-muslimske menn og denne umyndiggjøringen av kvinner finner man hjemmel i i islams tekster. Det samme gjelder ektemannens autoritet over sin kone.
Et annet poeng er at det det først og fremst dreier seg om er i hvor stor grad islamske regler som dette kan etablere seg i norge i tråd med at islam øker i omfang og innflytelse her.
november 7, 2010, kl. 21:42
Jeg har bakgrunn i et muslimsk land og er gift med en nordmann…
Og dersom du ser på statistikker over det man kaller «interracial marriages» vil du se at til og med i USA så gifter folk seg fortsatt i stor grad med folk innenfor sin etnisitet, hudfarge og religiøs tilhørighet. Dette er ikke et muslimsk fenomen.
november 7, 2010, kl. 21:52
Hvorvidt hva kan etablere seg i Norge? Det at folk i stor grad gifter seg med folk som har samme kulturelle og religiøse bakgrunn?
Hva er statistikken på ekteskapsinngåelse mellom nordmenn og folk av annen kulturell/religiøs/hudfargebakrunn?
Når man først er inne på det hadde det vært svært interessant å se hvor mange norske kvinner har giftet seg med menn fra Fillipinene, Thailand, Vietnam, Ukraina, Russland osv i forhold til antallet norske menn som har gjort det samme….synes du ikke?
Det at menn i større grad gifter seg ut fra sin gruppe er også vanlig i statistikk hos andre grupper og er heller ikke et muslimsk fenomen.
november 7, 2010, kl. 21:58
Hvem umyndiggjør den ikke-muslimske andelen av verden lurer jeg på da…
november 7, 2010, kl. 19:26 |
En ting til:
Ta dette som et eksempel: «The food (slaughtered cattle, eatable animals) of the people of the Scripture (Jews and Christians) is lawful to you and yours is lawful to them.»
Mener du da at islam også sier at det er forbudt å spise mat som er slaktet av en som ikke er muslim, kristen eller jøde? Og at det å spise slik mat etter islamsk lovgivning eller praksis ville vært/er ulovlig og en straffbar handling?
Jeg tror neppe det. Ser liksom ikke for meg at man steiner folk fordi de spiste kylling på en indisk restaurant, eller at muslimer tar med seg personlige slaktere når de er ute og reiser. Men likevel, av en eller annen grunn, som jeg aldri kommer til å begripe, blir jeg fortalt om at «dette er islam» i praksis eller teori, som om jeg aldri skulle hatt en eneste tanke eller refleksjon om det selv.
november 7, 2010, kl. 20:21 |
Jeg vet ikke hvordan mainstream islam forholder seg til kjøtt slaktet av ikke-muslimer, men jeg vet hvordan den forholder seg til muslimske kvinners frihet til å forelske seg og gifte seg med den man vil.
november 7, 2010, kl. 22:07 |
Da er det helt klar en gang for alle, og som jeg allerede har påpekt, at jeg ikke faller inn under denne flotte kategoriseringen folk driver med.
For meg er det da bare å holde kjeft fordi det alle er interessert i å debattere er en eller annen islamkategori de selv har definert og som utelukker absolutt alt som måtte være motstridende med deres ide om hva islam er og hvordan muslimer er.
Nå føler jeg meg en smule umyndiggjort faktisk.
november 7, 2010, kl. 22:25 |
@ Julia.
«Identitetssikker» nevnte tidligere at hun er muslim, men velger å gå i miniskjørt og hun syns det er helt i orden. På samme måte kan en muslimsk kvinne både forelske seg i og gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Det er opp til hver enkelt hvor mye man praktiserer. En muslimsk kvinne kan mer enn gjerne forelske seg i og gifte seg med en ikke-muslimsk mann, det er hennes sak og ingen har rett til å blande seg. Det er noe mellom henne og Allah.
Det samme gjelder også homofile – privatsak mellom dem og Allah. Men jeg ønsker å presisere at det å ha homofil -legning- ikke er forbudt, men den seksuelle akten kvinner i mellom eller menn imellom. Hva som er straffen er irrelevant fordi muslimer er nødt til å forholde seg til norsk lov, som verken forbyr eller straffer homofil legning eller seksuell akt.
Alle skal ta ansvar for sine handlinger når de står foran Allah på Dommens Dag, både de som har vært strenge i praksisen av Islams lære, og også de som ikke har vært like strenge. Allah vil straffe og belønne rettferdig. Ordet muslim betyr «en som underkaster seg Allahs Vilje». Hvis man kaller seg muslim, kan man alltids måle seg selv opp mot denne definisjonen og se hvor godt eller dårlig man oppfyller kriteriet for å kalle seg muslim. Ingen i dag er i stand til å følge absolutt alle lovene i Islam, men det betyr ikke at man faller ut av Islam av den grunn. Ingen i dag er i stand til å kunne underkaste seg Allahs lover 100%, men det burde ikke hindre noen i å prøve så godt man kan å gjøre det.
Vi er forskjellige, og praktiserer på hver vår måte. Vi kjenner ikke til alle aspektene ved handlingene til en annen person, og det vil derfor være umulig for oss å si hvor «god» eller «dårlig» en muslim er. Selv kjenner jeg folk som er veldig strenge med å be 5 ganger om dagen og fasten i Ramadan, men som f. eks. ikke kler seg etter Islamske regler. Med andre er det motsatt.
Personlig har jeg opplevd at mange anser meg som en strengt praktiserende kun fordi jeg bruker niqab, men de kjenner ikke til mine andre handlinger, og deres vurdering av meg vil automatisk være feil. Det er bare Allah som kjenner oss inn og ut, og dermed overlater jeg det til Han å dømme.
So the bottom line is at muslimske kvinner KAN forelske seg i og gifte seg med ikke-muslimske menn. Muslimer kan også spise svinekjøtt, drikke alkohol, ha sex utenfor ekteskap, kle seg usømmelig, ha sex med en av samme kjønn – alt etter hvor mye eller lite de ønsker å praktisere.
Det ser ut som du er veldig opptatt av kvinners rettigheter i Islam, så jeg vil anbefale deg å søke opp autentisk og kvalitetssikret kunnskap om dette temaet, istedenfor å gå på nettsider som driver anti-islamsk propaganda. Det er også en anbefaling å besøke forumet på nettsiden til Islam Net eller Imam.no hvor du direkte kan få svar på det du lurer på.
Mvh og Salam
november 7, 2010, kl. 22:34 |
Tusen takk Aisha, jeg er ett hundre prosent enig i det du har skrevet her.
God natt og ha en riktig fin mandag! 😉
november 7, 2010, kl. 22:41 |
Ett spørsmål Aisha.
Hvordan ser du for deg jobbmulighetene og muligheten til å tjene til livets opphold når du skal gå gjennom livet uten å vise ansiktet?
november 7, 2010, kl. 23:29 |
En troende muslimsk kvinne vil ikke gifte seg med en ikke-muslimsk mann om hun tar sin tro alvorlig det tror jeg du vet (generelt…det vil finnes untak også som går med miniskjørt 🙂 )
Jeg skrev også at det er homofil praksis som er straffbart. Det er riktig at det ikke er straffbart i norge idag og det er fordi vi lever i et sekulært tolerant samfunn. I en islamsk stat hadde ikke denne toleransen eksistert. Det er poenget. Jeg ønsker ikke at slike islamske verdier skal vinne fram her.
Jeg vet mye om kvinners rettigheter i islam og følgene av disse rettighetene man kan se for kvinners posisjon i samfunnet i land preget av islam. Jeg har lært fra koranen og hadithene…ikke fra Hege Storhaug 🙂
november 8, 2010, kl. 18:21
Ganske fordømmende å insinuere at jeg ikke tar min tro alvorlig fordi jeg velger å gifte meg med en ikke-muslim. Etter din mening er det da svært få som tar sin tro alvorlig fordi de ikke følger hvert ord til punkt og prikke, og da til punkt og prikke med tanke på det du mener er den eneste tolkningen mulig.
Homofil praksis er en synd, men den trenger ikke være straffbar. Dett er noe du burde kunne skille på.
november 8, 2010, kl. 18:49
Det er ikke å insinuere, det er fakta!
Jeg kan lete frem ganske mange sider som skriver dette:
«Hva angår en muslimsk kvinne, så kan hun kun gifte seg med en muslimsk mann. Denne reglen er forankret i Koranen, men de lærde forklarer etter sin kunnskap at det er slik på grunn av kvinnens emosjonelle vesen og hvor påvirkelig den er av følelser, noe som kan innebære en risiko for at de går vekk i fra sin tro. Dette er noe islam vil unngå. Og i menns tilfelle er det også på grunn av denne risikoen at de fleste lærde har mislikt at en mann gifter seg med en ikke-muslim til tross for at det er lovlig.»
http://www.wim.no/index.php/spm-og-svar/17-ekteskap-og-skilsmisse/34-ekteskap-med-en-ikke-muslim
Ergo er du ikke en muslim! Etter den allmene oppfatning…
november 8, 2010, kl. 19:08
Jeg blir imponert, RB. Jeg ser du har lært en del den tiden du har fulgt med her. 🙂
november 8, 2010, kl. 19:31
@RB
«A Muslim woman may not marry a non-Muslim man, because her Muslim status would be affected; the wife ordinarily takes the nationality and status given by her husband’s law.» Dette er en av kommentarene komiteer av islamsklærde har klart å enes om og som står blant annet i min Koran.
Jeg legger det til grunn for min tidligere argumentasjon om mellomreligiøst ekteskap. Se min kommentar over.
(Klarer du ikke å finne den så kan jeg nok kopiere den for deg en gang til.)
Av en eller annen grunn føler jeg den bærer minst like mye vekt som ditt Q&A nettsøk har gitt.
november 8, 2010, kl. 20:08
Så du påstår at at siden jeg er av kristen opprinnelse og bor i Norge, så skal jeg kunne gifte meg med en muslimsk jente på grunn av det er religionsfrihet og fritt valg uavhengig av kjønn her i landet?
Og at en muslimsk prest vil gå god for den tolkningen?
november 8, 2010, kl. 20:21
Ja, jeg påstår, mener osv osv at det finnes imamer og muslimer som følger denne tolkningen. Jeg er selv blant dem og er ikke den eneste dersom du tar det jeg henviste til i betraktning. Som i all religion er nok ikke alle enige, men ja.
november 9, 2010, kl. 06:33
Hvilke imamer er det som sier det?
november 10, 2010, kl. 04:53
Spiff, når man går tom for argumenter kommer man med korte kommentarer, ikke sant?
Jeg føler ikke for å utlevere mine imamer på denne bloggen her, ei heller for å gjøre hjemmeleksa di for deg. Finn ut av det selv.
november 10, 2010, kl. 06:15
Og så identitetssikker var du…. 🙂
Kan du ikke svare på det, så har du «tapt» debatten så grundig at du bør tenke deg om neste gang du tar opp et tema du ikke har argumenter for!
november 10, 2010, kl. 07:53
Her må jeg gi RB og andre rett i at det nok ikke vil finnes noen mainstream imamer som vil mene noe annet enn at muslimske kvinner etter islamske standarder ikke kan gifte seg med andre enn muslimer. Det betyr ikke at de skal hindres, men at et slikt forhold islamsk sett vil være en synd og illegitimt.
Om det skulle finnes en eller annen som titulerer seg som imam som mener noe annet, så vil det likefullt ikke endre på saken, siden vedkommendes mening da vil være å anse som avvikende og strid med normen. Det er INGEN diskusjon om dette spørsmålet blant kvalifiserte lærde. It’s a non-issue.
Dette er typisk illustrasjon for hvordan jeg forholder meg til diskusjoner på dette og andre fora. Jeg legger ikke skjul på standarden, og ser heller ingen grunn til å begrunne den eller forsvare den på en måte som den andre parten vil akseptere. Det vil være bortkastet, siden vi har ulike referanserammer. Jeg er heller ikke avhengig av å få med meg den andre part for å være berettiget til min mening. Da ender man med det pragmatiske standpunkt at man er enige om å være uenige. Sparer masse tid man kan bruke til andre mere fornuftige gjøremål.
november 7, 2010, kl. 22:44 |
Tusen takk til deg også, Identitetssikker. Det var en fryd å lese dine velformulerte og gode kommentarer. Stå på! 🙂
I like måte 🙂
november 7, 2010, kl. 23:20 |
@ Sten Norlander.
Jeg er av den oppfatning at oppholdet i dette livet ikke er viktig, spesielt med tanke på det materielle. Jeg har dermed kvittet meg med mange materialistiske elementer i mitt liv, noe som utelukkende har gitt meg et mye bedre liv og ikke minst en selvfølelse bestående av selvsikkerhet, mot, glede og det å være fornøyd med den jeg er.
Jeg antar at du refererer til det økonomiske aspektet ved livet til den gjennomsnittligere borger i Vesten. Vel… jeg har planer om å leve som en dronning, hvor alle mine rettigheter og krav blir oppfylt og hvor jeg ikke skal trenge å bekymre meg om det økonomiske. Hvem skal sørge for at jeg får det slik? Ektemannen.
Som muslimsk kvinne har jeg fullt rett over mannens inntekt og alt han eier, imens han har null rett til å røre ved de verdiene jeg eier. Jeg har krav på en brudegave som jeg selv kan bestemme verdien på, det har ikke mannen. Jeg arver etter foreldrene mine og kan bruke den hvordan jeg vil, imens mannen er pliktig til å dele sin arv med sin familie. Alhamdulillah (all lovpris tilhører Allah), Allah har gitt meg nok økonomisk støtte. Problem solved.
Men jeg er ikke så kravstor, og ville aldri oppført meg egoistisk og grådig overfor min ektemann. De tingene jeg nevnte over her var bare for å vise de sidene ved Islam som ærer og hedrer kvinnen og gir henne høy status – altså de sidene som media aldri ville turt å skrive om, men det er en annen sak.
Det finnes nok av jobber for kvinner med niqab hvis de skulle ønske å jobbe.
– telefonselger-jobb
– kokk på restauranter
– barnehage (kvinnen trenger ikke å dekke ansiktet for små barn eller andre kvinner)
– privat barnevakt
– jenteskoler (nok av kjønnsdelte skoler i England)
– hudple- og frisørsalonger for kvinner
– treningssentre for kvinner
Her i Leicester (England, hvor jeg bor nå) er det null problem for kvinner med niqab å jobbe. Så om jeg skulle ønske å jobbe, hadde ikke det vært et problem her… men norske arbeidsgivere har en lang vei å gå, spesielt med tanke på toleranse og inkludering.
Det er så hyklersk at folk klager på at «muslimske kvinner er hjemmeværende» etc, når det i realiteten er slik at arbeidsgiverne er rasistiske og intolerante uten å ville innrømme det.
So the bottom line is at jeg har all rett til å jobbe hvis jeg vil… men gidder ikke så lenge jeg ikke -absolutt- må. Idiotisk å slite seg ut unødvendig, spesielt når Allah Selv har pålagt mannen å oppfylle alle rettighetene og kravene til kvinnen. Så da gjelder det å finne seg en mann som følger Allahs Ordre 🙂
Kom gjerne med flere spørsmål eller innvendiger, det er en glede å kunne svare på spørsmål 🙂
november 8, 2010, kl. 11:13 |
Greit. Du velger fattigdom. For det er konsekvensen av å ikke jobbe.
Om det er av latskap eller påtatt fromhet skal være usagt. Usedvanlig ærlig svar. Og usedvanlig egoistisk av deg om du får barn.
november 8, 2010, kl. 16:14 |
@Sten Norlander
Hehe, jeg velger ikke fattigdom. Allah har velsignet meg med nok til at jeg kan leve i luksus uten å måtte jobbe for det, Alhamdulillah. Men jeg velger å kutte ned på den luksusen til fordel for de som er mindre heldige enn det jeg er. Det høres ikke så egoistisk ut, spør du meg 🙂
Jeg forstår ikke hvordan jeg kan være egoistisk overfor mine barn bare fordi jeg ikke ønsker å jobbe. Barn er jo hovedfaktoren til at jeg ikke ønsker å jobbe. Her i Vesten har det liksom blitt «greit» å neglisjere sine barn pga karriere og inntekt. Jeg ønsker ikke å neglisjere mine barn på den måten. Jeg vil heller være hjemme, ta meg av dem, gi dem tid, omsorg å kjærlighet – jeg trenger ikke penger for å gjøre det.
november 8, 2010, kl. 16:50 |
Hvorfor blir jeg så skeptisk hver gang jeg hører om slike idealistiske menneskser?
Jo…stemmer! Det er fordi det sjelden stemmer. Viser det seg i ettertid… 🙂
Om det stemmer, kred! Men du må faktisk skjønne det at du er i en særposisjon, en posisjon de færreste er i! De fleste må jobbe for å få råd til det «alle andre har»! For kravene til hvordan man skal ha det, se ut og være blir bare verre og verre.
november 8, 2010, kl. 17:21 |
@Aisha
Du minner meg litt om meg selv da jeg som 19-åring på 80-tallet sa fuck you til samfunnet ved å bære grønn hanekam. Å maskere seg med niqab og melde seg ut av samfunnet på den måten, er på mange måter det samme.
Du forstår vel at folk som melder seg ut av arbeidslivet ved å nekte å vise ansiktet sitt, ikke kan forvente ytelser fra det offentlige?
At du innbiller deg at foreldre i jobb neglisjerer sine barn er ikke engang verdt å kommentere. Men det sier litt om hvor langt unna virkeligheten du befinner deg.
november 8, 2010, kl. 19:12
Sten, å sette av tid til å fokusere på familie er ikke å melde seg ut av samfunnet. Det er faktisk å melde seg inn i samfunnet på det mest grunnleggende nivået.
Om ikke annet så gir hun barna sine et mye bedre utgangspunkt til å klare seg skolemessig.
Det er ufattelig mange foresatte her i landet som bruker barnehage- og skoleverket som oppbevaringsplass.
Foreldres manglende engasjement gjenspeiler seg i at den norske skolen har måttet legge til ‘folkeskikkoppdragelse’ i læreplanene, ektra leksehjelp begynner å bli vanlig mm.
Jeg kjenner mange lærere som sliter med elever som såvidt kan skrive og har vansker med leseforståelse til og med på videregående nivå.
Så her sitter vi, frustrert over dårlige skoleprestasjoner hos elever, men uvillige til å ta tak i det selv. I stedet skyver vi ansvaret ut av hjemmet og over på skoleverket – noe det ikke er designet til å utføre.
Hvorfor?
Fordi vi må alle jobbe ræva av oss for å betjene lån og betale regninger, mobil til unga, kule klær så de ikke skiller seg ut…
Fordi barn kan jo ta ansvar for seg selv og sin egen læring i en alder av 15.
Ikke alle barn klarer det. Og ansvar for egen læring er en spøk. Faktumet er at skolen har fått ansvar for elevenes læring dumpet i fanget sitt nettopp fordi hverken barna eller foreldrene vil bære ansvaret. Jeg forstår at barna ikke er klare, men foreldrene?
Det jeg føler så mange reagerer på her er det faktumet at hun har klart å omgå det mange av oss andre sliter med. Penger, penger, penger og mangel på tid.
Ved å gi barna sine det beste mulige utgangspunktet sparer man samfunnet generelt ressurser som i dag brukes på å bare få folk gjennom grunnskole- og videregående utdanning – passing grades are all that matter.
Hun er heldig som ikke trenger å jobbe og kan bruke sin tid på sin familie og det hun brenner for å gjøre – og btw så gjør hun samfunnet en tjeneste bare ved å bruke sin tid på å kommentere her. Ut fra innlegget virker det som om hun gir både penger og tid til hjelpearbeid. Men hvem vet hva annet hun bruker tiden sin på? I alle fall ikke du og jeg.
Mitt valg er litt annerledes enn hennes, men jeg forstår tankegangen for det om. Min personlige mening er at barn har godt av å gå i barnehage og ha fritidsaktiviteter utenfor hjemmet.
Men hvor mange foreldre kan si at de setter av to timer hver dag til leksehjelp og læring slik min mor gjorde med meg? Hvor mange foreldre er det som prioriterer det å pedagogisk gi sine barn kunnskapen til å kunne lære noe som helst?
Vi har hørt om noen foreldre som brukte mye energi på klagebrev til NRK fordi en barne-tv serie ble tatt av lufta, men om få som bruker samme energi til å promotere foreldres engasjement i barnas leksetid.
Skal jeg gjøre det samme min mor gjorde og ha tid til meg selv en gang i blant kan ikke jeg jobbe 100%. Det er et faktum.
Det er snakk om prioritering. Klager man på hennes bør man kanskje også ta en titt på sin egen.
november 8, 2010, kl. 19:39
Interessant kommentar «Identitetssikker», men jeg forstår ikke helt hvorfor du formulerer den som et angrep på meg og mitt syn.
Mitt syn er kort og godt at jeg ikke tror ikke det er bra for barn å henge hjemme hele barndommen med en mor som ikke kan gå utendørs uten maske av redsel for at menn skal se ansiktet hennes.
Jeg tror tvert i mot at barn har godt av et profesjonelt undervisningsopplegg fra halvannet- til toårsalderen og fram til skolestart. Langt bedre enn man klarer alene. Barn som har vært i barnehage gjør det bedre, både på skolen og ellers, enn barn som ikke har gått i barnehage.
Og folk som ikke deltar i samfunnet ved å jobbe gjør slett ikke samfunnet en tjeneste. De er en byrde. Slik er det i alle velferdssamfunn.
november 8, 2010, kl. 20:02
Min formulerin er en kommentar til det jeg anser som mitt eget samfunn – jeg er selv norsk som alle andre og deler bekymringer om mange av de samme sakene (annen bakgrunn til tross, har mesteparten av min barndom vært her).
Jeg mener også at profejonelt undervisningsopplegg er den beste måten å gå, men skolesystemet er ikke bygd for det. En forelder i leksehjelp per annethvert barn er bedre enn en lærer for femten barn. Det er snakk om pragmatikk her. Med mindre man dobler eller tredobler lærerstaben og endrer læreplaner fra grunnskole til videregående er det du foreslår en umulighet.
(Det vi snakker om da er jo å praktisk talt skape en stat slik Platon en gang forestilte seg.)
Det er svært problematisk å sørge for at hver forelder gir barnet sitt nødvendig opplæring hjemme. Jeg mener likevel at det er bedre å oppfordre til det og støtte foreldre som vil enn å bedyre at dette er urealistisk og samfunnsunyttig – særlig da det er mest sannsynlig mer realistisk enn å skape en skolestat. En mor eller far som har barnets utvikling og læring som prioritet har nok en viss evne til å sette seg inn hva dette vil innebære pedagogisk.
En hjemmeværende mor kan like godt sende barnet sitt i barnehagen mens hun gjør andre ting. Barnehager bør bli sett på som en nødvendighet for barnas oppvekst og ikke som et sted man putter barna fordi man har andre ting å gjøre. Jeg er en kjempestor barnehageforkjemper – var jo selv barnehageunge i min tid.
Verdier man skaper gjennom er verdier – lønnet eller ulønnet. Det er nettopp slik tankegang som en gang førte til ideer om at menn gjorde all jobben mens kvinner satt hjemme og gjorde ingenting (og med ingenting referer jeg til alt som hadde med hus, hjem, barneoppdragelse og familie å gjøre).
november 8, 2010, kl. 16:43 |
@Julia
Det er forskjell på «troende» og «praktiserende». Du mener nok at en -praktiserende- muslimsk kvinne ikke ville giftet seg med en ikke-muslimsk mann. Den som går med miniskjørt og er gift med en ikke-muslim er fortsatt en troende, men kanskje ikke like strengt praktiserende.
Det å fordømme homofil praksis er ikke bare en «islamsk verdi». Dumt av deg å si at du ikke ønsker fremmarsj AV »
Sekulært, tolerant samfunn? Norge?! Lenge siden jeg har hørt en så stor løgn.
november 8, 2010, kl. 16:51 |
«Lenge siden jeg har hørt en så stor løgn.»
Jøss, det var akkurat det jeg tenkte når jeg så det du skrev…
november 8, 2010, kl. 16:54 |
@Julia
Det er forskjell på “troende” og “praktiserende”. Du mener nok at en -praktiserende- muslimsk kvinne ikke ville giftet seg med en ikke-muslimsk mann. Den som går med miniskjørt og er gift med en ikke-muslim er fortsatt en troende, men kanskje ikke like strengt praktiserende.
Det å fordømme homofil praksis er ikke bare en “islamsk verdi”. Dumt av deg å si at du ikke ønsker fremmarsj av «slike islamske verdier» når det finnes utallige andre grupperinger som er imot homofil praksis. Det blir da feil å fremstille det som at bare Islam er imot dette.
Sekulært, tolerant samfunn? Norge?! Lenge siden jeg har hørt en så stor løgn. Dessverre er de fleste hjernevasket til å tro på denne løgnen.
Du kan ikke se på land preget av Islam for å kunne si noe om kvinners rettigheter i Islam. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: det er forskjell på hva Islam lærer og hva muslimer faktisk praktiserer.
Hvis statsmakten i disse landene hadde praktisert Islam på det aller strengeste, ville man heller sagt «stakkars menn», og ikke «stakkars kvinner». Om Koranen og Hadith hadde blitt fulgt til punkt og prikke i disse «muslimske» landene, hadde kvinner hatt høyere utdanning enn menn, og kvinnene ville også hatt meget stor innflytelse i alle aspektene ved samfunnet. Disse «muslimske» landene ville også vært av de aller rikeste i verden – om visse utenforstående ikke hadde kommet og hjernevasket dem vekk fra Islam.
november 8, 2010, kl. 16:57 |
Olav, kunne du vennligst fjerne kommentaren min over? (den som RB kommenterte på) Jeg klarte å poste innlegget før det var ferdig. Takk.
november 8, 2010, kl. 20:22 |
@ RB
«For kravene til hvordan man skal ha det, se ut og være blir bare verre og verre.»
Dette kalles med andre ord «den onde, materialistiske indoktrinering av mennesker i Vesten». Jeg har med Allahs Hjelp kommet meg ut av denne ondskapen som gang på gang forteller deg at «du er ikke bra nok». ‘For meg var medisinen bla. å praktisere Islams klesregler så strengt som mulig – jeg trenger aldri mer å bekymre meg om vekt, utseende eller det å ha «riktig» klær… og jeg ar aldri hatt bedre selvfølelse i mitt liv. Jeg er en av de ytterst få menneskene i Vesten som kan si «jeg er fornøyd med den jeg er» uten at det ligger din minste smule løgn bak det. Jeg håper flere finner sin personlige medisin mot denne onde, materialistiske giften og oppnår sinnsro, InshaAllah.
Jeg må innrømme at jeg er veldig idealistisk av meg, men jeg håper så inderlig at jeg lever opp til denne optimismen og ikke blir av dem som «i ettertid» ikke klarte å oppnå sine idealer.
Jeg forstår godt at jeg er i en særposisjon og jeg håper Allah alltid beholder meg i denne særposisjonen 🙂 Det er sjelden jeg møter noen som er i samme situasjon som meg, noe som gjør at jeg for hver dag som går innser hvor heldig jeg er og lærer å bli mer takknemlig overfor Allah. Dette motiverer meg til å gjøre så godt jeg kan for at andre også skal få det bedre, InshaAllah.
@Sten Norlander
«Identitetssikker» har allerede svart deg veldig godt, og jeg erhelt enig med henne og kunne ikke satg det bedre selv.
Men det er et par ting jeg vil kommentere.
«Du forstår vel at folk som melder seg ut av arbeidslivet ved å nekte å vise ansiktet sitt, ikke kan forvente ytelser fra det offentlige?»
Jeg har ikke meldt meg ut av arbeidslivet. Jeg er fullstendig åpen for å jobbe, men har bare ikke lyst. Og jeg forventer ikke noen ytelser fra det offentlige, bortsett fra det jeg allerede har krav på.
«Men det sier litt om hvor langt unna virkeligheten du befinner deg.»
Beina mine er godt plantet på jorda, og jeg vet nøyaktig hva jeg prater om når jeg sier at foreldre neglisjerer sine barn. Som «Identitetssikker» sa: Foreldrene bruker barnehagen som oppbevaringsplass for sine unger.
Jeg fikk sjokk og ble kvalm den dagen jeg hørte om at det er planer om å åpne barnehager hvor barna kan overnatte, og hvor foreldrene kan komme og «besøke» SINE EGNE BARN! Denne planen er jo et resultat av at man har sett behovet for en slik type barnehage. Hva har du å si til det? Er ikke det neglisjering av barna?
And don’t even get me started når det gjelder «barnevernet». Jeg anbefaler deg virkelig å ta en titt på denne facebook-siden: http://www.facebook.com/pages/Barnevernet-lyver-sa-det-renner/126663704012658
Hvorfor tror du at barnevernet ble til i det hele tatt? Nettopp fordi at barn i rike, fantastiske, gode, sikre, trygge, omsorgsfulle (adjektiver på høyeste sarkasme-nivå) IKKE blir tatt vare på.
«Mitt syn er kort og godt at jeg ikke tror ikke det er bra for barn å henge hjemme hele barndommen med en mor som ikke kan gå utendørs uten maske av redsel for at menn skal se ansiktet hennes.»
Hvem i huleste har sagt at mine barn skal henge hjemme hele tiden? De skal gå i barnehage, barneskole, ungdomsskole og på videregående, og deretter ta utdanning etter ønske – nøyaktig slik jeg har gjort! De skal ha venner, være ute, drive med aktiviteter og sosialisere seg – slik som jeg også har gjort helt siden den dagen jeg ble født i Akershus fylke. Det å dekke til ansiktet er ikke pga. redsel, men pga. selvrespekt. Anbefaler deg å bli kvitt dine kunnskapsmessige mangler.
I Norge er det snakk om «inkludering, toleranse og respekt». Sprøyt! Har ikke blitt møtt med toleranse, og heller ikke følt meg respektert eller inkludert etter at jeg besluttet å bruke niqab – til tross for at min far var imot det. Du selv er et bevis på at disse norske idealene om «inkludering, toleranse og respekt» ikke blir levd opp til av nordmenn generelt – uansett hvor tolerante dere tror dere er.
@Identitetssikker
Tusen Takk skal du ha! Helt enig med deg 🙂
november 8, 2010, kl. 21:53 |
Det er da åpenbarn Aisha, at ingen kan respektere noen som ikke viser ansiktet sitt.
Du har meldt deg ut av verden og jeg har null respekt for folk som bærer masker. Slike som deg er mer skadelig for integreringen enn alle nynazister og rasister til sammen.
november 8, 2010, kl. 21:56 |
Hvordan kan du forvente å møte respekt når du selv opptrer så respektløst? I et åpent samfunn er det ikke et tegn på resepkt å skjule ansiktet sitt.
Forøvrig anbefaler jeg at du leser noen av dine tidligere innlegg i andre tråder, som ser ut til å vøre glemt for din del, hvor du f.eks uttaler følgende:
«Jeg begynner med å peke på meg selv først og plukke ut og ordne opp i det jeg selv gjør feil, før jeg peker på og hakke på andres feil.»
november 9, 2010, kl. 06:23 |
Hallo Aisha! Jeg har lyst til å kommentere noe av det du skriver i innlegget ditt her.
Først dette som du kaller «den onde, materialistiske indoktrineringen av mennesker i Vesten». Alle mennesker strever vel etter å få det best mulig i livet, også materielt. Du selv uttrykker glede over at du slipper å ha bekymringer angående det materielle (slik har i alle fall jeg oppfattet deg), og ja, da er du heldig og i en særstilling! Det virker derfor en smule dobbeltmoralsk når du samtidig kaller strevet for å oppnå høyest mulig levestandard for «ondt» og «materialistisk» og som noe som spesielt foregår her i Vesten!? Jeg er enig i at en ensidig vektlegging på materielle verdier slett ikke er av det positive, men du må vel være enig i at f.eks. den nordiske modellen for velferdssamfunnet ikke bare bygger på ensidig materialisme? Det som kjennetegner bl.a. det norske samfunnet, er jo man forsøker etter beste evne å fordele godene, – slik at velferden tilgodekommer også dem som ikke har full arbeidsevne. Jeg synes derfor det er hyklersk når mennesker først gjør seg nytte av de mange goder som finnes her i Vesten, for så å mene at Vesten kun er styrt av materialisme og mangel på moral. Jeg tenker da ikke spesielt på deg, men på de som ensidig kritiserer Vesten og måten vi organiserer samfunnet på.
Så vil jeg sitere noe du skriver i forbindelse med at du har valgt å bruke niqab: » Jeg er en av de ytterst få menneskene i Vesten som kan si «jeg er fornøyd med den jeg er» uten at det ligger den minste smule løgn bak det.» Først vil jeg si at de fleste kvinner i Norge nok vil mene at det er et stort press på kvinners utseende, og at dette kan ha mange negative konsekvenser. Jeg vil likevel hevde at du høres både arrogant og uten kontakt med virkeligheten når du påstår at du er «en av de ytterst få menneskene i Vesten som kan si «jeg er fornøyd med den jeg er»….^^ !! Jeg mener ærlig talt at du er like feilinformert om blant annet oss etniske nordmenn, som du hevder at vi er overfor dere med en annen kulturell bakgrunn!
Selvsagt finnes det mange kvinner som er misfornøyd både med utseendet sitt og med de klærne de har tilgjengelig i klesskapet:-)! Jeg tror mange nok kunne ønske seg et bedre utseende; – samtidig som de fleste lever godt med den man nå en gang er! Og spørsmålet er vel hvilken måte som er mest nyttig for å hanskes med sin evt. misnøye med utseende. Er det sikkert at man løser problemet med å dekke seg til, kan ikke det oppfattes som at man bøyer seg for skjønnhetsidealet som tross alt finnes i alle samfunn?
Slik jeg oppfatter det, finner du og en del andre mening i å dekke dere til, og opplever at dette fører dere nærmere Allah. Selv om det nok ikke er så lett å skjønne, så mener jeg det ligger det en religiøs begrunnelse også bak dette å kunne godta seg selv som den man er, og ikke dekke seg til. Et av kristendommens hoveddogmer er faktisk at «Gud elsker deg som du er», og siden et annet dogme er at mennesket ikke kan gjøre seg mer eller mindre fortjent til Guds kjærlighet, så er ikke ytre tegn på fromhet spesielt utbredt her i landet. Kanskje dere som kommer fra kulturer der religionen er mye mer synlig, burde få mer informasjon om den «norske» måten å være religiøse på. Slik at mange ikke gjør som du kan se ut til å gjøre – å gå ut fra at få ytre tegn betyr fravær av religion. Kanskje kan f.eks. dette at vi har tradisjon for å fordele godene ses på som et uttrykk for vårt religiøse tankegods?
november 8, 2010, kl. 22:15 |
«Foreldre neglisjerer sine barn» erklærer Aisha. Dette VET hun. Hvorfor? Fordi hun bare VET det.
Er det slik at alle foreldre som har en jobb neglisjerer sine barn? Få høre nå?
Jeg vet om mange innvandrerfedre som jobber to jobber for å få hjulene til å gå rundt. Er det disse du snakker om når du slår fast at samtlige foreldre i Norge neglisjerer sine barn?
Folk som bruker eksistensen av et barnevern som bevis for at barn har det vondt kan rett og slett ikke tas på alvor.
november 8, 2010, kl. 22:17 |
Og den FB-siden du viser til Aisha, den er drevet av mennesker som trenger hjelp. Du kan ikke vise til slikt. Enkelte ting gjør man rett og slett ikke.
Jeg stiller store spørsmål ved din etikk og moral om du frekventerer slike nettsider.
november 9, 2010, kl. 11:00 |
Om jeg skulle valgt å avslutte denne diskusjonen fra min side, er jeg rimelig sikker på at det vil bli oppfattet som at jeg ikke har noen svar å gi på den kritikken og spørsmålene som er blitt rettet mot mitt syn og uttalelser. Det vil også se ut som at jeg har gitt opp og/eller at jeg ikke ønsker å ha dialog om de temaene som blir tatt opp her. Slik er det aldeles ikke. Jeg har svar, ønsker dialog og har ikke tenkt til å gi meg. Ellers ville jeg aldri ha tatt meg tid til å svare på nien ting i det hele tatt fra begynnelaen av.
Men på den annen side finner jeg det ikke hensiktsmessig å fortsette dersom det ikke er aksept for at vi har forskjellige syn. Jeg merker at jeg blir mer og mer usaklig, noe som gjør det vanskelig for meg å holde en balansert tone i måten jeg kommuniserer på. Det beklager jeg, og innser at jeg har gjort feil.
Det kan ha noe å gjøre med at jeg er 19år gammel og ikke har rukket å oppleve like mye som dere som er eldre enn meg har gjort. Alt det jeg har skrevet hittil er basert på den lille kunnskapen og erfaringen jeg har, og jeg setter stor pris på kritiske innspill og innvendinger for det lærer jeg mye av. Og ikke minst får det meg til å reflektere over mine egne synspunkter i tillegg til at jeg får innblikk i hvordan andre oppfatter meg og min tankegang. Så jeg vil takke dere for å ha tatt dere tid til å kommentere det jeg har sagt 🙂
Fortsetter samtalen litt senere på dagen, InshaAllah.