– Jeg ble mer religiøs da jeg kom hit

…sa en mann jeg pratet med i en moske nylig. Han var fra et øst-afrikansk land, og hadde flyktet fra krig og forfølgelse. Ut fra det herja ansiktet hans trodde jeg at han var over førti, men det viste seg at han var yngre enn meg. Han var ikke særlig god i norsk. Men siden både han og jeg kunne halte fremover på arabisk fikk vi til en samtale.

En moské, folks.

– I hjemlandet mitt brydde jeg meg aldri særlig om religion. Altså, jeg gikk jo i moskeen i blant og tenkte på meg selv som muslim, selvfølgelig. Men utover det tok jeg ikke islam særlig på alvor…

Da han kom til Norge ble det annerledes. Han hadde blitt med i en bevegelse som la stor vekt på fromhet og på aktivt religiøst engasjement.

– Plutselig var det bare moskeen jeg følte meg hjemme i, skjønner du. Og jeg forstod hvordan jeg trengte Gud for å klare meg i livet.

——-

 Men jeg har også hørt historier med motsatt fortegn.

– Heeelt i starten da jeg kom hit gikk jeg mye i moskeen for å be, fordi det var der jeg traff folk med samme bakgrunn som meg. Men så… begynte jeg å bli lei. Etter et år kanskje så gadd jeg ikke mer liksom, sa en arabisk mann i starten av 20-årene, som hadde kommet hit for å studere.

– Hvorfor det?

– Var morsomme å gjøre andre ting, skjønner du vel, sa han og flirte.

(hans erfaring tilsvarer det som er det generelle mønsteret i Europa, i følge undersøkelser som jeg også har skrevet om før: muslimske innvandrere går mye i moskeen de første par årene, men mindre etter hvert)

—–

Jeg nevner disse historiene på grunn av debatten som forrige blogginnlegg skapte, der jeg skrev dette: «Det blir i blant hevdet at innvandrere som kommer hit blir strengere og mer kontrollerende enn i opprinnelseslandet. Denne undersøkelsen tyder på at i det minste for pakistanerne i Norge så gjelder ikke det: De som er født her opplever betydelig større frihet til å velge ektefelle enn foreldrene hadde».

Religiøsitet i ulike deler av verden (kilde: Gallup World Poll)

I integreringsdebatten har nemlig et av de omstridte temaene blitt hvordan utviklingen er for innvandrere som kommer hit. Blir «de» som «oss»? Kritikere av integrerings- og innvandringspolitikken hevder ofte at innvandrere i Norge blir mer katolske enn paven, altså at de blir mer konservative og mer religiøse etter at de kommer hit. Ettersom nordmenn flest er relativt lite religiøse i global målestokk, og også er kritiske til organisert religion (side 30 i denne rapporten), er det isf noe som kan skape økt avstand mellom minoritetsgruppene og majoritetsbefolkningen (med mindre man klarer å tolerere annerledeshet, da).

—–

Det historiene til disse to mennene viser  er at begge prosessene finner sted. I hvert fall på individnivå, som samfunnsvitere gjerne uttrykker det. Noen blir mer religiøse, og noen blir mindre religiøse.

Integreringsforskere prater ofte om den såkalte migrasjonskonteksten: Det vil si hva som skjer når man kommer til et nytt land. Denne prosessen kan føre til at man blir mer religiøs. Og den kan føre til at man blir mindre religiøs. For å få en «fasit» på hvilke prosesser som er vanligst må man gjøre undersøkelser basert på store utvalg.(og, trommevirvel trommevirvel – senere i år kommer Fafo-forskeren Kristian Rose Tronstad og jeg til å publisere den første studien som ser på dette i norsk kontekst, altså om innvandrere blir mer eller mindre religiøse av å bo her)

——

Vi vender tilbake til den øst-afrikanske mannen jeg pratet med i moskeen.

– Altså… uten moskeen vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Eller uten støtten jeg har i Gud. Det er ikke bare lett å komme hit skjønner du, når man har opplevd det jeg har opplevd og er så svart i huden som jeg er, sa han.

Jeg måtte svelge da jeg hørte det.

– Men i moskeen var det noen som tok i mot meg.

Advertisements

22 kommentar to “– Jeg ble mer religiøs da jeg kom hit”

  1. raagraaum Says:

    Har du sett på i vilken grad opplevelsen av sosial sikkerhet skiller mellom de som blir mer eller mindre religiøse når de kommer hit?

    Den vanlige første generasjon = mindre «som hjemme» eller religiøse og andre generasjon mer religiøs enn foreldrene kan jo forstås ut fra forventninger om sosial sikkerhet og inkludering.

    • olav Says:

      Kompetent kommentar! Tenker du på «existential security»-teorien til Inglehart&Norris?

      Beklager sent svar forresten, ble syk i helga så har ikke vært på nett. Men nei, ikke sett på det så langt. Vi gjør det kanskje etter hvert. Ser selvfølgelig på inntekt osv, men vanskelig å finne ETT mål som enkelt kan fange opp det der. En annen sak som gjør det komplisert er at det som ofte påvirker folks religiøsitet er den generelle graden av sikkerhet i samfunnet rundt, ikke deres egen personlige sikkerhet – dvs. at en superrik sørafrikaner som bor i en privat innhegning med vakter likevel statistisk sett vil være mer religiøs enn en lutfattig nordmann eller svenske.

      • raagraaum Says:

        Du har nok rett i at samfunnet er en mer interessant variabel her enn individuell rikdom og sikkerhet.

        Dessuten vil vel den styrtrike i et religiøst samfunn ha objektive interesser i å være religiøs fordi det gir tilgang til makt.

        Forresten, siden du ser ut til å kunne teori på dette området, er det sett på en faktor som egalitære samfunn vs. religiøsitet?

      • olav Says:

        Ang. egalitære samfunn: Jepp, globalt er det to tydelige tendenser:
        1) Folk er mer religiøse i samfunn med lavere BNP
        2) Folk er mer religiøse jo høyere ulikhet det er i et samfunn

        Og som sagt: Denne «samfunnseffekten» er langt viktigere enn individuelle effekter, som utdanning osv. Selv om de også spiller inn.

        (denne boka har sykt mye empiri på dette, hvis du er interessert: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=1107648378. Men teorien deres er ikke like godt utvikla som empirien, synes jeg)

  2. Vesta Says:

    Mye av det som beskrives i dette innlegget, kan vel sammenlignes med hvordan folk fra ulike deler i Norge kan oppleve tilværelsen når de flytter fra sitt hjemsted til større byer for å studere, jobbe o.l. Mange har nok følt seg ensomme og forlatt – aleine på en hybel i en fremmed storby. Selv reiste jeg hjem bare til jul og om sommeren, og misunte veldig de som bodde nærmere sitt hjemsted….. Og da oppsøker en gjerne folk som kommer fra samme landsdel som en selv; som har sammenfallende religiøs eller politisk bakgrunn; og forsøker å finne mest mulig trygghet blant fremmede…..

    Det at mange søker til moskeer både av sosiale og religiøse grunner, er etter mitt syn helt naturlig! Vi kan kanskje sammenligne det med dette at når nordmenn kommer til utlandet, – så oppsøker selv de mest kirkefremmede Sjømannskirken! Noen finner først og fremst trøst i det religiøse budskapet som disse kirkene formidler, mens andre er mest opptatt av det sosiale. Møte andre nordmenn, spise vafler og lese aviser fra hjemlandet.

    Egentlig er det vel i utgangspunktet ikke negativt at folk blir mer klar over sin religiøse og kulturelle bakgrunn? Norskamerikanere blir sagt å være mye mer «norske» enn oss som bor her, – noen vil vel mene det kan gå for langt, men direkte skadelig er det vel ikke å stadig spise lutefisk og lefser og ha rosemalte søppelspann? Grunnen til at noen er skeptiske til at en del innvandrere blir «for religiøse», er hovedsaklig at man er redd at dette kan føre til religiøs ekstremisme, med tradisjoner som undertrykker ulike grupper (annerledestroende, kvinner m.m.) og som legitimerer bruk av vold.

  3. Julia Says:

    Vesta er inne på det. Det interessange er ikke oppe på overflaten men ligger i grunnverdiene. Det er ikke viktig om norsk-amerikanere har brunost i kjøleskapet….det er hva de tenker om den amerikanske konstitusjonen som er viktig.

    Selv fikk jeg meg en stor vekker etter Mohyeldeens uttalelser om henrettelse av homofile i somalia. Muslimske rikssynsere, debatanter på salam forumet, folk jeg kjenner privat, de gikk ut og fordømte Mohyeldeen på det sterkeste. Etterpå har dette blitt brukt av flere ikke-muslimske rikssynsere for å vise at muslimer i norge har vi ingenting å frykte fra.
    Selv stillte jeg kritiske spørsmål på salamforumet (det gjorde også den muslimske debatanten Saladin), på epost til et par av disse rikssynserne jeg har debatert med før og til folk jeg omgås privat. Guess what? Det dukket opp kvalifiseringer som at ‘det er ingen enighet om at dødstraff er riktig…det skal være pisking’ eller ‘slike straffer kan bare gjøres korrekt i en islamsk stat og somalia er ikke en skikkelig islamsk stat’. Man reagerte altså ikke prinsipielt på at Mohyeldeen ville straffe homofile for at de har et kjønnsliv. Man reagerte på straffeutmåling og på hvem som hadde avsagt straffen. Man reagerte på at Mohyeldeen ga et dårlig inntrykk i det offentlige.

    I norge liker vi ikke å snakke om grunnverdier i den offentlige debatten….det er tryggere og roligere å la det bli med det overfladiske. Islamsk råd norge har fortsatt ikke klart å komme med et klart prinsipielt nei til dødsstraff for homofile. Politikerne som gir de penger har fortsatt ikke klart å be islamsk råd norge komme med et klart prinsipielt nei til at det skal være straffbart på NOE vis for homofile å ha et kjønnsliv.
    Jeg kjenner muslimer som ikke går i moskeen på fredager, som ikke står opp grytidlig for å be, som feirer jul….men som er klare på at islam gjør homofilt kjønnsliv straffbart.

    Brunosten er det ikke så viktig med…ikke om folk går i moskeen på fredager heller. Det viktige er om de lar seg integrere i den norske kulturen med dens grunnverdier. Blir de med på den norske likhetstanken der kvinner har identiske rettigheter med menn…der kvinner kan gifte seg med den de vil uavhengig av religion, der homofile har like stor rett til et kjønnsliv som alle andre. Det er DER det norske ligger ikke i et pass eller i en etnisitet.

  4. Ragnhild Says:

    I følge http://www.euronews.net er en gammel Bibel nylig funnet i Tyrkia, skrevet på arameisk, Jesus’ språk. Aktuelt utstilt i museum i Ankara. Forskere tror det er ekte vare og at det kan være snakk om Barnabas’ evangelium.

    http://www.euronews.net/2012/02/24/antique-bible-turns-up-in-turkey/

    Artikkelen er oversatt, hvor det på noen språk inkl. fransk, spansk, tysk og italiensk angis at beskrivelsen/videregivelsene av Jesus i denne Bibelen har sterke fellestrekk med den muslimske Jesus.
    Den franske versjon av artikkelen sier videre at evangeliet varsler om profeten Muhammads komme.

    http://fr.euronews.net/2012/02/24/une-bible-millenaire-redecouverte-a-ankara/

    (prøv å google-oversette denne eller andre språk på siden)

    Bemerk at den engelske versjon av artikkelen helt utelater dette.
    Bemerk at norske og engelske/amerikanske medier ikke omtaler nyheten. Jeg håper noen vil korrigere meg og vise at det er jeg som ikke har lett godt nok.

    • Cassanders Says:

      Hmmm,
      Dette kan saktens være interessant nok. Så vidt jeg vet har det tidligere vært referert til «Barabas’ opptegnelser» som skal være et pseudepigrafisk skrift (fra 6.århundre) på gresk (som har vært tapt). Det er godt mulig at et enda tidligere manuskript finnes på Arameisk. Men det er verd å merke seg at heller ikke det greske foregir å være noe mer eller mindre komplett bibe slik det ofte blir fremstilt hos en del muslimske fortalere. http://www.islaminstitut.de/uploads/media/Gospel_of_Barnabas.pdf

      Jeg tror heller ikke det er grunn for muslimske apologeter til å falle om hverandre av glede over dette funnet.
      (Først må jo den virkelgie alderen etableres), Så må det gjøres troverdige oversettelser av innholdet.

      Siden tidligere Barabas-skrifter med stor sannsynlighet er falsknerier fra middelalderen, ville jeg ikke hatt for høye forventninger. Dette smaker foreløpig litt for mye av «akren på Arrarats berg» 🙂

      Hverken bibelen eller koranen kommer særlig heldig fra historiske tekstkritiske analyser, og en sammensausing av de to ville neppe gjøre situasjonen bedre.

      Cassanders
      In Cod we trust

    • Vesta Says:

      Hei Ragnhild! Kanskje et dumt spørsmål, – men hvilken sammenheng har et funn av denne Bibelen (som vel ikke er fastslått er ekte?) med denne trådens tema?

      Mener du f.eks. at det hadde vært en fordel om kristendommen og islam «smeltet» sammen til en religion, – der kristne anerkjenner Muhammed som den «siste profet» fra guddommen, og at muslimer derfor kunne gå god for det kristendommen står for? Det er vel mange flere områder innen de to religionene som skiller enn synet på hvem Jesus var?

      Og mener du at hvis forskjellene mellom de to religionene ble vesentlig utvisket, ville dette kunne øke forståelsen fra etniske nordmenn overfor muslimers relgionsutøvelse? Og at innvandrere med muslimsk bakgrunn lettere ville kunne føle mer aksept for sin religiøsitet?

      • Ragnhild Says:

        Hei, Vesta.

        Du har helt rett, det er helt på siden av trådens tema. Jeg ønsket bare å dele det med dere og fant ingen direkte egnet plass. Derfor sidespranget.

        Det er riktig som du påpeker, at islam og kristendommen er forskjellige på en rekke punkter, men hovedforskjellen er helt klart troen på én gud i islam og en «tredelt» gud i kristendommen (Gud, Jesus og den hellige ånd).

        Dersom kristne anerkjente Muhammed som den siste profet – og, som en naturlig følge av dette, hans budskap – ville de per definisjon være muslimer. Muslimer tror at de første kristne rett og slett var muslimer, idet muslim bare betyr en som underkaster seg Gud. Muslimer tror nemlig på alle profeter fra Adam via Noah, Abraham, Moses, Jesus til Muhammad. Dette inkluderer alle Bibelens profeter. Koranen sier videre at det kom en profet til alle folkeslag, og at mange av disse forblir ikke-navngitte. Og endelig tror muslimer på Koranens ord om at Gud først ga et budskap til jødene og deretter til Jesus, hhv. den opprinnelige Toraen og de opprinnelige evangelier/NT. Men at først jødene og deretter de kristne med tiden forvansket og endret det opprinnelige innhold i henhold til egne preferanser, tradisjoner med videre – inntil budskapet på et tidspunkt var så fjernt fra sannheten og menneskene levde så galt at Gud på ny sendte en profet til menneskene, nemlig Muhammed. Gud sier i Koranen at Muhammeds budskap er det siste budskap.

        Jeg mener personlig slett ikke at sammensmeltning av religioner er et mål. Derimot tror jeg absolutt at det ville bidra til økt interreligiøs forståelse og følgelig bedret sameksistens, dersom vi alle fikk mer kunnskap om hverandres tro – ikke minst om hvor mye vi tross alt har felles.

      • Vesta Says:

        Takk for oppklaringen, Ragnhild:) Ja, islam og kristendommen har jo mye til felles, – men også mye som skiller. Ble først klar over islams syn på Jesus da jeg diskuterte en del med en konservativ muslim på nettet – han var veldig tydelig på at ifølge islam hadde Jesus en helt annen rolle og betydning enn det han tillegges innen kristendommen.

        Er enig i at respekt og forståelse er viktig, for jeg tror ærlig talt at en slags felles plattform for de to religionene er utenfor rekkevidde. Og som kristen mener jeg, slik jeg oppfatter at du som muslim også gjør, – at det ikke er ønskelig å utviske forskjellene mellom de to religionene.

  5. Cassanders Says:

    @Julia,
    Dette http://www.wfu.edu/~horton/r102/hc-method.html
    kan være et greit utgangspunkt. Hvis du f.eks søker på «Corpus coranicus» finner du en innfallsport til tekstkritiske koranarbeider, fortrinnsvis basert på «bokgraven i Sana».

    Det er for øvrig bemerkelsesverdig forskjell på kristen og islamsk tilnærming til tekstkritiske studier, hvor sistnevnte har en overveiende angstbitersk og tabu-basert tilnærming til metoden(e).
    For så vidt ikke overraskende gitt at islamske dogmer gis koranen en nokså vesensforskjellig «status» enn bibelen.
    (Då tenker jegførst og fremst på holdningene blant»lærde». Det finnes selvfølgelig betydelige grupper av kristne som også har forestillinger om bibelen som «ordrett gjengivelse avguds ord».)

    Cassanders
    I n Cod we trust

  6. Cassanders Says:

    @Olav,
    Jeg tror så vidt enig i at Norris and Inglehart ikke trekker nok forklaringsvariable ut av empirien. (Eller kanskje helst:at de har hatt for få forklaringsvariable som utgangspunkt for studien). Nå vil jeg riktignok tro at deler av denne materien er forholdsvis vanskelig å kvantivisere, men uansett:
    En nokså åpenbar faktor når en ser på religiøs tilhørighet i forbindelse med diaspora er selvfølelse/selvrespekt.

    For de aller fleste religioner kan «tilby» mekanismer for å opprettholde, ja til og med øke nettopp selvrespekt.
    Ikke minst i den typen diaspora vi ser i dag, som karakteriseres ved migrasjon fra mer eller mindre «førmoderne»samfunn til høyt utviklere og teknologisk avanserte samfunn,er dette viktig.

    Hvorfor: jo fordi religioner tilbyr «religiøs «status. På tross av at immigrantene innhar få «statusgivende egenskaper» (Rikdom, høy (og relevant) utdannelse, m.m.) kan de likevel beholde et positivt selvbilde ved å være fromme. Og som du sikkert erkjenner: en behøver hverken være smart , velutdannet, flott, eller rik for å være from (snarere tvert i mot perNorris og Inglehart).
    Slik sett er religion noen sammenhenger! på sett og vis demokratiserende :-).

    Så har vi naturligvis nedsidene, hvor (når) forestillingene disse menneskene henter sin selvfølelse fra, blir (reelt eller innbilt) krenket. Det blir vanligvis ikke noe vakkert syn:-(.

    Cassanders
    In Cod we trust

    • olav Says:

      Ang. Inglehart&Norris: De baserer seg på World Value Survey, som er en av «de tre store» holdningsundersøkelsene globalt – svært solid, og med MANGE variabler. Så variabel-mengden er neppe problemet. Tenker mer på at jeg ikke synes de utvikler hoved-teorien sin, om «existential security», godt nok (dvs: de forklarer ikke godt nok hvordan den fungerer kausalt). Men nå er det nok samfunnsvitensakp-nerding her 😉

      Det er absolutt en interessant tese du reiser, og det er helt sikkert noe i den, på individnivå, for en del folk.

      Men jeg vet ikke hvordan det skulle operasjonaliseres og måles. Det kunne kanskje la seg gjøre hvis man hadde spørsmål om hva som gir en selvrespekt, og så se om det var sammenhenger mellom hva folk sa om det, og deres nivå av religiøsitet.

      En av tingene Kristian og jeg jobber med nå er nettopp å se på hvorvidt det er rimelig å anta at det er andre mekanismer i spill når det gjelder innvandreres religiøsitet enn når det gjelder majoritetsbefolkningenes religiøsitet. På et overordnet plan er jo det den innfallsvinkelen du velger her.

  7. RB Says:

    Når vi inne på det med integrering, denne episoden er skremmende:
    «En guttegjeng på syv somaliere i alderen 14 – 17 år herjet i Røa-krysset og kom hoppende inn på bussen og nappet telefonen ut av hendene til Cecilie»
    Det er nesten ikke stigmatiserende lenger å snakke nedverdigende mot MENN fra Somalia.

    «De kalte meg for en «jævla hore» og en «drittunge» og hele episoden var veldig nedverdigende, sier Cecilie som ikke rakk å bli redd for etterpå»
    Og hvor har de dette hore greiene fra, mon tro?

    Jada, jeg vet. Det er ikke rette forumet å snakke om dette, men jeg blir lettere irritert og det ser ut som norske myndigheter ikke skjønner alvoret i dette.

    Ungdommene blir fostret opp på elendige holdninger fra sitt hjemland og det kommer frem i slike episoder.

    Hvorfor hører vi sjelden om gjenger fra Kina og Thailand? Og hvorfor er de sjelden i nyhetene? Kan det ha noe med en kultur som IKKE er befengt med dårlige holdninger fra ideologier som Islam? Bare et spørsmål…

    Eller som Krekar sier «Det er ikke en trussel, jeg bare opplyser om det….» 🙂

    http://www.dagbladet.no/2012/03/04/nyheter/vold_and_barn/vold/innenriks/politi/20517479/

    • Julia Says:

      Noen kulturer fostrer kvinnesyn som er på trynet ja. Det er ikke vietnamesere som sjikanerer ungdomsskolejenter på saupstad og tiller i trondheim. Det er kurdere og somaliere.
      Det er en grunn til at kinesere og japanesere i england reagerer på engelsk medias skriverier om asiatiske gjenger som holder etnisk engelske 12-åringer som sexslaver….det er ikke kinesisk og japansk kultur som får fram slike ting i england. Det er et pakistansk problem.

      Har noen sett FN’s rapporter på kvinners stilling i ulike land i verden? Den muslimske verden dominerer den gale enden ganske stort.

      En drittsekk er en drittsekk blir meningsløst. Man skulle begynt å sett på hvordan islam former kvinnesyn i ulike samfunn….for den saks skyld kan man også se på kvinnesyn i kristne samfunn. Kvinner står ikke mye friere blandt koptiske egyptere enn blandt muslimske egyptere.

  8. – Er ALT galt med oss, liksom? (forsinket tekst om Abid Rajas kronikk) « Muslimprosjektet Says:

    […] det antakelig bor rundt 200.000 muslimer i Norge med ulik etnisk bakgrunn, ulike livshistorier og ulik grad av religiøsitet. Likevel trykket mange islamkritikere kronikken til sitt bryst, og jeg ble av […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: