– Islam ble aldri spredd med vold

– Islam ble aldri spredd med vold. Det er en løgn! Det sier bare de som er ute etter å skade islam.

Jeg pratet med en eldre mann i moskeen. Han snakket om dette med at islam skulle ha blitt spredd «med sverdet». Det hadde aldri skjedd, mente han.

– Nei, folk har blitt muslimer fordi de skjønte at det var sannheten! Det finnes ingen tvang i religionen, det står tydelig i koranen, sa han.

———–

Noe tilsvarende har jeg hørt fra flere muslimer. Helt historisk riktig er det nok ikke: Muslimske riker la andre land under seg i islams tidlige fase, og til en viss grad senere i historien også. Det jeg har lest av oppdatert historieforskning sier at det sjelden skjedde noen stor tvangskonvertering til islam i landene som ble erobret av muslimer. Men på grunn av det sosiale presset, og fordi ikke-muslimene – altså dhimmiene – gjerne hadde det litt vanskeligere, så skjedde det en gradvis overgang til islam blant de brede massene.

————-

Men hva sier det oss at denne mannen, og mange andre muslimer, i dag er opptatt av å få fram at islam aldri ble spredt med vold? Jeg tror det sier noe om deres idealer i dag. Og det sier noe om hva de synes er akseptabelt. Når de mener at islam ikke ble spredt med vold, så betyr det at de mener at det over hode ikke er akseptabelt å bruke tvang når det gjelder religion.

————-

Og jeg vil få fram to poenger som er litt mer akademiske:

Dette er ikke unikt for islam. Også kristendommen ble delvis spredd med vold. Dessuten: «Religionskriger» eller «religiøs imperialisme» handler sjelden om religion, isolert sett. Det britiske imperiet ble legitimert blant mange med kristendommens overlegenhet. Men er det noen som i dag hevder at imperiet hadde sin rot i kristendommen? Nei. Hvorfor skal noe annet gjelde for kriger der muslimer er innblandet?

———–

Hva tenker dere om dette, muslimer som ikke-muslimer?

Og husk for all del debatten jeg skal delta på i kveld! Tema er altså «er islam en trussel mot norsk kultur?» Hege Storhaug og Amal Wahab innleder. Sted: KFUM-salen i Grubbegata 4-6 i Oslo sentrum. Håper spesielt å se mange muslimer der! Den blir også overført live på www.verdidebatt.no.

Misjonerende muslimer

…så har jeg endelig møtt dem: Unge muslimer som ønsker å drive misjon overfor nordmenn. Traff dem på nå på lørdag. Det tok sin tid! De fleste jeg har møtt hittil har primært snakket om «dialog» med andre religioner, og har ikke hatt noe sterkt ønske om at ikke-muslimer skal bli muslimer. Jeg har ofte hørt at muslimer først og fremst skal drive pr for islam ved å være eksemplariske mennesker, slik at andre kan forstå hva for en flott religion islam er. Det hørte jeg nylig fra en student på Blindern.

– Vet du Olav – vi må fikse opp ting i oss selv først. Ordne opp i livene våre. Fikse ting i de muslimske land. Bli de gode menneskene Allah vil at vi skal være. Da vil folk kanskje se at islam er sannheten. Før det har vi ikke noe med å be andre om å bli muslimer, sa han.

———–

Men altså: Nå har jeg også møtt noen som ønsker at andre skal bli muslimer, fordi de mener at ikke-muslimer ikke kommer til Paradis.

– Det ville jo vært egoistisk ikke sant – å ikke fortelle folk om Sannheten? Når jeg vet hva som er sant. Da må jeg jo dele det med andre, sa en av dem engasjert til meg.

Jeg har selv vokst opp som misjonærbarn, så den slags utsagn kjenner jeg veldig godt til. Per i dag er jeg ikke nok ikke av den misjonerende typen, selv om jeg fortsatt er kristen. Men jeg har nok et mer positivt syn på misjon enn mange andre, og vet at misjon kan gjøres med respekt for annerledes troende. (selv om det selvfølgelig også finnes mange eksempler på dårlig misjon)

————

Men et spørsmål til dere ikke-muslimske lesere: Hvilke følelser får dere når dere leser om muslimer som misjonerer? Er det greit, siden vi lever i et land med religionsfrihet? Eller er det lettere å akseptere at kristne driver misjon enn at muslimer gjør det? Eller er misjon galt uansett?