Archive for januar, 2010

– Han truet med å ta en kone nr. 2

januar 31, 2010

I dag skriver jeg om et litt touchy tema. Jeg intervjuet nemlig for en stund tilbake en norsk konvertitt, som så tilbake på sitt liv som aktiv muslim med blandede følelser. Hun hadde levd lenge i et vanskelig ekteskap, som nå var over. En av tingene som hadde vært vanskelig var at mannen ofte truet med å ta seg en kone nr. 2.

– Han presset meg til å være føyelig. Sa ting som dette: «Du er så håpløs! Hvis du ikke passer deg gifter jeg meg på nytt!». Og jeg visste at han var i stand til å gjøre det, sa hun med skjelvende stemme.

Og hun fortalte at hun etter hvert hadde akseptert det. For å vise hvilken god kone hun var tilbød hun seg til og med å lete etter en kone nr. 2 til ham. En gang hadde hun til med en kandidat klar, men som mannen avviste.

– Jeg gikk helt opp i det… jeg lot presset hans prege meg. Jeg ville vise at jeg var en pliktoppfyllende kone. Selv om tanken på en kone nr. 2 egentlig var grusom.

———-

Tradisjonelt har flerkoneri vært tillatt i islam. En mann kunne ha inntil fire koner på samme tid. Selv om det i dag er svært uvanlig i de fleste muslimske land.

I Norge er polygami forbudt ved lov. Ingen muslimer i Norge kan derfor ha to juridiske koner. Men: Jeg har funnet ut at det faktisk forekommer tilfeller der en muslimsk mann blir gift med kone nr. 2 i følge islam – de får altså en religiøs velsignelse fra moskeen, noe som kalles «nikah». I disse tilfellene bor som oftest kone nr. 2 i et annet hjem, uten juridiske rettigheter, mer eller mindre som en elskerinne – men altså med en religiøs velsignelse (noe som ikke bryter norsk lov).

Jeg kjenner selvfølgelig ikke alle disse tilfellene. Men jeg vil tro at 99% av alle kvinner vil oppleve det som et udelt helvete å se at mannen tar seg en kone til.

———–

Dette er ikke utbredt. Jeg tror at mange muslimske ledere i Norge vil fraråde det. Og mitt inntrykk er at de fleste muslimene i Norge ikke liker denne skikken. Likevel skjer det fra tid til annen. Bushra Ishaq, leder i Muslimsk Studentsamfunn, var glassklar på dette temaet da jeg intervjuet henne:

– I følge islam er dette bare tillatt hvis mannen kan behandle sine koner likt. Og det tror jeg sant å si det ikke er noen menn som er i stand til, med unntak av Profeten (fvmh), som behandlet alle sine koner likt.

———–

Teologisk tror jeg dette er en liten hodepine for muslimske ledere i dag. Tradisjonelt har det vært stor enighet om at flerkoneri er tillatt i følge islam, og mange vil derfor anse det som alt for «reformistisk» å forby det. På den annen side var det mange betingelser knyttet til flerkoneriet i islams første fase. Begrunnelsen var blant annet at en mann kunne ta seg flere koner dersom de var enker og ikke ville klare seg på egen hånd.

Men i dagens samfunn gir staten bidrag til alenemødre og andre kvinner. Å gifte seg på nytt er ikke en forutsetning for å kunne klare seg. Dessuten er det mange single menn som ikke er gift.

Så kanskje er det på tide å ta skrittet fullt ut, og erklære at flerkoneri rett og slett ikke skal forekomme i dagens samfunn? At tillatelsen fra Allah gjaldt i samfunnet til profeten Muhammed, men ikke gjelder i dag?

———-

Vil gjerne ha kommentarer fra både muslimer og ikke-muslimer! Og et ekstra-spørsmål til dere muslimske kvinner: Kunne dere personlig akseptert at mannen deres fikk en kone til?

Reklamer

– Islam ble aldri spredd med vold

januar 28, 2010

– Islam ble aldri spredd med vold. Det er en løgn! Det sier bare de som er ute etter å skade islam.

Jeg pratet med en eldre mann i moskeen. Han snakket om dette med at islam skulle ha blitt spredd «med sverdet». Det hadde aldri skjedd, mente han.

– Nei, folk har blitt muslimer fordi de skjønte at det var sannheten! Det finnes ingen tvang i religionen, det står tydelig i koranen, sa han.

———–

Noe tilsvarende har jeg hørt fra flere muslimer. Helt historisk riktig er det nok ikke: Muslimske riker la andre land under seg i islams tidlige fase, og til en viss grad senere i historien også. Det jeg har lest av oppdatert historieforskning sier at det sjelden skjedde noen stor tvangskonvertering til islam i landene som ble erobret av muslimer. Men på grunn av det sosiale presset, og fordi ikke-muslimene – altså dhimmiene – gjerne hadde det litt vanskeligere, så skjedde det en gradvis overgang til islam blant de brede massene.

————-

Men hva sier det oss at denne mannen, og mange andre muslimer, i dag er opptatt av å få fram at islam aldri ble spredt med vold? Jeg tror det sier noe om deres idealer i dag. Og det sier noe om hva de synes er akseptabelt. Når de mener at islam ikke ble spredt med vold, så betyr det at de mener at det over hode ikke er akseptabelt å bruke tvang når det gjelder religion.

————-

Og jeg vil få fram to poenger som er litt mer akademiske:

Dette er ikke unikt for islam. Også kristendommen ble delvis spredd med vold. Dessuten: «Religionskriger» eller «religiøs imperialisme» handler sjelden om religion, isolert sett. Det britiske imperiet ble legitimert blant mange med kristendommens overlegenhet. Men er det noen som i dag hevder at imperiet hadde sin rot i kristendommen? Nei. Hvorfor skal noe annet gjelde for kriger der muslimer er innblandet?

———–

Hva tenker dere om dette, muslimer som ikke-muslimer?

Og husk for all del debatten jeg skal delta på i kveld! Tema er altså «er islam en trussel mot norsk kultur?» Hege Storhaug og Amal Wahab innleder. Sted: KFUM-salen i Grubbegata 4-6 i Oslo sentrum. Håper spesielt å se mange muslimer der! Den blir også overført live på www.verdidebatt.no.

Ikke-demokraten Lindstad

januar 26, 2010

Jeg ble først i dag oppmerksom på kronikken Trond Ali Lindstad skrev i gårsdagens Aftenposten. Han kaller det et «muslimsk manifest», og skriver at «norske muslimer trenger å vite hvordan de skal forholde seg til det dagligdagse og til større spørsmål».

Spontant syntes jeg det var et underlig påfunn fra både Lindstad og Aftenposten, siden norske muslimer diskuterer hvordan de skal forholde seg til dagligdagse og større spørsmål hver dag, både i hverdagen, på nett og i moskeer. Og det er litt pussig at de skal trenge Lindstad til å fortelle dem det, ettersom Lindstad ikke har noe som er i nærheten av en lederposisjon, og dessuten er shia (mens de aller fleste muslimene i Norge er sunni). Så Lindstad skriver nok mest på vegne av seg selv.

————–

En del av det Lindstad skriver stemmer med inntrykket jeg har fått fra mange muslimer, for eksempel at de skal forholde seg vennlig til ikke-muslimer og så videre, og skepsisen til USA-imperialisme med mer. Men noen ting bryter med inntrykket jeg har fått fra muslimer flest. Spesielt at Lindstad høyt og tydelig tar avstand fra demokratiet: «Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet, styreformen her hos oss.»

Dessuten skriver han at muslimer må VELGE mellom islam og «vestlig kultur»: «(De) avfinner seg med den vestlige kulturen og blir en del av den. Væremåten deres er sekulær, men med islett av islam. De må bevisstgjøres for et valg.»

Mange av de unge muslimene jeg har møtt har understreket at det er forskjell på religion og kultur: Den opprinnelige islam, hevder de, lar seg fint kombinere med et liv i den vestlige kulturen. Det betyr ikke at de skal begynne å drikke eller å ha tilfeldig sex, men de kan fint leve et liv som gode muslimer i den vestlige kulturen – uten at det betyr at de skal til seg alt man driver med her.

Og han antyder også at det er galt av muslimer å «samarbeide med dem som har makt», noe som i praksis betyr at muslimer ikke skal være politisk aktive over hode.

———–

Jeg vil gjerne ha kommentarer fra muslimske lesere på dette. Hva tenker dere om Lindstads «manifest»? Hva er dere enige i? Hva er dere uenige i?

————

Oppdatering: Islamsk råd stiller seg ikke bak dette manifestet. Og vil fortsatt gjerne ha kommentarer fra dere muslimer 🙂

————

Oppdatering2: Redaksjonen på islam.no – kanskje det viktigste nettstedet for muslimer i Norge – tar tydelig avstand fra manifestet til Lindstad.

Leserinnlegg i Vårt Land

januar 25, 2010

Jeg har på trykk et leserinnlegg i dagens Vårt Land, i forbindelse med debatten de arrangerer på torsdag. Legger det ut her også! (dette blir mye på en gang, men det ligger også ute på debatt-siden til Vårt Land på nettet – verdidebatt.no, her). Dette er jo ikke så langt, men det er vel en slags foreløpig oppsummering av erfaringene jeg har gjort meg hittil, med tanke på torsdagens debatt. Kommentarer?

——–

DEN MUSLIMSKE FARE?

– Det står jo i Koranen. Muslimer må drepe alle kristne.

 Jeg pratet med en kristen kompis om bokprosjektet jeg hadde begynt på. Jeg skulle henge en del i muslimske miljøer og bo hos en muslimsk familie. Målet var å finne ut om det var grunn til å frykte islam og muslimsk innvandring, slik mange var begynt å gjøre. Kompisen min var ikke i tvil.

– Det kan jo være du treffer en og annen hyggelig muslim. Men de tar neppe Koranen på alvor, sa han.

Bokprosjektet er fortsatt ikke ferdig. Men jeg vet mer enn jeg gjorde da jeg begynte. Og nå har Vårt Land bedt meg om å være med i en debatt der temaet er «truer islam Norsk kultur?». Her er noen av erfaringene jeg har gjort meg.

————–

Muslimer, ikke islam. For det første: Spørsmålet vi bør stille er ikke om «islam» truer Norge. Spørsmålet er om muslimer truer Norge. Det finnes nemlig ikke noe abstrakt islam. Islam blir til i livet til muslimer – hos lærde og vanlige folk, hos menn og kvinner, hos pakistanere og marokkkanere, hos unge og gamle. Og islam tolkes på mange forskjellige måter. Jeg har møtt fundamentalister som mener at kvinner helst ikke skal forlate hjemmet. Men jeg har også møtt mange feministiske studenter som tolker Koranen på måter som er fullt kompatible med moderne likestilling. Jeg håper derfor at vi kan slutte å diskutere et abstrakt «islam» og løsrevne koranvers, og heller prate om og med de muslimene som faktisk er her.

Vil ikke ta over. Den andre tingen jeg vil slå fast – og her har jeg blitt veldig sikker – er at muslimene i Norge ikke ønsker å «ta over». Jeg har pratet med ganske mange muslimer etter hvert, både vanlige folk og ledere, og jeg har ennå ikke møtt en eneste som går med skjulte planer om noen islamsk revolusjon i Norge. De fleste er veldig glade i den norske modellen, med demokrati og velferdsstat, og det blir ofte sagt at Norge ligger nærmere det islamske idealet enn de fleste muslimske land.

—————

Problemer innad i miljøene. Men i løp av arbeidet har jeg også innsett at det finnes problemer innad i minoritetsmiljøene. Det er en del vold mot kvinner og barn. Dessuten er sosial kontroll et problem, men på ulike måter for gutter og jenter. Jenter opplever for mye sosial kontroll, og mange har mindre bevegelsesfrihet enn guttene. På den annen side er det paradoksalt nok mange gutter som opplever for lite sosial kontroll. Mange får lov til å gjøre akkurat det de vil, noe som har gjort at en svært høy andel av minoritetsguttene ikke fullfører videregående. Dermed vil de slite med å få jobb, noe som kan føre til at en del av dem føler seg på siden av det norske samfunnet.

Spørsmålet er om dette er et problem for Norge, eller i Norge? Er det noe som truer hele det norske samfunnet? Eller er det utfordringer som vi kan håndtere og leve med – på linje med andre utfordringer som alkoholproblemer eller fattigdom? Jeg tror at det er problemer i Norge, altså at det ikke truer Norge som land. Og problemene dreier seg ikke om hva som blir forkynt i norske moskeer, som tvert i mot oppfordrer til å ta utdanning og arbeid.

Utfordringene dreier seg heller om økonomi, utdanning, arbeid og sosial klasse, og om møtet mellom tradisjonelle kulturer og moderne norsk kultur.

————–

 Forskjellige. Så da kompisen min hevdet at muslimer er forpliktet til å drepe alle kristne, ga jeg et enkelt svar.

– Jeg har ikke møtt noen muslimer som tolker Koranen på den måten. Vi kristne er ganske forskjellige, og tolker Bibelen på ulike måter, ikke sant? Muslimene er like forskjellige. Men er det noe de norske muslimene har felles så er det at de ikke går med hemmelige planer om å ta over.

Misjonerende muslimer

januar 24, 2010

…så har jeg endelig møtt dem: Unge muslimer som ønsker å drive misjon overfor nordmenn. Traff dem på nå på lørdag. Det tok sin tid! De fleste jeg har møtt hittil har primært snakket om «dialog» med andre religioner, og har ikke hatt noe sterkt ønske om at ikke-muslimer skal bli muslimer. Jeg har ofte hørt at muslimer først og fremst skal drive pr for islam ved å være eksemplariske mennesker, slik at andre kan forstå hva for en flott religion islam er. Det hørte jeg nylig fra en student på Blindern.

– Vet du Olav – vi må fikse opp ting i oss selv først. Ordne opp i livene våre. Fikse ting i de muslimske land. Bli de gode menneskene Allah vil at vi skal være. Da vil folk kanskje se at islam er sannheten. Før det har vi ikke noe med å be andre om å bli muslimer, sa han.

———–

Men altså: Nå har jeg også møtt noen som ønsker at andre skal bli muslimer, fordi de mener at ikke-muslimer ikke kommer til Paradis.

– Det ville jo vært egoistisk ikke sant – å ikke fortelle folk om Sannheten? Når jeg vet hva som er sant. Da må jeg jo dele det med andre, sa en av dem engasjert til meg.

Jeg har selv vokst opp som misjonærbarn, så den slags utsagn kjenner jeg veldig godt til. Per i dag er jeg ikke nok ikke av den misjonerende typen, selv om jeg fortsatt er kristen. Men jeg har nok et mer positivt syn på misjon enn mange andre, og vet at misjon kan gjøres med respekt for annerledes troende. (selv om det selvfølgelig også finnes mange eksempler på dårlig misjon)

————

Men et spørsmål til dere ikke-muslimske lesere: Hvilke følelser får dere når dere leser om muslimer som misjonerer? Er det greit, siden vi lever i et land med religionsfrihet? Eller er det lettere å akseptere at kristne driver misjon enn at muslimer gjør det? Eller er misjon galt uansett?

Debatt: «Er islam en trussel mot norsk kultur?»

januar 22, 2010

Jeg har sagt ja til å være med i en debatt som den kristne avisa Vårt Land arrangerer neste torsdag. Temaet er «Er islam en trussel mot norsk kultur?». Hovedinnlederne er Hege Storhaug og Amal Wahab. Usman Rana, Ole Jørgen Anfindsen, Paul Johansen (ex-muslim) og jeg skal være med i panelet og kommentere. Torsdag kl 19 i lokalene til Vårt Land i sentrum! Mer info her. Og event på facebook er her.

Jeg har en innstendig oppfordring til dere muslimske lesere: Kom! Det er en uting hvis vi skal sitte der og prate OM dere, liksom – vi bør heller prate MED dere. Det blir helt sikkert en annen type debatt hvis halve salen består av muslimer! Og kom tidlig, det blir nok fullt… (en relativt sann generalisering om muslimer: Dere er ikke så flinke å komme presis;)

Mange av dere er helt sikkert lei av denne typen debatter. Og det er ikke kult å stadig være nødt til å forsvare seg mot anklager som man synes er helt borti natta. Samtidig: Hvis dere trekker dere tilbake så får jo bare anti-muslimske debattanter fritt spillerom? Så jeg håper dere kommer manns- og kvinnesterke, med og uten hijab, med og uten skjegg 😉

Mitt møte med muftien

januar 19, 2010

Den siste måneden har Rabita-moskeen i Oslo hatt viktig besøk. Sheikh Essam Tallima er en ordentlig mufti. Det vil si en islamsk lærd som har rett til å uttale som islamsk lære, slik at andre muslimer kan se på det han sier som god islamsk teologi.

Det finnes mange muslimske ledere i Norge, både imamer og andre. Men ingen av dem har status som mufti. Så hvis de uttaler seg om noe kan det gjerne påvirke andre muslimer, men det får ikke status som rett islamsk lære av den grunn. Ikke bare er Sheikh Essam mufti, han var i mange år sekretær for Yusuf Qaradawi, sannsynligvis den mest innflytelsesrike muslimske lærde i dag. Qaradawi regnes som relativt liberal og moderat i den muslimske verden, men han er kontroversiell i Vesten.

På mandag fikk jeg lov til å møte sheikh Essam, før han dro tilbake til Qatar der han jobber som teologisk lærd på universitetet. På grunn av alt jeg hadde hørt om hans tidligere sjef Qaradawi var jeg spent. Og jeg hadde bestemt meg: Jeg ville stille alle de vanskelige spørsmålene. Vi pratet dels på stotrende arabisk (altså stotrende hos meg, ikke hos ham), og dels ved hjelp av tolk. Her er noe av det vi snakket om. Og jeg ble overrasket: Sheikh Essam var glassklar på at kvinner og menn skal behandles likt, og at islam sikrer full frihet for alle. (denne teksten er litt lengre enn vanlig, håper at dere lesere holder ut!)

Kvinner og menn
– I mange muslimske miljøer i Norge gjelder forskjellige regler for gutter og jenter. Guttene får lov til mange ting som jentene ikke får lov til. Hva tenker du om det?
– Det er feil i følge islam. Det som er galt er galt uansett, enten det er en kvinne eller mann det gjelder. Her er det ingen forskjell. Derfor må man kreve akkurat det samme av gutter som man krever av jenter. Gutter og jenter må behandles likt.
– Hva tenker du om kvinnens posisjon i muslimske land?
– Den tradisjonelle kulturen i arabiske land har hatt et galt syn på kvinnen. Kvinnen har rett til å jobbe og delta i samfunnet på lik linje med menn. Samtidig støtter ikke islam den seksuelle løssluppenheten i Vesten, der man kan ha sex og få barn utenfor ekteskap. Islam tilbyr en middelvei. Fulle rettigheter for kvinnen, men et annet syn på sex og familie.

Vold mot kvinner
– Det er et koranvers som sier at menn kan slå kvinner. Hva mener du om det?
– Nei, det er ikke tillatt i islam å slå kvinner. Det arabiske ordet som blir brukt i det verset – daraba – kan ha ulike betydninger. Her betyr det ikke å «slå», men å holde seg unna sengen. Det betyr at man kan holde seg unna sengen og ikke ligge sammen, dersom man har en uenighet med kona si. Dessuten vet vi at profeten Muhammed, fred være med ham, aldri slo en kvinne. Vi muslimer må følge hans eksempel. Derfor er vold mot kvinner ikke tillatt.
– Noen muslimer mener at man kan slå med en «mishwaq» – en liten pinne?
– Profeten sa en gang at han var redd for straff fra Allah dersom han noen gang skulle slå med en mishwaq. Det viser at å slå med mishwaq også er noe som er mot Allahs vilje.

Frafall fra islam
– I følge tradisjonell lære har det vært forbudt for muslimer å konvertere fra islam til en annen religion, for eksempel kristendommen. Hva tenker du om det?
– Det er ikke noe problem å konvertere bort fra islam, for dem som ønsker det. Det skal ikke være noen tvang i religionen, står det i Koranen. Hvis noen ønsker å bli kristne har de full rett til det.

Demokrati og frihet
– Hva er det viktigste politiske målet for deg i Midtøsten?
– Det er at vi skal få større frihet! De fleste landene i Midtøsten er diktaturer, og vi har ikke rett til å si det vi vil om verken politikk eller religion. Det aller viktigste er at vi får frie og demokratiske valg, og at resultatet blir respektert. Fortell gjerne det til din egen regjering: Dere prater om demokrati, men hva skjer når vi avholder et valg, slik som i Palestina da Hamas vant? Da boikotter dere! Og Vesten støtter mange av diktaturene i regionen, slik som i Egypt og Saudi-Arabia. Det vi ønsker i Midtøsten er frihet og demokrati. Dessverre får vi ikke noe støtte til det fra Vesten.
– Er demokrati forenelig med shariah, den islamske loven?
– Ja, selvfølgelig! Det aller viktigste målet for de fleste aktive muslimene i Midtøsten er å få innført demokratiske valg.

Synet på Vesten
– Hvordan ser vanlige folk i Midtøsten på Norge og Europa for tiden?
– Det er to ting folk umiddelbart tenker på. Forbudet mot minareter i Sveits, og karikaturene mot profeten Muhammed. Det har gitt folk en følelse av at Vesten er mot islam og mot muslimer. Som sagt tenker også mange at Vesten er dobbeltmoralske når det gjelder demokrati. Dere prater mye om det og liker å fordømme oss for å være udemokratiske, men dere gjør ingenting for å hjelpe oss. I Palestina har den vestlige reaksjonen på valgseieren til Hamas for eksempel ødelagt for demokratiet.
– Hvis Norge som stat skal hjelpe folk i Midtøsten, hva er det viktigste vi kan gjøre?
– Enkelt og greit: Støtte demokratiske valg, og respektere resultatene. Det er det vi drømmer om.

—————-

Jeg ble overrasket da jeg hørte alt dette fra muftiens munn – en respektert lærd og altså tidligere sekretær for Qaradawi. Hva tenker dere lesere?

– Det er de ikke-religiøse gutta som er verst

januar 16, 2010

Etter at jeg begynte med dette prosjektet har jeg fått avkreftet mange fordommer om muslimer. Men noen fordommer har jeg også fått bekreftet… Vel, om ikke bekreftet 100%, så har jeg i hvert fall sett at det er et visst grunnlag for dem.

Blant annet har jeg sett at det faktisk gjelder forskjellige regler for gutter og jenter i mange minoritetsmiljøer – og ofte da miljøer som er dominert av muslimer. Gutter får lov til mange ting som jentene ikke får lov til. Mange av jentene jeg har snakket med er ikke så happy for det.

Men jeg har oppdaget en ting som virkelig har overrasket meg: Det er en utbredt oppfatning at de gutta som er aktivt praktiserende muslimer er MER åpne og liberale overfor hva jenter får lov til enn de ikke-praktiserende gutta. Det hørte jeg senest for et par dager siden, da jeg traff en ung pakistansk jente:

– Altså, det er de ikke-religiøse gutta som er verst. De skal gjerne ut for å feste og treffe norske jenter, samtidig som de prøver å kontrollere søstrene sine, sa hun.

Mens de som var aktivt praktiserende muslimer var annerledes.

– De er mest opptatt av sin egen moral, og hvordan de selv kan være gode muslimer. De er strengere overfor seg selv og mindre strenge overfor andre, sa hun.

Og DETTE brøt virkelig med hva jeg trodde før jeg begynte å jobbe med dette: Som en relativt sekulær nordmann som hadde lest mye i media om islam og kvinner, ville jeg nok heller trodd at de mest religiøse var mer kvinneundertrykkende enn de ikke-religiøse. Men i følge mange av de jeg har pratet med er det altså helt omvendt.

Noen av dere lesere som har erfaringer med dette? 🙂

– De ser ikke det viktigste med islam

januar 12, 2010

Både i media og på denne bloggen er det gjerne en del kontroversielle spørsmål som kommer i fokus. Karikaturer, moralpoliti osv… Men jeg har erfart en ting: Når jeg prater med aktive og fromme muslimer er det sjelden slike ting som er i fokus. Hvis jeg ber dem prate om deres tro dreier det seg om noe annet: Å forsøke å gjøre det rette, å følge Gud, å være et godt menneske.

To personer fra de siste dagene – først en ung pakistansk jente:

– Jeg blir så lei! Det blir skrevet så mye om muslimer ditt og muslimer datt, om hijab og shariah og moralpoliti og karikaturer og alt det der. Argh! Skjønner ikke folk at det viktigste for meg som muslim er å leve nær Gud og være et så godt menneske som jeg er i stand til? Ser de ikke det? Alt det andre er bare staffasje, det er utenpå. Det handler om det inni oss. Det er det som er hjertet i islam.

Og en norsk konvertitt, altså en etnisk norsk som har konvertert til islam:

– Mange vet at shariah er navnet på den islamske loven. Men det folk ikke alltid vet er at shariah betyr vei. Shariah er veien til Gud. Ved å følge shariah er man på riktig vei, veien til Gud og paradis. Islam dreier seg rett og slett om å komme hjem til sin skaper, sa hun.

For ordens skyld: Hun ønsket ikke å innføre shariah i det norske lovverket og tvinge andre til å ta de valgene hun tar. Men hun ønsket å følge shariah for sin egen del, for slik å prøve å komme hjem til sin skaper.

—————–

Dere muslimske lesere: Hvis dere skal bruke deres egne ord – hvordan vil dere beskrive det som er det viktigste med islam for dere?

Og dere ikke-muslimske lesere: Sett utenfra, hva er det som virker som det viktigste i livet til muslimer?

Moralkontroll på Grønland?

januar 9, 2010

Aftenposten har en interessant artikkel i dag som jeg vil anbefale alle å lese. Den handler om «moralpolitiet» på Grønland. De har intervjuet noen jenter og homofile, som har har hatt negative erfaringer med at de blir hindret i å gå kledd som de vil, eller i å få lov til å være åpne homofile.

Jeg synes artikkelen er spennende. Unntaket er sitatet Aftenposten valgte å slå opp som forside-tittel: «Grønland mer muslimsk enn Marokko». Det er en tullete ting å si, og det er rart at Aftenposten bruker nettopp DET på forsiden: Muslimer er da virkelige ikke én enhetlig gruppe, og det er ikke bare én måte å være muslim på (ok, alle dere muslimer er kanskje ikke enig i det, men jeg synes nå det:). Grønland er – eventuelt – muslimsk på en annen måte enn Marokko, akkurat som Stovner er muslimsk på en annen måte enn Grønland og Rabita er muslimsk på en annen måte enn Islamic Cultural Centre, og Malaysia er muslimsk på en annen måte enn Saudi-Arabia.

Men det som står i resten av artikkelen er interessant. Jeg har hørt sånne historier før, men trodde ikke at det var et så stort fenomen som Aftenposten hevder…

Vil veldig gjerne høre om noen har hatt erfaringer med dette! Har du selv opplevd negative oppmerksomhet på Grønland? Eller har du selv påpekt at en jente ikke kler seg godt nok? Skriv gjerne i kommentarfeltet (med eller uten navn), eller send meg mail (olavelg@gmail.com). (og det er ikke noe farlig altså – publiserer ingen ting uten godjennelse!)

———————

Oppdatering: Senaid Kobilica, leder i Islamsk Råd, tar tydelig avstand fra det å operere som «moralpoliti». Er også en interessant artikkel om saken i nettmagasinet Xplosiv. I følge Xplosiv er denne virksomheten særlig utbredt i spesielle miljøer, men ikke i andre. Hvilke miljøer kan det dreie seg om, tror dere?

———————

Oppdatering2: Hadia Tajik skriver fornuftig om dette i Aftenposten. Det jeg liker med innlegget hennes er at hun trekker koblinger til forhold i norske bygder, og ikke gjør det til en forenklet konflikt mellom «islam» og «norske verdier».