Den lille kineseren med det doble budskapet

I går var jeg på en stor islamsk konferanse i Oslo, Peace Conference Scandinavia, organisert av studentforeningen Islam Net. Islam Net har på kort tid klart å bli en av de største muslimske organisasjonene for ungdom. De har også skapt noen kontroverser. Blant annet har Abid Raja – helt feilaktig, etter min mening – anklaget dem for å være ekstremister. I møte med en del av anklagene har Islam Net sagt: Kom heller på konferansen vår i mars! Så kan dere dømme selv.

——–

Ok, tenkte jeg, jeg dukker opp. Hvilket jeg gjorde. Konferansen går over tre dager, men siden jeg drar på påskeferie i dag får jeg ikke vært med i dag og i morgen. La meg først si dette: Det er misvisende å kalle Islam Net eller denne konferansen for ekstremister eller noe i den duren. Det var ingen oppfordringer til vold, snarere ble muslimene oppfordret til å vise alle mennesker respekt, uavhengig av om de er muslimer eller ikke. Og en av de inviterte talerne som har skapt kontroverser – Abdurraheem Green – var helt tydelig på at en muslim er forpliktet til å følge lovene i det landet han bor i.

Men her vil jeg skrive om det foredraget i går jeg var mest spent på, nemlig «Human Rights in Islam» av den opprinnelig buddhistiske kineseren Hussein Yee, som konverterte til islam og nå er en betydningsfull islamsk personlighet i Malaysia. Jeg kjente ikke til ham fra før, men hadde sett en video på youtube der han sier at muslimer aldri kan stole på jøder, og at de «jøder dreper palestinere hver dag fordi de er et ondt folkeslag», sånn ca. Hmm.

Men nå var ikke temaet jøder eller noe lignende, men menneskerettigheter. Jeg var spent på hva han ville si: Både om forholdet mellom kvinner og menn, og om forholdet til ikke-muslimer.

——–

Ikke-muslimer: Han understreket sterkt at muslimer alltid skal behandle ikke-muslimer med respekt.

– Hvem er vi til å dømme? Kanskje kommer de til islam senere! Enten de er våre naboer eller i familien vår: De som ikke er muslimer har krav all respekt og omsorg. Like mye som muslimer, sa han.

Det kom et spørsmål fra en ikke-muslimsk jente i salen, som sa hun hadde erfart at noen muslimske gutter ofte behandlet henne og andre ikke-muslimske jenter uten særlig respekt. Det sjokkerte Yee.

– Virkelig? Da er de ikke gode muslimer. Uff. Send dem bare til meg, så skal jeg ta en prat med dem! Islam sier at vi skal vise respekt for alle.

Jeg stilte også et spørsmål. Yee hadde nemlig understreket at en av rettighetene i islam er «the right to choose» – rett til å ta egne valg. Gjelder dette også muslimer, dersom de ønsker å bli kristne, buddhister eller jøder, spurte jeg om. Altså: Har en muslim rett til å konvertere bort fra islam. Det svarte han ikke på.

– Hvorfor skulle en muslim ønske å konvertere bort fra islam? Islam er den sanne religionen. Å være muslim er det beste for mennesker. Ingen som har forstått hva islam er kan ønske å gå bort fra islam, sa han.

Jeg tolket det som et «nei».

———

Han pratet også mye om kvinner og menn, og forholdet mellom kjønnene. Hvilke rettigheter har man? På noen områder var han glassklar.

– Tvangsekteskap er mot islam! Alle har rett til å velge. Så jenter, hvis foreldrene deres vil tvinge dere til å gifte dere med noen dere ikke vil ha – si nei! Det er deres rett! Ikke sitt der og vær stille. For den som tier samtykker. Bruk deres rett til å velge, og gift dere med en dere elsker!

Jentene – som satt på galleriet oppe, mens gutta satt nede i salen – jublet.

Han var også tydelig på at jenter har rett til å jobbe ute.

– Hvis man har mulighet til å bli lege, så har Allah gitt deg de evnene! De må du bruke. Ingen har rett til å holde deg hjemme da, sa han.

Samtidig som han understreket at det beste var hvis kvinnen var hjemme. Men det var ikke noen plikt.

——–

Men så kommer det problematiske. En jente fra salen fortalte om en venninne som var gift. Mannen hennes ønsket å ta seg en kone til. Hun visste at det ville knuse henne helt dersom det skjedde. Hun lurte på: Hva kan hun si? Hva kan hun si til mannen sin, med støtte i islam?

Jeg ventet at Yee ville åpne med å si at i Norge skal man først og fremst følge norske lover, og at flerkoneri derfor uansett ikke var tillatt. En mann er forpliktet til å behandle begge konene sine likt og rettferdig dersom han skal ha mer enn én, og det er ikke mulig i Norge siden bare den ene kona kan være juridisk legitim. Eller at han skulle si noe annet tilsvarende.

Men det gjorde ikke Yee.

I stedet sa han dette:

– Allah har gitt kvinner to områder der de opplever flere prøvelser enn menn. Det gjelder klesdrakten, der de må dekke seg til. Og det gjelder flerkoneriet.

Jeg begynte å ane uråd. Han fortsatte.

– Og tenk først og fremst på dette: Stol på Allah! Henvend deg til ham. Bare han kan forandre hjertet til denne mannen, sånn at han kanskje avstår fra å ta seg en kone til, sa han.

Da jeg hørte dette fikk jeg en dårlig smak i munnen. Hvordan er det å høre noe slik for en jente som er helt fortvilet, fordi mannen hun elsker vil ta seg en ny dame? Skal hun bare godta det, og «sette sin lit til Gud»? Nei, jeg synes ikke det. For det første er det tvilsomt om dette egentlig er islamsk tillatt i Norge, ettersom det ikke vil være mulig å oppfylle betingelsene for at flerkoneri skal være tillatt i det norske samfunnet. For det andre så er dette egentlig det åpenbare svaret: «Det du skal si til mannen din er dette: NEI. Og hvis han insisterer så ber du ham bare dra til hel…te, og sier at du ikke blir med videre i så fall».

——–

Etter dette stilte jeg et spørsmål til. Har en mann rett til å slå sin kone under visse omstendigheter? Her er de lærde i islam uenige. I dag er det mange som sier klart og tydelig nei, blant annet muftien Essam Tallima som jeg tidligere har intervjuet her på bloggen, som har vært sekretær for selveste Qaradawi.

Andre sier at slag og vold ikke er tillatt, men at man «symbolsk» kan slå med en såkalt mishwaq, altså en pinne på størrelse med en tannbørste ca. Men det er ikke lov å skade eller at det skal gjøre vondt. Det har jeg også skrevet om før.

Men Yee sa ikke noe av dette. Først spøkte og lo han mye, og skapte god stemning i salen. Men han endte med å si dette:

– En muslimsk mann har ikke rett til å slå sin kone i sinne eller for å skade. Men man kan gjøre det hvis man gjør det i kjærlighet, ut fra omtanke. I Malaysia har foreldre lov til å slå sine barn, og det anser vi ikke som noe galt – det dreier seg om å oppdra dem, og vi gjør det i kjærlighet. På samme måte har menn en rett til å slå, men bare hvis det er i kjærlighet og utfra omtanke for kona. Dessuten må det ikke være på hodet eller andre plasser som kan være skadelige å slå på, men bare på andre steder på kroppen.

Jeg ble matt da jeg hørte dette. Inni hodet mitt ser jeg for meg en rekke menn som slår konene sine, og når kona protesterer sier de: «Men jeg gjør det fordi jeg er glad i deg, kjære!» (hvem skal egentlig avgjøre om et slag springer ut av kjærlighet eller ikke?)

———-

Samtidig – og det må i rettferdighetens navn understrekes – så sa Yee at den primære plikten for en mann var å elske sin kone. Han sa også at profeten Muhammed aldri slo noen av konene sine, og at profeten er eksempelet for alle muslimer. Han sa til mennene som var der:

– I kveld vil jeg at dere skal gå hjem og fortelle konene deres at dere elsker dem!

Den beste mannen er den som elsker sin kone og gjør alt for henne, sa han.

Hva skal man si? Jeg synes dette er et klassisk case der man kan se på glasset som enten halvfullt eller halvtomt. Hvis en svært anti-islamsk person hadde skrevet om dette foredraget ville han antagelig bare trukket fram det Yee sa om at vold mot kvinner kan være tillatt, og at han ikke kunne si at muslimer har rett til å forlate islam. Her er glasset halvtomt.

Mens mange av dem som var der nok tar med seg dette: At det viktigste er å elske hverandre. At en muslim skal vise alle respekt, enten vedommende er muslim eller ikke. Og at den beste mannen er den som gjør alt for sin kone. Og at tvangsekteskap er klart og tydelig forbudt i følge islam. Her er glasset halvfullt.

Og jeg? Det positive jeg tar med meg fra foredraget til Yee er hvordan han vektla at man skal vise respekt for alle mennesker, som var det han snakket mest om. Men jeg synes det er dypt problematisk at han ikke kunne ta avstand fra flerkoneri i Norge (som er noe annet enn å ta prinsipielt teologisk avstand fra det), og han i prinsippet mener at menn har rett til å slå sine koner. Og det står jeg for.

– Ingen sa hvor vanskelig det ville bli (konvertittenes historie)

I norsk islam har konvertitter fått en sentral plass. Mange av de muslimene som figurerer mest i media er etnisk norske: Lena Larsen, Trond Ali Lindstad, og nå nylig Yousef  Assidiq, blant annet.

I arbeidet med dette prosjektet har jeg pratet med flere konvertitter. Folk blir muslimer av ulike grunner. Noen blir det fordi de blir overbevist om at islam er sannheten, sånn helt på egen hånd. Men for de fleste starter det med kjærligheten: De blir sammen med en muslim, og konverterer på grunn av det. Etter hvert som jeg har jobbet med dette prosjektet har et mønster avtegnet seg. De norske mennene som blir sammen med muslimske jenter får det ofte ganske bra. Men nesten alle de kvinnelige konvertittene jeg har møtt – med et par unntak – har fått det svært vanskelig sammen med sin første muslimske ektemann. Mange har følt at de har havnet i et rent helvete.

———–

Denne uka pratet jeg med nok en kvinnelig konvertitt. Etter at hun ble muslim giftet hun seg med en konservativ muslim fra Midtøsten. Det gikk ikke slik hun håpet.

– Jeg hadde blitt muslim, og derfor var jeg fascinert av at han var så konservativ og hadde skjegg – han var en ekte muslim! Men etter at vi giftet oss ble det vanskelig. Han innførte mange regler jeg aldri kunne drømt om. Jeg fikk nesten ikke lov til å gå ut. Hvis jeg skulle ut måtte jeg ha en grunn til å gå ut. Jeg kunne ikke bare gå ut hvis jeg følte for det. Og han truet meg ofte med vold, det lå der som en skummel undertone, sa hun.

Før hun giftet seg med ham ble hun riktignok advart.

– Det var noen som sa at det ofte gikk galt når en norsk kvinne giftet seg med en så patriarkalsk muslim. Men de sa ikke hvor vanskelig det ville bli. At det skulle bli som det ble hadde jeg aldri drømt om.

———–

I dag er hun skilt. Og hun er ikke den eneste. De aller, aller fleste kvinnelige konvertittene jeg har pratet med eller har hørt om via andre har lignende historier. Deres «norske» idealer om likestilling kræsjer med patriarkalske holdninger fra Midtøsten eller Pakistan. Dessuten har de ikke en familie i ryggen som kan backe dem opp: Når de ble muslimer kastet de seg inn i noe helt nytt, inn i en sammenheng der deres norske familie ikke har så mye den skal ha sagt – og derfor er de ekstra utsatt.

Etter mye smerte blir de gjerne skilt. Men mange gifter seg på nytt, 0g får da et mer lykkelig ekteskap. Noen treffer en mannlig konvertitt, og noen treffer en muslim fra Midtøsten eller Pakistan som respekterer at kvinnen også skal ha sin frihet. For de muslimene finnes selvfølgelig også! Og når konvertittene har vært igjennom ett vanskelig ekteskap, så tenker de seg godt om før de inngår et nytt, og er mer kritiske til hvem de gifter seg med.

———-

I denne bloggen prøver jeg stort sett å la være å generalisere, og så sant jeg kan vil jeg gjerne nyansere oppfatningene folk har. Men ut fra hva jeg har sett hittil er dette en regel som nesten ikke har unntak. Hvor trist det enn er.

Jeg trekker denne lærdommen: Man må tenke seg veldig godt om før man gifter seg. Det er vel en regel både muslimer og ikke-muslimer kan slutte seg til;)

Jeg tror dog det vil bli bedre når neste generasjon muslimske menn begyner å gifte seg med norske kvinner.

Andre tanker?

———-

Oppdatering: Signaturen Trude forteller i kommentarfeltet at hun, en konvertitt som er gift med en somalisk mann, har opplevd å få mer respekt hos han enn hun hadde møtt hos noen andre. Og at hun har konvertitt-venninner med samme erfaring. Så det finnes heldigvis slike historier også:)

Henteekteskapenes mørke side

Gjennom arbeidet med dette prosjektet har jeg møtt noen skjebner som virkelig har gått inn på meg. Noe slikt opplevde jeg forrige uke, da jeg traff en pakistansk jente som for tre år siden kom seg ut av destruktivt ekteskap. Hun ble «hentet» hit som kone da hun var 17. Hun oppdaget raskt at mannen ikke var den hun hadde håpet på: Han holdt henne nesten som fange i huset.

– I seks år fikk jeg nesten ikke lov til å gå ut. De få gangene jeg prøvde å heve stemmen og si at jeg ville bevege meg friere så slo han meg. Derfor aksepterte jeg bare at livet var sånn, og prøvde å holde ut. Slik unngikk jeg bråk hjemme.

Når jeg pratet med henne nå var hun fortsatt preget av det hun hadde opplevd. Hun var usikker, hadde et flakkende blikk, så seg engstelig omkring. Det var som om hun trodde at mannen ville dukke opp hvert øyeblikk.

– Jeg kom meg til slutt ut av det, og havnet på et krisesenter. Nå bygger jeg opp livet på nytt.

————

I kronikken om integrering som jeg publiserte tidligere denne uka skrev jeg blant annet om henteekteskapene. Fra folk som jobber på krisesenter har jeg hørt mange slike historier. Kvinner som blir hentet hit for ekteskap, og som havner i et sant helvete av kontroll, vold og misbruk.

Historiene fra krisesentrene er selvfølgelig de ekstreme tilfellene. Mange henteekteskap fungerer også godt. Og det finnes selvfølgelig masse eksempler på «norske» kjærlighets-ekteskap som ender i vold og fortvilelse (de siste tallene jeg så på dette var at 10 prosent av alle kvinner i Norge har opplevd alvorlig vold fra partneren sin, som å få dunket hodet i gulvet e.l. Det er dramatisk mange).

Men: Det er likevel liten tvil om at fenomenet «henteekteskap» er noe som legger til rette for denne type misbruk. Noen av de som blir hentet hit har ikke noe nettverk, kan ikke språket, og vet ikke hva de skal gjøre hvis de opplever vold. Men dreier det seg om islam?

———

Den pakistanske jenta jeg pratet med fortalte at eks-mannen hadde brukt islamske argumenter.

– En kvinne må lyde sin mann. Tenk at Allah har gitt meg en så ulydig kone som deg! Å, jeg ulykkelige!

Hun mente selv at mannen ikke var en god muslim, fordi ingen mann hadde rett til å behandle kona si slik. Men likefullt følte mannen at han hadde støtte i religionen for å styre over kona.

Jeg nevnte dette for en av dem jeg kjenner som har jobbet på krisesenter. Hun mente at det ikke dreide seg om islam.

– Nei, alle vet egentlig at dette ikke er lov. Mennene også. De vet at de ikke har rett til å gjøre den type ting. Ingen moskeer støtter den slags holdninger eller den type handlinger. Så mennene det gjelder holder det gjerne skjult for moskeen.

———-

Samtidig er jeg ikke helt sikker på om vi her kan avskrive koblingen til noen tolkninger av islam. Det er liten tvil om at en muslimsk mann som fulgte sin religion fullt ut aldri ville behandlet en kone på denne måten. Slikt sett kan man si at dette er «mot islam».

Men: I tradisjonell islam – akkurat som i tradisjonell kristendom – skal mannen være kvinnens «forvalter». På arabisk heter det «qawwam». Det innebærer at mannen får makt over kvinnen. Og med makt følger muligheten for maktmisbruk. Jeg tror at forvalter-teologien i islam gjør det lettere for menn å forsvare denne type handlinger, selv om de egentlig vet at de bryter med mange av de islamske påbudene.

Derfor har også en del muslimer i nyere tid ment at man kan forstå koran-verset om «qawwam» på nye måter, som sikrer større maktbalanse mellom kjønnene (men den tekniske teologiske debatten her er jeg ikke inne i).

———–

Spørsmål: Tror dere det er mulig å ha en teologi som sier at mannen skal være kvinnens forvalter, uten at det fører til misbruk?

(ok, det var et ledende spørsmål, jeg innser det:)

Leserinnlegg i Vårt Land

Jeg har på trykk et leserinnlegg i dagens Vårt Land, i forbindelse med debatten de arrangerer på torsdag. Legger det ut her også! (dette blir mye på en gang, men det ligger også ute på debatt-siden til Vårt Land på nettet – verdidebatt.no, her). Dette er jo ikke så langt, men det er vel en slags foreløpig oppsummering av erfaringene jeg har gjort meg hittil, med tanke på torsdagens debatt. Kommentarer?

——–

DEN MUSLIMSKE FARE?

– Det står jo i Koranen. Muslimer må drepe alle kristne.

 Jeg pratet med en kristen kompis om bokprosjektet jeg hadde begynt på. Jeg skulle henge en del i muslimske miljøer og bo hos en muslimsk familie. Målet var å finne ut om det var grunn til å frykte islam og muslimsk innvandring, slik mange var begynt å gjøre. Kompisen min var ikke i tvil.

– Det kan jo være du treffer en og annen hyggelig muslim. Men de tar neppe Koranen på alvor, sa han.

Bokprosjektet er fortsatt ikke ferdig. Men jeg vet mer enn jeg gjorde da jeg begynte. Og nå har Vårt Land bedt meg om å være med i en debatt der temaet er «truer islam Norsk kultur?». Her er noen av erfaringene jeg har gjort meg.

————–

Muslimer, ikke islam. For det første: Spørsmålet vi bør stille er ikke om «islam» truer Norge. Spørsmålet er om muslimer truer Norge. Det finnes nemlig ikke noe abstrakt islam. Islam blir til i livet til muslimer – hos lærde og vanlige folk, hos menn og kvinner, hos pakistanere og marokkkanere, hos unge og gamle. Og islam tolkes på mange forskjellige måter. Jeg har møtt fundamentalister som mener at kvinner helst ikke skal forlate hjemmet. Men jeg har også møtt mange feministiske studenter som tolker Koranen på måter som er fullt kompatible med moderne likestilling. Jeg håper derfor at vi kan slutte å diskutere et abstrakt «islam» og løsrevne koranvers, og heller prate om og med de muslimene som faktisk er her.

Vil ikke ta over. Den andre tingen jeg vil slå fast – og her har jeg blitt veldig sikker – er at muslimene i Norge ikke ønsker å «ta over». Jeg har pratet med ganske mange muslimer etter hvert, både vanlige folk og ledere, og jeg har ennå ikke møtt en eneste som går med skjulte planer om noen islamsk revolusjon i Norge. De fleste er veldig glade i den norske modellen, med demokrati og velferdsstat, og det blir ofte sagt at Norge ligger nærmere det islamske idealet enn de fleste muslimske land.

—————

Problemer innad i miljøene. Men i løp av arbeidet har jeg også innsett at det finnes problemer innad i minoritetsmiljøene. Det er en del vold mot kvinner og barn. Dessuten er sosial kontroll et problem, men på ulike måter for gutter og jenter. Jenter opplever for mye sosial kontroll, og mange har mindre bevegelsesfrihet enn guttene. På den annen side er det paradoksalt nok mange gutter som opplever for lite sosial kontroll. Mange får lov til å gjøre akkurat det de vil, noe som har gjort at en svært høy andel av minoritetsguttene ikke fullfører videregående. Dermed vil de slite med å få jobb, noe som kan føre til at en del av dem føler seg på siden av det norske samfunnet.

Spørsmålet er om dette er et problem for Norge, eller i Norge? Er det noe som truer hele det norske samfunnet? Eller er det utfordringer som vi kan håndtere og leve med – på linje med andre utfordringer som alkoholproblemer eller fattigdom? Jeg tror at det er problemer i Norge, altså at det ikke truer Norge som land. Og problemene dreier seg ikke om hva som blir forkynt i norske moskeer, som tvert i mot oppfordrer til å ta utdanning og arbeid.

Utfordringene dreier seg heller om økonomi, utdanning, arbeid og sosial klasse, og om møtet mellom tradisjonelle kulturer og moderne norsk kultur.

————–

 Forskjellige. Så da kompisen min hevdet at muslimer er forpliktet til å drepe alle kristne, ga jeg et enkelt svar.

– Jeg har ikke møtt noen muslimer som tolker Koranen på den måten. Vi kristne er ganske forskjellige, og tolker Bibelen på ulike måter, ikke sant? Muslimene er like forskjellige. Men er det noe de norske muslimene har felles så er det at de ikke går med hemmelige planer om å ta over.

Mitt møte med muftien

Den siste måneden har Rabita-moskeen i Oslo hatt viktig besøk. Sheikh Essam Tallima er en ordentlig mufti. Det vil si en islamsk lærd som har rett til å uttale som islamsk lære, slik at andre muslimer kan se på det han sier som god islamsk teologi.

Det finnes mange muslimske ledere i Norge, både imamer og andre. Men ingen av dem har status som mufti. Så hvis de uttaler seg om noe kan det gjerne påvirke andre muslimer, men det får ikke status som rett islamsk lære av den grunn. Ikke bare er Sheikh Essam mufti, han var i mange år sekretær for Yusuf Qaradawi, sannsynligvis den mest innflytelsesrike muslimske lærde i dag. Qaradawi regnes som relativt liberal og moderat i den muslimske verden, men han er kontroversiell i Vesten.

På mandag fikk jeg lov til å møte sheikh Essam, før han dro tilbake til Qatar der han jobber som teologisk lærd på universitetet. På grunn av alt jeg hadde hørt om hans tidligere sjef Qaradawi var jeg spent. Og jeg hadde bestemt meg: Jeg ville stille alle de vanskelige spørsmålene. Vi pratet dels på stotrende arabisk (altså stotrende hos meg, ikke hos ham), og dels ved hjelp av tolk. Her er noe av det vi snakket om. Og jeg ble overrasket: Sheikh Essam var glassklar på at kvinner og menn skal behandles likt, og at islam sikrer full frihet for alle. (denne teksten er litt lengre enn vanlig, håper at dere lesere holder ut!)

Kvinner og menn
– I mange muslimske miljøer i Norge gjelder forskjellige regler for gutter og jenter. Guttene får lov til mange ting som jentene ikke får lov til. Hva tenker du om det?
– Det er feil i følge islam. Det som er galt er galt uansett, enten det er en kvinne eller mann det gjelder. Her er det ingen forskjell. Derfor må man kreve akkurat det samme av gutter som man krever av jenter. Gutter og jenter må behandles likt.
– Hva tenker du om kvinnens posisjon i muslimske land?
– Den tradisjonelle kulturen i arabiske land har hatt et galt syn på kvinnen. Kvinnen har rett til å jobbe og delta i samfunnet på lik linje med menn. Samtidig støtter ikke islam den seksuelle løssluppenheten i Vesten, der man kan ha sex og få barn utenfor ekteskap. Islam tilbyr en middelvei. Fulle rettigheter for kvinnen, men et annet syn på sex og familie.

Vold mot kvinner
– Det er et koranvers som sier at menn kan slå kvinner. Hva mener du om det?
– Nei, det er ikke tillatt i islam å slå kvinner. Det arabiske ordet som blir brukt i det verset – daraba – kan ha ulike betydninger. Her betyr det ikke å «slå», men å holde seg unna sengen. Det betyr at man kan holde seg unna sengen og ikke ligge sammen, dersom man har en uenighet med kona si. Dessuten vet vi at profeten Muhammed, fred være med ham, aldri slo en kvinne. Vi muslimer må følge hans eksempel. Derfor er vold mot kvinner ikke tillatt.
– Noen muslimer mener at man kan slå med en «mishwaq» – en liten pinne?
– Profeten sa en gang at han var redd for straff fra Allah dersom han noen gang skulle slå med en mishwaq. Det viser at å slå med mishwaq også er noe som er mot Allahs vilje.

Frafall fra islam
– I følge tradisjonell lære har det vært forbudt for muslimer å konvertere fra islam til en annen religion, for eksempel kristendommen. Hva tenker du om det?
– Det er ikke noe problem å konvertere bort fra islam, for dem som ønsker det. Det skal ikke være noen tvang i religionen, står det i Koranen. Hvis noen ønsker å bli kristne har de full rett til det.

Demokrati og frihet
– Hva er det viktigste politiske målet for deg i Midtøsten?
– Det er at vi skal få større frihet! De fleste landene i Midtøsten er diktaturer, og vi har ikke rett til å si det vi vil om verken politikk eller religion. Det aller viktigste er at vi får frie og demokratiske valg, og at resultatet blir respektert. Fortell gjerne det til din egen regjering: Dere prater om demokrati, men hva skjer når vi avholder et valg, slik som i Palestina da Hamas vant? Da boikotter dere! Og Vesten støtter mange av diktaturene i regionen, slik som i Egypt og Saudi-Arabia. Det vi ønsker i Midtøsten er frihet og demokrati. Dessverre får vi ikke noe støtte til det fra Vesten.
– Er demokrati forenelig med shariah, den islamske loven?
– Ja, selvfølgelig! Det aller viktigste målet for de fleste aktive muslimene i Midtøsten er å få innført demokratiske valg.

Synet på Vesten
– Hvordan ser vanlige folk i Midtøsten på Norge og Europa for tiden?
– Det er to ting folk umiddelbart tenker på. Forbudet mot minareter i Sveits, og karikaturene mot profeten Muhammed. Det har gitt folk en følelse av at Vesten er mot islam og mot muslimer. Som sagt tenker også mange at Vesten er dobbeltmoralske når det gjelder demokrati. Dere prater mye om det og liker å fordømme oss for å være udemokratiske, men dere gjør ingenting for å hjelpe oss. I Palestina har den vestlige reaksjonen på valgseieren til Hamas for eksempel ødelagt for demokratiet.
– Hvis Norge som stat skal hjelpe folk i Midtøsten, hva er det viktigste vi kan gjøre?
– Enkelt og greit: Støtte demokratiske valg, og respektere resultatene. Det er det vi drømmer om.

—————-

Jeg ble overrasket da jeg hørte alt dette fra muftiens munn – en respektert lærd og altså tidligere sekretær for Qaradawi. Hva tenker dere lesere?

– Det er de ikke-religiøse gutta som er verst

Etter at jeg begynte med dette prosjektet har jeg fått avkreftet mange fordommer om muslimer. Men noen fordommer har jeg også fått bekreftet… Vel, om ikke bekreftet 100%, så har jeg i hvert fall sett at det er et visst grunnlag for dem.

Blant annet har jeg sett at det faktisk gjelder forskjellige regler for gutter og jenter i mange minoritetsmiljøer – og ofte da miljøer som er dominert av muslimer. Gutter får lov til mange ting som jentene ikke får lov til. Mange av jentene jeg har snakket med er ikke så happy for det.

Men jeg har oppdaget en ting som virkelig har overrasket meg: Det er en utbredt oppfatning at de gutta som er aktivt praktiserende muslimer er MER åpne og liberale overfor hva jenter får lov til enn de ikke-praktiserende gutta. Det hørte jeg senest for et par dager siden, da jeg traff en ung pakistansk jente:

– Altså, det er de ikke-religiøse gutta som er verst. De skal gjerne ut for å feste og treffe norske jenter, samtidig som de prøver å kontrollere søstrene sine, sa hun.

Mens de som var aktivt praktiserende muslimer var annerledes.

– De er mest opptatt av sin egen moral, og hvordan de selv kan være gode muslimer. De er strengere overfor seg selv og mindre strenge overfor andre, sa hun.

Og DETTE brøt virkelig med hva jeg trodde før jeg begynte å jobbe med dette: Som en relativt sekulær nordmann som hadde lest mye i media om islam og kvinner, ville jeg nok heller trodd at de mest religiøse var mer kvinneundertrykkende enn de ikke-religiøse. Men i følge mange av de jeg har pratet med er det altså helt omvendt.

Noen av dere lesere som har erfaringer med dette? 🙂

Moralkontroll på Grønland?

Aftenposten har en interessant artikkel i dag som jeg vil anbefale alle å lese. Den handler om «moralpolitiet» på Grønland. De har intervjuet noen jenter og homofile, som har har hatt negative erfaringer med at de blir hindret i å gå kledd som de vil, eller i å få lov til å være åpne homofile.

Jeg synes artikkelen er spennende. Unntaket er sitatet Aftenposten valgte å slå opp som forside-tittel: «Grønland mer muslimsk enn Marokko». Det er en tullete ting å si, og det er rart at Aftenposten bruker nettopp DET på forsiden: Muslimer er da virkelige ikke én enhetlig gruppe, og det er ikke bare én måte å være muslim på (ok, alle dere muslimer er kanskje ikke enig i det, men jeg synes nå det:). Grønland er – eventuelt – muslimsk på en annen måte enn Marokko, akkurat som Stovner er muslimsk på en annen måte enn Grønland og Rabita er muslimsk på en annen måte enn Islamic Cultural Centre, og Malaysia er muslimsk på en annen måte enn Saudi-Arabia.

Men det som står i resten av artikkelen er interessant. Jeg har hørt sånne historier før, men trodde ikke at det var et så stort fenomen som Aftenposten hevder…

Vil veldig gjerne høre om noen har hatt erfaringer med dette! Har du selv opplevd negative oppmerksomhet på Grønland? Eller har du selv påpekt at en jente ikke kler seg godt nok? Skriv gjerne i kommentarfeltet (med eller uten navn), eller send meg mail (olavelg@gmail.com). (og det er ikke noe farlig altså – publiserer ingen ting uten godjennelse!)

———————

Oppdatering: Senaid Kobilica, leder i Islamsk Råd, tar tydelig avstand fra det å operere som «moralpoliti». Er også en interessant artikkel om saken i nettmagasinet Xplosiv. I følge Xplosiv er denne virksomheten særlig utbredt i spesielle miljøer, men ikke i andre. Hvilke miljøer kan det dreie seg om, tror dere?

———————

Oppdatering2: Hadia Tajik skriver fornuftig om dette i Aftenposten. Det jeg liker med innlegget hennes er at hun trekker koblinger til forhold i norske bygder, og ikke gjør det til en forenklet konflikt mellom «islam» og «norske verdier».

Så mange kvinner

«Det finns så mange kvinner, og så alt for liten tid», synger Jan Eggum i en ironisk sang.

Av en eller annen grunn tenkte jeg på den sangen i går. Igjen var jeg på et arrangement i moskeen jeg henger i. Og som vanlig: En klar majoritet av de som kom dit var kvinner. Med hijab, uten hijab, eldre, yngre. Noen menn også. Men ikke mange. Og en av de yngre jentene sa det til meg, ironisk:

– Så islam undertrykker kvinner, liksom? Bare se her! Vi er jo nesten bare kvinner som henger her! Skulle vi liksom støtte så mye opp en religion som undertrykker oss?

Dette fenomenet – at de religiøse aktivitetene tiltrekker kvinner mer enn menn – er noe jeg kjenner igjen fra min egen kristne oppvekst. Kirker, bedehus, menigheter – de fylles opp av kvinnene. (slik sett er det et lite mirakel at jeg klarte å komme meg gjennom stort sett hele tenåringstiden i de kristne miljøene uten å få kjæreste . men det var en degresjon 😉

Og denne jenta fortsatte.

– Problemet er ikke islam i seg selv, men kulturen i en del muslimske miljøer. Det er ikke tvil om at den kan være kvinneundertrykkende.

Om jeg skal gjøre en personlig tolkning blir det slik: Mange muslimske jenter i Norge lever i miljøer som i større eller mindre grad hindrer dem i å utfolde seg i like stor grad som menn. Dette er en generalisering, selvfølgelig, og slikt sett noe man skal passe seg for. Men det er nok noe i det. Og faktisk: I denne kulturen blir moskeen et frirom, der jenter får lov til å engasjere seg og være med. Der kan de få innflytelse og makt. Og slik fungerer den kanskje som en arena for kvinnefrigjøring? Kanskje. Hva tror dere?

———————————

Oppdatering: Et spørsmål til dere som kan dette med blogg (og/eller wordpress). Hvordan får man til automatisk «pinging» av bloggene sine? Jeg har prøvd å melde meg inn på blogg-tjenester, og der får jeg bare utdelt en kode jeg skal legge inn i «bloggmalen» så skal det visstnok gå av seg selv. Hva er en bloggmal? Hvor finner jeg den? Hva gjør jeg? Hjelp! 😉